Vitamin A kalles ofte «øyets vitamin» og er etfettløselig vitamin. Vitamin A fungerer i kroppen som en viktigantioksidant og er spesielt viktig for kroppens forsvar motvirus (forkjølelse og influensa). Ettersom vitamin A er fettløselig må man være forsiktig med å innta for mye av vitaminet. Dette i kontrast til vannløselige vitaminer slik somvitamin C. Vitamin A lagres i kroppensfettvev og et friskt menneske kan ha lagre som varer i mange år. Av denne grunn kan man i korte perioder klare seg med et lavt inntak av vitamin A. Vitamin A ble først framstilt syntetisk i1947.
Dårlig nattesyn kan være et tegn på vitamin A-mangel. Hyppige virusinfeksjoner slik somforkjølelse,influensa ogherpes er et annet tegn på lave nivåer av vitamin A. Ved langvarig mangel blirslimhinnene i hals, svelg og nesebor tørre, og en blir mer utsatt forinfeksjoner. Øyetsslimhinner blir også lett skadet, og vitamin A-mangel er i dag en vanlig årsak til blindhet i U-land.
Slapphet, hodepine, oppkast og hudavskalling er de første symptomene på overskudd. Større inntak kan bl.a. føre til leverskader, tørr hud, hårtap, beinskjørhet, skader isentralnervesystemet. Og i verste fall kan det føre til døden. Den sveitsiske polfarerenXavier Mertz skal være den første som har omkommet av for høyt inntak av vitamin-A.
De fleste typer grønnsaker, frukt ogbær inneholderkaroten, som ved behov blir omdannet tilretinol i kroppen. Spesielt myekaroten er det i sorter med rødgul og mørkegrønn farge (gulrot,spinat,brokkoli,salat ogpaprika). Røykere bør være forsiktig med inntak av betakaroten i større mengder (kosttilskudd), da det kan være en viss sammenheng mellom røyking og betakaroten som kan virke stimulerende på utvikling av lungekreft. Men dette kom fram i en undersøkelse for å se om betakaroten kunne ha en hemmende effekt på kreftutvikling, og undersøkelsen ble avbrutt da det var grunn til å frykte den motsatte effekten.[1]
^Omenn GS, Goodman GE, Thornquist MD; m.fl. (1996). «Effects of a combination of beta carotene and vitamin A on lung cancer and cardiovascular disease».N Engl J Med. 334 (18): 1150–5.PMID8602180.doi:10.1056/NEJM199605023341802.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
