Associazione Calcio Milan er enitalienskfotballklubb fraMilano som spiller iSerie A. Milan er en av verdens mest suksessfulle klubber. De har vunnetMesterligaen hele syv ganger – sist i2007 –, og har 19 Serie A-titler så langt i klubbens historie. BareReal Madrid har flere mesterligatroféer, mensJuventus er den eneste klubben i Italia som har vunnet flerescudetti (italienske ligamesterskap). Laget spiller sine hjemmekamper påSan Siro, et stadion de deler med byrivaleneInter.
Milan ble stiftet i 1899 av engelskmannenAlfred Edwards, og som en anerkjennelse av klubbens opprinnelse har laget beholdt den engelske stavemåten av navnet, altså «Milan» i stedet for «Milano».
I de tidligste årene var klubben kjent som Milan Cricket and Football Club, et navn som i 1919 ble forandret til Milan Football Club. I 1938 tvangMussolinis fascistregime gjennom nok et navnebytte, til Associazione Calcio Milano, et navn som igjen ble forandret rett etter annen verdenskrig, selv om den første delen av navnet ble beholdt. I dag er derfor klubbens fulle navn Associazione Calcio Milan.
På tiden da Milan ble stiftet var ikke fotball en spesielt populær idrett i Italia, og klubben ble derfor også skapt for å promotere fotballsporten i landet, samtidig som stifternes hovedfokus på den tiden var cricket.
Den nye klubben registrerte seg hos det italienske fotballforbundet, og for å ta del i det nasjonale mesterskapet var det nødvendig å finne en bane for hjemmekamper. Stedet ble funnet, og er samme sted som Stazione Centrale di Milano, Milanos imponerende jernbanestasjon, ligger i dag.
Milan vant sitt første trofé allerede året etter stiftelsen, Medaglia del Re (Kongens medalje). Flere gode år fulgte, og Milan vant det italienske mesterskapet i 1901, 1906 og 1907. Dermed ble Milan også laget som brøtGenoa CFCs seiersrekke, ettersom genoveserne hadde vunnet alle de italienske mesterskapene fram til 1901.
I 1908 førte uenighet mellom klubbens medlemmer angående det store antallet italienere i Milan til stiftelsen avF.C. Internazionale, en ny klubb som var mer åpen for utenlandske spillere.
Etter den tidlige suksessen gikk Milan inn i en tørkeperiode, og vant bare ett trofé mellom 1916, da de vant la Coppa Federale (den føderale cupen) i Italia, et slags nasjonalt mesterskap som ble spilt i årene under første verdenskrig, og 1951. Seieren i Coppa Federale har dog aldri blitt anerkjent som et fullverdig italiensk mesterskap.
I etterkrigstiden var Milan blant de absolutte topplagene i Italia, og vant sitt fjerde Scudetto i 1951, det første siden 1907. Dette Milan-laget, også kjent som Il Grande Milan, hadde spillere som den kjente svenske trioen Gre-No-Li (bestående avGunnar Gren,Gunnar Nordahl ogNils Liedholm), i tillegg til spillere somLorenzo Buffon – en slektning avGianluigi Buffon,Cesare Maldini og Carlo Annovazzi.
Etter Scudettoet i 1951 vant Milan Serie A tre ganger til i løpet av 50-tallet; 1955, 1957 og 1959. Lagets laveste plassering mellom 1948 og 1957 var en tredjeplass i Serie A.
Forøvrig kom den mest imponerende enkeltseieren i denne tidsperioden i en kamp mot Juventus i 1950, da Milan slo rivalene fraTorino 7-1 etter blant annet et hat trick avGunnar Nordahl.
50-tallet var også en god periode for klubben, som da ble trent av legendenNereo Rocco, også kjent som skaperen av det beryktede catenaccio-systemet. Milan vant Serie A i 1961/62, og ble året etter det første italienske laget som vant serievinnercupen, senere kjent som Mesterligaen, etter å ha slåttBenfica 2-1 påWembley Stadium iLondon. Kaptein på dette laget varCesare Maldini, far til den senere Milan-legendenPaolo Maldini, og laget besto ellers av berømte spillere som f.eks.José Altafini ogGianni Rivera.
Allikevel vant Milan færre troféer på 60-tallet enn man skulle tro, mye grunnet byrivaleneInters sterke lag på samme tid. Det neste ligamesterskapet ble vunnet i 1967/68 takket værePierino Parti, som var toppscorer i Serie A den sesongen, og i 1968 vant laget også Cupvinnercupen for første gang, etter to scoringer avKurt Hamrin i finalen motHamburger SV.
Den følgende sesongen vant Milan nok en mesterligatittel, denne gangen etter å ha slåttAFC Ajax 4-1 i finalen, og samme år vant de den interkontinentale cupen ved å slåEstudiantes de la Plata over to dramatiske finalekamper som endte 3-0 og 1-2.
På 70-tallet vant Milan tre italienske cupmesterskap og klubbens andre Cupvinnercup; dog var klubbens egentlige mål det tiende scudettoet, hvilket ville gi laget sin første Stella (stjerne) over klubblogoen på de rød-svarte trøyene. Dette målet ble nesten nådd i 1972/73, men håpet endte med et nederlag forHellas Verona FC på sesongens siste dag.
Milan måtte vente så lenge som til 1978/79 på det tiende scudettoet, da et lag ledet av kaptein Gianni Rivera ledet klubben til nok en ligatriumf. Rivera la opp etter denne sesongen, til stor sorg for Milans supportere.
Etter 1979/80-sesongen ble Milan tvangsflyttet ned tilSerie B sammen medS.S. Lazio etter en kampfiksingsskandale som involverte to spillere og klubbpresident Felice Colombo. Milan rykket rett opp igjen sesongen etter, men slet kraftig i Serie A den påfølgende sesongen, og nok et nedrykk var et faktum.Dråpen som nesten fikk begeret til å renne over, og Milan til å gå konkurs, var at Giuseppe Farina, som var president i klubben fra 1982 til 1986, rømte til Sør-Afrika med store deler av klubbens pengebeholdning etter å ha kommet i vanskeligheter med Italias påtalemyndigheter.
I 1986 ble Milan kjøpt opp av den milanesiske forretningsmannenSilvio Berlusconi, som hadde det mål for øye å gjøre Milan til verdens beste lag. Han hentet inn treneren Arrigo Sacchi, sammen med de nederlandske stjernespillerneMarco van Basten,Frank Rijkaard ogRuud Gullit, i tillegg til italienske spillere somRoberto Donadoni,Carlo Ancelotti ogGiovanni Galli. Milan hadde fra før av spillere somFranco Baresi og det unge forsvarstalentet Paolo Maldini i klubben, og grunnlaget ble lagt for det som skulle bli klubbens mest suksessfulle æra gjennom alle tider.
Fansen måtte ikke vente lenge på suksess: Allerede i 1987/88 vant Milan Serie A igjen, og den følgende sesongen vant klubben sin tredje Serievinnercup-tittel etter å ha slåttSteaua București 4-0 i finalen iBarcelona, i tillegg til en ny seier i den Interkontinentale cupen etter en 1-0-seier mot National de Medellin i finalen.
Laget vant Serievinnercupen igjen den følgende sesongen med en 1-0-seier mot Benfica i finalen, og var i perioden mellom 1988 og 1996 sannsynligvis det beste fotballaget i verden, først under Sacchi og deretter underFabio Capello.Capellos Milan ble kjent som Gli Invincibili (de uovervinnelige), og satt en nærmest uslåelig rekord da de mellom 1991 og 1992 spilte 58 kamper på rad uten å tape. Mye av grunnen til dette var den fantastiske backrekka, anført av Franco Baresi,Alessandro Costacurta og Paolo Maldini.
Milan vant i denne perioden Serie A tre ganger på rad mellom 1992 og 1994, og spilte i Mesterligafinalen tre år på rad, fra 1993 til 1995. I 1993 ble de slått av Olympique Marseille i en omstridt finale, i 1994 vant Milan 4-0 motBarcelona i det som kanskje er klubbens beste kamp gjennom alle tider, før laget tapte nok en finale 0-1 mot Ajax i 1995.nok et ligamesterskap ble vunnet i 1995/96, da laget hadde stjernespillere somRoberto Baggio ogZvonimir Boban.
Fabio Capello forlot Milan i 1996, og klubben hentet da innOscar Washington Tabarez som ny trener. Laget slet med å spille under den nye treneren, og klubbledelsen hentet til slutt tilbakeArrigo Sacchi som trener. Dette ble ikke noen større suksess, og Milan endte til slutt på en sjokkerende ellevteplass i Serie A. Det ble ikke noe bedre sesongen etter, selv om ledelsen da byttet ut Sacchi med Capello. Laget ble slått 1-6 av Juventus på hjemmebane og kom på tiendeplass i Serie A. Dette var uakseptabelt for en klubb som Milan, og Capello måtte forlate Milan for andre gang i karrieren.
Neste sesong kom trenerenAlberto Zaccheroni til klubben, sammen med spillere somOliver Bierhoff ogThomas Helveg. Zaccheroni førte Milan til et sekstende ligamesterskap i 1998/99, kanskje det mest overraskende i klubbens historie, ettersom de lå bak Lazio på tabellen inntil det bare var et par kamper igjen på tabellen, og aldri var regnet blant favorittene til ligatittelen.
Resten av årene med Zaccheroni var uten de store suksessene, og det var ikke før i 2002/03, med lagets nye trener Carlo Ancelotti ved roret, at Milan fikk smake suksess igjen. Laget var kraftig forsterket de senere årene med blant annet spillere somFilippo Inzaghi, Alessandro Nesta,Rui Costa, Andrea Pirlo og Clarence Seedorf, og denne sesongen vant Milan Mesterligaen for sjette gang, etter å ha slått erkerivalene Juventus på straffespark i finalen. Denne finalen ble forøvrig spilt påOld Trafford iManchester, og Paolo Maldini var kaptein for laget, 40 år etter at hans far Cesare løftet det samme troféet på Wembley i London. Samme sesong vant Milan den italienske cupen, og laget kom også på tredjeplass i Serie A.
Fansen feirer ligamesterskapet våren 2004
Den neste sommeren kjøpte Milan inn et ukjent brasiliansk stjerneskudd ved navnKaká, en spiller som skulle vise seg å bli særdeles viktig den kommende sesongen, da Milan vant klubbens søttende Serie A-tittel. Alt var allikevel ikke bra denne sesongen, for etter først å ha slåttDeportivo de La Coruña 4-1 på San Siro, klarte laget å tape 0-4 i returoppgjøret iSpania og dermed ryke ut av Mesterligaen allerede i kvartfinalen.
Neste sesong ble en gedigen skuffelse for Milan, som mistet både Serie A- og Mesterligatitlene på målstreken. I Serie A lå de likt medJuventus bare et par kamper før sesongen var slutt, bare for å gå på et ydmykende 0-1-tap på hjemmebane mot nettopp Juventus i en av de siste kampene det året.Enda verre skulle det bli i Mesterligafinalen den samme våren, da Milan ledet 3-0 til pause mot Liverpool, bare for å miste hele ledelsen i andreomgang. Kampen gikk til slutt til straffesparkkonkurranse, hvor Milan tapte 3-2.
Den følgende sesongen ble nok en skuffelse, selv om Milan bekreftet sin posisjon som det sterkeste laget i Europa etter årtusenskiftet ved å slåBayern München i 16-delsfinalene i Mesterligaen. Dermed var Milan den eneste klubben i Europa som deltok i kvartfinalene i turneringen i hver sesong mellom 2002/03 og 2005/06. Allikevel ble laget slått ut avFC Barcelona i semifinalene, og kom igjen på andreplass i Serie A.
Milans startoppstilling mot Liverpool i Mesterligafinalen 23. mai 2007
Milan var en av klubbene involvert iCalciopoli-skandalen i2006, men slapp i motsetning til rivalene Juventus unna tvangsnedrykk til Serie B. Milans straff var i utgangspunktet 44 poeng trukket fra lagets samlede poengsum i Serie A 2005/06, hvilket ville bety at klubben ikke fikk delta iMesterligaen, og at laget måtte starte Serie A 2006/07 med −15 poeng.Gjennom anker ble denne straffen redusert til 30 poeng trukket fra for sesongen 2005/06, og at laget startet 2006/07-sesongen med −8 poeng. VisepresidentAdriano Galliani ble i utgangspunktet utestengt fra all fotball i et år, men denne straffen ble senere redusert, og han kunne derfor ta opp igjen sine offisielle aktiviteter i Milan 23. desember 2006.
Hovedårsaken til Milans straff var påstander om at Galliani ved et par anledninger skulle ha instruert en klubbansatt til å gjøre avtaler med dommerforeningens sekretær Manfredi Martino om utvelgelsen av dommere til Milans kamper. Bevisene som forelå for dette var relativt tynne, og i motsetning til de andre involverte klubbene var det snakk om et par enkeltkamper, ikke et organisert system. Dermed var Milans straff også den mildeste.
Rent sportslig slet laget lenge med formen i 2006/7-sesongen, og den endelige plasseringen i Serie A ble en skuffende fjerdeplass, 36 poeng bak Inter, som ble ligamestere. Spillet i Mesterligaen var desto bedre, og etter en imponerende vårsesong som inkluderte seiere over blant annet Bayern München og Manchester United, vant Milan den gjeveste europacupen for syvende gang i klubbens historie. I finalen slo deLiverpool 2-1, og fikk dermed revansje for det forsmedelige nederlaget iIstanbul to år tidligere.
Milan gjorde få nevneverdige innkjøp sommeren 2007, og det var bare to kvalitetsspillere som kom til klubben: Den tidligere Juventus-spillerenEmerson, som kom fraReal Madrid, og stortalentetAlexandre Pato, som grunnet aldersbestemmelser for spillere fra land utenfor EU ikke var klar for spill før i januar. Klubben fikk en hel del kritikk for sin labre innsats på overgangsmarkedet, men den 31. august befestet Milan sin posisjon som Europas beste lag ved å slå UEFA-cupvinnerneSevilla 3-1 i finalen i den europeiske supercupen.
I desember 2007 vant Milan FIFAs VM for klubblag i Japan, etter først å ha slått Urawa Reds fra Japan 1-0 i semifinalen, og deretter argentinskeBoca Juniors 4-2 i finalen. Milan ble dermed den første europeiske klubben til å vinne VM for klubblag, selv om de også har vunnet turneringens forgjenger, den interkontinentale cupen, tre ganger på i alt sju forsøk.
2007/2008 sesongen ble en stor skuffelse for Milan iSerie A, laget havnet på 5.-plass bakFiorentina, og fikk dermed ikke Mesterligaplass for det kommende året. Milan tapte motArsenal i åttedelsfinalen i Mesterligaen, etter 0-0, borte påEmirates Stadium iLondon, og et 2-0 tap hjemme på San Siro.
Målet for 2008-09-sesongen ble å vinne klubbens 18.scudetto, samtUEFA-cupen. Milans president,Adriano Galliani uttalte at noen spillere ville forsvinne, og at klubben ville hente inn 7-8 nye spillere.
Det ble allikevel nok en skuffende sesong for Milan, da de røk ut i kvartfinalen av UEFA-cupen mot de senere vinnerneWerder Bremen, og havnet langt bak mesterneInter i ligaen. Milan-legendenPaolo Maldini la også opp etter sesongen, mens trenerCarlo Ancelotti fikk sparken.
På grunn av et stort budsjettunderskuff ble Milan sommeren 2009 nødt til å selge den brasilianske superstjernenKaká til Real Madrid for 64.5 millioner euro.Leonardo, som hadde hatt en administrativ rolle i klubben fram til da, ble ansatt som trener, og det ble ikke gjort noen større investeringer i en spillertropp som på dette tidspunktet var preget av høy snittalder.
Laget presterte lenge dårlig i Serie A, men kom i form utover på senvinteren, og lå på ett tidspunkt bare to poeng bak Inter, som til slutt vant ligaen det året, 12 poeng foran Milan. Milan sloReal Madrid borte i gruppespillet i Mesterligaen, men røk ut i første utslagsrunde etter to tap motManchester United. Resultatene var ikke gode nok for klubbeier Silvio Berlusconi, som var i en åpen mediakonflikt med trenerLeonardo. Leonardo valgte til slutt å gå av som trener.
Sommeren 2010 var bekymringen stor blant Milans fans, som så en klubb i forfall, samtidig som byrivalene Inter nettopp hadde blitt trippelmestere ved å vinne Serie A, Coppa Italia og Mesterligaen. Milan og Berlusconi svarte på disse bekymringene ved å gjøre en rekke forandringer i laget.Massimiliano Allegri, en dyktig ung trener som overraskende hadde fått sparken av Cagliari tidligere samme år for å ha snakket med andre klubber, ble etter litt om og men ansatt. Milan gjorde også flere investeringer på overgangsmarkedet, der de viktigste signeringene varZlatan Ibrahimovic fraFC Barcelona,Robinho fraManchester City ogKevin-Prince Boateng fraPortsmouth viaGenoa CFC. Dette var viktige signeringer som ga fansen og resten av spillerne troen på at det dette året skulle være mulig å utfordre Inter om Serie A-kronen.
Etter en litt vanskelig start fikk Milan utpå høsten opp tempoet i Serie A, anført av en ustoppelig Zlatan Ibrahimovic. Ved halvspilt sesong ledet de ligaen, og valgte i tillegg å hente inn spillerneMark van Bommel ogAntonio Cassano for å forsterke troppen ytterligere. Milan gikk også greit videre fra gruppespillet i Mesterligaen, men røk ut i første utslagsrunde med 0-1 sammenlagt motTottenham Hotspurs i to kamper som var preget av skadekrisen Milan gjennomgikk på dette tidspunktet. Utover våren ledet Milan fremdeles serien, men sto i fare for å bli tatt igjen av et Inter som virkelig hadde fått opp dampen etter avsettelsen av trenerRafael Benitez og ansettelsen av Milans trener fra forrige sesong,Leonardo. Da lagene møttes til kamp 2. april 2011, lå Inter bare fem poeng bak Milan (ved halvspilt sesong lå de 16 poeng bak), og hadde bare tapt én kamp i ligaen siden jul, samtidig som Milan hadde avgitt fire poeng på sine siste to kamper, mot antatt svakere motstand.
Til tross for at mange mente Inter var favoritter i denne kampen, var det Milan som gikk ut og tok føringen i kampen gjennom en tidlig scoring avAlexandre Pato. Et stykke ut i andreomgang ble IntersChristian Chivu utvist etter å ha felt Pato, som hadde klar bane mot målet til Inter. Etter dette var det Milans kamp, og sluttresultatet ble 3-0, etter nok en scoring av Pato og et straffemål avAntonio Cassano.
Denne kampen skulle vise seg å bli avgjørende for Milans sesong, som vant fem kamper på rad etter dette, og kronet denne rekken med å spille 0-0 i en bortekamp mot Roma, noe som sikret dem klubbens 18. ligamesterskap, to runder før slutt. Dette var Milans første ligamesterskap siden 2003/04.Sommeren 2011 har klubbeier Berlusconi til tross for nok et budsjettunderskudd lovet store investeringer i laget, med mål om å bygge et Milan som igjen kan vinne Mesterligaen.
Trenger oppdatering: Denne sportsartikkelen er ikke oppdatert med ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia ved åoppdatere den. Mangler oppdateringer etter 2007.(oktober 2020)
Milans historie fremstilt kronologisk, fra starten i 1899 og foreløpig fram til 2007/2008.
1952-53 – Nr. 3 i Serie A – Taper finalen i den latinske cupen motStade de Reims
1953-54 – Nr. 3 i Serie A
1954-55 –Campione d'Italia(Seriemester) – Tredje runde i den latinske cupen
1955-56 – Nr. 2 i Serie A – Vinner avden latinske cupen- Semifinalist i Cupvinnercupen
1956-57 –Campione d'Italia(Seriemester) – tredje runde i den latinske cupen
1957-58 – Nr. 9 i Serie A – Taper finalen i Cupvinnercupen motReal Madrid – Deltar i Coppa Italia
1958-59 –Campione d'Italia(Seriemester) – Taper åttnedelsfinalen i Coppa Italia
1959-60 – Nr. 3 i Serie A – Taper åttenedelfinalen i Cupvinnercupen og første runde i Coppa Italia
1960-61 – Nr. 2 i Serie A – Taper åttnedelsfinalen i Coppa Italia
1961-62 –Campione d'Italia(Seriemester) – Taper andre runde i Coppa Italia og første runde iMessebycupen
1962-63 –Campione d'Europa(Europamester) – Nr. 3 i Serie A – Slått ut av Coppa Italia – Taper finalen i Coppa dell'Amicizia motGenoa
1963-64 – Nr. 3 i Serie A – Slått ut i kvartfinalen i Coppa Italia og Cupvinnercupen – Taper den inerkontinentale cupen motSantos etter ekstraomganger
1964-65 – Nr. 2 i Serie A – Slått ut i første runde av Coppa Italia og i Messebycupen
1965-66 – Nr. 7 i Serie A – Taper kvartfinalen i Coppa Italia og i åttedelsfinalen i Messebycupen, etter trekning
1966-67 – Nr. 8 i Serie A – Vinner avCoppa Italia – Eliminert i åttnedelsfinalen av Mitropa Cup
1967-68 –Campione d'Italia(Seriemester) – Vinner avCupvinnercupen – Taper finalen i Coppa Italia motTorino (to runders finale)
1968-69 –Campione d'Europa(Europamester) – Nr. 2 i Serie A – Taper kvartfinalen i Coppa Italia
1969-70 –Campione del Mondo(Verdensmester) – Nr. 4 i Serie A – Slått ut av Coppa Italia og i åttedelsfinalen i Cupvinnercupen
1970-71 – Nr. 2 i Serie A – Taper finalen i Coppa Italia motTorino
1971-72 – Nr. 2 i Serie A – Vinner avCoppa Italia – Semifinalist i UEFA-cupen
1972-73 – Nr. 2 i Serie A – Vinner avCupvinnerencupen ogCoppa Italia
1973-74 – Nr. 7 i Serie A – Eliminert i semifinalen i Coppa Italia – Taper finalen i UEFA Super Cup motAjax og finalen i Cupvinnercupen motMagdeburg
1974-75 – Nr. 5 i Serie A – Taper finalen i Coppa Italia motFiorentina
1975-76 – Nr. 3 i Serie A – Eliminert i semifinalen i Coppa Italia og i kvartfinalen av UEFA-cupen
1976-77 – Nr. 10 i Serie A – Vinner avCoppa Italia – Eliminert i åttnedelsfinalen av UEFA-cupen
1977-78 – Nr. 4 i Serie A – Taper semifinalen i Coppa Italia og i sekstenedelsfinalen i Cupvinnercupen
1978-79 –Campione d'Italia(Seriemester) – Eliminert i første runde av Coppa Italia og i åttedelsfinalen i UEFA-cupen
1979-80 – Nr. 3 i Serie A, rykker ned til Serie B på grunn av Totonero-skandalen – Taper kvartfinalen i Coppa Italia og i sekstenedelsfinalen av Cupvinnercupen
1980-81 – Nr. 1 i Serie B,Opprykk til Serie A – Utslått i første runde av Coppa Italia
1981-82 – Nr. 14 i Serie A, rykker ned til Serie B – Vinner avMitropa Cup – Utslått i første runde av Coppa Italia
1982-83 – Nr. 1 i Serie B,promosso in Serie A – Taper kvartfinalen i Coppa Italia
1983-84 – Nr. 6 i Serie A – Taper kvartfinalen i Coppa Italia
1984-85 – Nr. 5 i Serie A – Taper finalen i Coppa Italia motSampdoria
1985-86 – Nr. 7 i Serie A – Eliminert i åttedelsfinalen i Coppa Italia og i UEFA-cupen
1986-87 – Nr. 5 i Serie A – Eliminert i åttedelsfinalen i Coppa Italia
1987-88 –Campione d'Italia(Seriemester) – Taper åttedelsfinalen i Coppa Italia og i sekstenedelsfinalen i UEFA-cupen
1988-89 –Campione d'Europa(Europamester) – Nr. 3 i Serie A – Vinner avSupercoppa Italiana – Eliminert i andre runde av Coppa Italia
1989-90 –Campione d'Europa(Europamester) ogCampione del Mondo(Verdensmester) – Nr. 2 i Serie A – Vinner avUEFA Super Cup – Taper finalen i Coppa Italia motJuventus
1990-91 – Nr. 2 i Serie A -Campione del Mondo(Verdenmester) – Vinner avUEFA Super Cup – Semifinalist i Coppa Italia – Taper kvartfinalen i Cupvinnercupen
1991-92 –Campione d'Italia(Seriemester) – Semifinalist i Coppa Italia
1992-93 –Campione d'Italia(Seriemester) – Vinner avSupercoppa Italiana – Semifinalist i Coppa Italia – Taper finalen i Mesterligaen motMarseille
1993-94 –Campione d'Italia(Seriemester) ogCampione d'Europa(Europamester) – Vinner avSupercoppa Italiana – Taper åttedelsfinalen i Coppa Italia – Taper finalen i UEFA Super Cup motParma – Taper finalen i Inerkontinental cupen motSan Paolo
1994-95 – Nr. 4 i Serie A – Vinner avUEFA Super Cup – Vinner avSupercoppa Italiana – Taper åttedelsfinalen i Coppa Italia – Taper finalen i Intercontinental cupen motVelez Sarsfield – Taper finalen i MesterligaenAjax
1995-96 –Campione d'Italia(Seriemester) – Taper kvartfinalen i Coppa Italia og i UEFA-cupen
1996-97 – Nr. 11 i Serie A – Taper finalen i Supercoppa Italiana motFiorentina – Taper kvartfinalen i Coppa Italia og andre runde av Mesterligaen motRosenborg BK
1997-98 – Nr. 10 i Serie A – Taper finalen i Coppa Italia motLazio
1998-99 –Campione d'Italia(Seriemester) – Eliminert i åttedelsfinalen av Coppa Italia – Hundreårsjubileum (IlCentoMilan)
1999-2000 – Nr. 3 i Serie A – Taper finalen i Supercoppa ItalianaParma – Eliminert i kvartfinalen av Coppa Italia og utslagsrunden av Mesterligaen
2000-01 – 6 i Serie A – Semifinalist i Coppa Italia – Eliminert i andre runde i Mesterligaen
2001-02 – Nr. 4 i Serie A – Semifinalist i Coppa Italia og i UEFA-cupen
2002-03 –Campione d'Europa(Europamester) – Nr. 3 i Serie A – Vinner avCoppa Italia
2003-04 –Campione d'Italia(Seriemester) – Vinner avUEFA Super Cup – Taper finalen i Supercoppa Italiana motJuventus – Semifinalist i Coppa Italia – Taper finalen i Intercontinental cupen motBoca Juniors – Eliminert i kvartfinalen av Mesterligaen
2004-05 – Nr. 2 i Serie A – Vinner avSupercoppa Italiana – Eliminert i kvartfinalen i Coppa Italia – Taper finalen di Mesterligaen motLiverpool
2005-06 – Nr. 3 i Serie A etter å ha blitt trukket 8 poeng etterCalciopoli – Eliminert i kvartfinalen av Coppa Italia – Semifinalist i Mesterligaen
2006-07 –Campione d'Europa(Europamester) – Nr. 4 i Serie A – Semifinalist i Coppa Italia
2007-08 – Nr. 5 i Serie A –Campione del Mondo(Verdensmester) – Vinner avUEFA Super Cup – Eliminert i åttedelsfinalen av Coppa Italia – Eliminert i åttedelsfinalen av Mesterligaen
Siden Milan ble stiftet har klubbfargene vært rødt og svart. Rødt fordi det er djevelens farge (ergo kallenavnet 'Diavolo'), og svart for å skremme motstanderne. Klubblogoen inneholder klubbfargene og flagget til byen Milano.
Hjemmedrakten har røde og svarte striper, mens bortedraktene alltid har vært helhvite. Dagens drakter blir laget av sportsutstyrprodusentenPuma, og klubbens trøyesponsor er flyselskapetFly Emirates fraDe forente arabiske emirater.
Lagets nåværende stadion heterSan Siro, en bygning som tar opptil 85 000 tilskuere. Hjemmebanen deles med byrivalene Inter, og dens offisielle navn er Stadio Giuseppe Meazza, etter Inter-legendenGiuseppe Meazza. Generelt brukes navnet San Siro av Milan-fansen, mens Inter-supporterne foretrekker Giuseppe Meazza.San Siro er kjent for å ha en spesiell atmosfære, ettersom tribunene befinner seg svært nært banen. Allikevel har Milan annonsert at klubben har konkrete planer om å bygge en ny hjemmebane for laget, basert påArena AufSchalke iTyskland, ettersom San Siro er i ferd med å bli foreldet og klubben gjerne vil ha eierskap i sin egen hjemmebane. Giuseppe Meazza er eid av byen Milano, og dette vanskeliggjør modernisering av anlegget.
La Derby della Madonnina, bedre kjent som Milano-derbyet, er når AC Milan møterInter til kamp. Derbyet er et av de mest kjente i verden, og er stort sett utsolgt.
Kampen blir kaltDerby della Madonnina til ære for en av hovedattraksjonene iMilano, statuen avjomfru Maria på toppen avkatedralen, som ofte blir kaltMadonnina.
Siden november 2006 har Milan hatt et aktivt talentprogram, dette for å bygge opp ungdomslagene, og for å finne nye talenter. Dette er også for å følge reglene tilUEFA om at alle UEFA klubber må ha minst fire unge spillere som har vokst opp i klubbens ungdomssystem.
Primavera(junior) laget spiller iCampionato Nazionale Primavera, serien for de italienske primavera lagene tilSerie A ogSerie B klubbene. Konkurransen blir kalt for Trofeo Giacinto Facchetti, og er oppkalt etterGiacinto Facchetti. Den ble oppstartet i1962. Andre turneringer for primavera lagene i Italia:
Milan har hatt mange presidenter gjennom klubbens historie; noen har vært eiere mens andre bare presidenter. Under er en liste over dem, fra begynnelsen til i dag.
