Vesta er den tredje største avasteroidene isolsystemet. Gjennomsnittlig diameter er 525 km.[3] Asteroiden2 Pallas er noe større (544 km), men Vesta er mer massiv.
Vesta er den nest mest massive asteroiden etterdvergplanetenCeres.[9][10][11][12][13][14][15] og utgjør omtrent 9 % av den totale massen iasteroidebeltet.[16] Vesta er den siste gjenværendeprotoplaneten (med etdifferensiert indre) av den typen som dannet deterrestriske planetene.[17][18][19][20] For mindre enn en milliard år siden mistet asteroiden omtrent 1 % av massen etter en kollisjon med et annet himmellegeme. Etter kollisjonen ble det et enormt krater som opptar store deler av den sørlige halvkulen. Rester fra denne hendelsen har falt ned på jorden somHED-meteoritter som har gitt mye informasjon om asteroiden.[21][22]
Vesta er den mest lyssterke asteroiden synlig fra joden. Den største avstanden fra solen er noe lengre enn den minste avstanden Ceres har til solen,[b] selv om banen ligger helt innenfor Ceres' bane.[23]
NASAs romsondeDawn (romsonde) gikk inn i bane rundt Vesta 16. juli 2011 som en del av en ettårig utforskning. Når dataene fraDawn er analysert og tilgjengelig, vil dagens kunnskap om Vesta bli ytterligere forbedret.[24]
Heinrich Olbers oppdagetPallas i 1802, året etter oppdagelsen avCeres. Han foreslo at disse var rester etter en ødelagt planet. Han sendte et brev med dette forslaget til den engelske astronomenWilliam Herschel hvor han foreslo at et søk nær stedet hvor banene til Ceres og Pallas krysset hverandre kunne avsløre flere fragmenter. Disse banekryssingene lå istjernebildeneHvalfisken ogJomfruen.[25]
Olbers startet sitt søk i 1802, og 29. mars 1907 oppdaget han Vesta i stjernebildet Jomfruen. Dette var en tilfeldighet siden Ceres, Pallas og Vesta ikke er rester etter noe større legeme. Siden asteroidenJuno ble oppdaget i 1804, ble Vesta det fjerde objektet som ble identifisert i regionen som i dag er kjent somasteroidebeltet. Oppdagelsen ble offentliggjort i et brev sendt til den tyske astronomenJohann H. Schröter datert 31. mars.[26]
Siden Olbers allerede var kreditert for oppdagelsen av enplanet – Pallas (på den tiden var asteroider ansett som planeter) – gav han oppgaven med å navngi oppdagelsen til den tyske matematikerenCarl Friedrich Gauss. Gauss beregninger av banen hadde gjort det mulig for astronomer å bekrefte eksistensen av Ceres, den første asteroiden, og han hadde beregnet banen til den nye planeten på den bemerkelsesverdige korte tiden 10 timer.[27][28] Gauss bestemte at den skulle oppkalles etter denromerske jomfrugudinnen for hjem og ildsted – Vesta.[29]
Vesta var den fjerde asteroiden som ble oppdaget, derav nummeret 4 i den formelle betegnelsen. NavnetVesta, eller nasjonale varianter av det, er i internasjonal bruk med to unntak:Hellas ogKina. Pågresk ble det helleniske varianten av Vesta tatt i bruk –Hestia (4Εστία); på norsk ble det navnet brukt på asteroiden46 Hestia, mens gresk bruker «Hestia» for begge og bare asteroidenummeret skiller dem). Påkinesisk kalles Vesta 'ildsted-gud(inne)-stjernen',灶神星 (zàoshénxīng). Gudinnen Vesta, derimot, bærer sitt latinske navn også på kinesisk.[c]
Da Olbers oppdaget Vesta, var Ceres, Pallas og Juno klassifisert som planeter og alle hadde sitt egetplanetsymbol. Vesta ble også klassifisert som en planet, og sammen med navnet designet Gauss et passende planetsymbol,⚶ – alteret Vesta med sin hellige ild.[30][31] I Gauss' form ble dette tegnet som; i den moderne form er det.[d]
Etter oppdagelsen av Vesta tok det 38 år før det ble oppdaget nye himmellegemer, og det ble antatt at solsystemet hadde elleve planeter.[32] I 1845 ble imidlertid nye asteroider oppdaget i et raskt tempo og i 1851 var det femten av dem, hver med sitt eget symbol, i tillegg til de syv store planetene. Raskt ble det klart at det ville være upraktisk å fortsette å finne opp nye planetsymboler i det uendelige, og noen av de eksisterende viste seg å være vanskelige å tegne raskt.
Samme år ble dette problemet sendt tilBenjamin Apthorp Gould som foreslo å nummerere asteroidene etter oppdagelse og plassere dette nummeret i en sirkel, som et generisk symbol for en asteroide. Dermed ville den fjerde asteroiden, Vesta, fått det generiske symbolet ④. Etter hvert som antallet økte ble dette raskt sammenkoblet med navnet til en offisiell nummer-navn-betegnelse,④ Vesta. Innen 1858 ble sirkelen forenklet til parenteser,(4) og(4) Vesta, som var enklere å skrive. Andre tegnsettinger som4) Vesta og4, Vesta ble også brukt, men døde mer eller mindre ut innen 1949.[e] I dag blir entenVesta eller det vanligere4 Vesta brukt.
Fotometriske observasjoner av asteroiden ble gjennomført vedHarvard College Observatory i 1880–82 og vedObservatoire de Toulouse i 1909. Disse og andre observasjoner gjorde det mulig å fastslå rotasjonshastigheten til asteroiden på 1950-tallet. De ble imidlertid stilt spørsmål ved de tidligste overslagene på grunn av at lyskurven inneholdt variasjoner i både form ogalbedo.[33]
Tidlige anslag over diameteren til Vesta varierte fra 383 km (i 1825) til 444 km.E.C. Pickering utarbeidet et estimat på 513 ± 17 km i 1879, noe som er nær dagens verdi for den gjennomsnittlige diameteren, men etterfølgende overslag varierte fra lave 390 km og opp til høye 602 km i løpet av det neste århundre. De målte overslagene var basert påfotometri. I 1989 ble det brukt interferometri for å måle en dimensjon som varierte mellom 498 og 548 km i løpet av en rotasjonsperiode.[34] I 1991 ble enokkultasjon av stjernenSAO 93228 observert fra flere steder i det østlige USA og Canada. Basert på observasjoner fra fjorten forskjellige steder, er de beste dataene en elliptisk profil med dimensjoner på ca. 550 km × 462 km.[35]
Vesta ble den første asteroiden som fikk massen fastslått. Hvert 18. år nærmer asteroiden197 Arete seg Vesta, og kommer innenfor 0,04 AE. Basert på observasjoner av Vestasgravitasjonelle påvirkning på Arete i 1966, estimerte Hans G. Hertz massen til Vesta til(1.20 ± 0.08) × 10−10solmasser.[36]
^7,134° motekliptikken, 5.56° mot det konstante planet.
^10. februar 2009, underCeres'perihelium, var Ceres nærmere solen enn Vesta siden Vesta har enaphelium som er større enn Ceres' perihelium-avstand. (2009-02-10: Vesta 2,56AE; Ceres 2,54AE)
^維斯塔wéisītǎ, med en obskurī, er den nærmeste kinesiske tilnærmingen til den latinske uttalenwesta.
^Andre kilder samtidige til Gauss brukte en mer forseggjort form av symbolet: (SeBureau des longitudes 1807, s. 5 harvnb error: no target: CITEREFBureau_des_longitudes1807 (help) ogCanovai & del-Ricco 1810, s. 149 harvnb error: no target: CITEREFCanovaidel-Ricco1810 (help))
^SeHilton harvnb error: no target: CITEREFHilton (help), hvor han diskutererGould 1852 harvnb error: no target: CITEREFGould1852 (help), og den etterfølgende historien. Diskusjonen avCunningham 1988 harvnb error: no target: CITEREFCunningham1988 (help) forklarer parentesdelen.
Hughes, D.W. (1994). «The Historical Unravelling of the Diameters of the First Four Asteroids».The Royal Astronomical Journal Quarterly Journal (på engelsk). 35 (3).Bibcode:1994QJRAS..35..331H.
Povenmire, H. (2001). «The 4. januar 1991 Occultation of SAO 93228 by Asteroid (4) Vesta».Meteoritics & Planetary Science (på engelsk). 36 (Supplement).Bibcode:2001M&PSA..36Q.165P.
Rao, K.S.; Berghe, G.V. (2003). «Gauss, Ramanujan and Hypergeometric Series Revisited».Historia Scientiarum (på engelsk). 13 (2).CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Dunnington, Guy Waldo; Gray, Jeremy; Dohse, Fritz-Egbert (2004).Carl Friedrich Gauss: Titan of Science (på engelsk). The Mathematical Association of America.ISBN0-88385-547-X.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Lang, Kenneth (2011).The Cambridge Guide to the Solar System (på engelsk). Cambridge University Press.
Littmann, Mark (2004).Planets Beyond: Discovering the Outer Solar System (på engelsk). Courier Dover Publications.ISBN0-486-43602-0.
Menzel, Donald H.; Pasachoff, Jay M. (1983).A Field Guide to the Stars and Planets (på engelsk) (2nd utg.). Boston, MA: Houghton Mifflin.ISBN0-395-34835-8.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Schmadel, Lutz D. (2003).Dictionary of Minor Planet Names: Prepared on Behalf of Commission 20 Under the Auspices of the International Astronomical Union (på engelsk). Springer.ISBN3-540-00238-3.
Space Telescope Science Institute (2009).Hubble 2008: Science year in review (på engelsk). NASA Goddard Space Flight Center.
McFadden, L.A.; Emerson, G.; Warner, E.M.; Onukwubiti, U.; Li, J.-Y. (10.–14. mars 2008).«Photometry of 4 Vesta from its 2007 Apparition».Proceedings, 39th Lunar and Planetary Science Conference. League City, Texas.Bibcode:2008LPI....39.2546M. Besøkt 18. mai 2013.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
«Vesta» (på engelsk). NASA/JPL. 12. juli 2011. Arkivert fraoriginalen 29. juni 2011. Besøkt 17. mai 2013.
Wells, David A.; Bliss, George, Jr. (1851).«The Planet Hygiea».Annual of Scientific Discovery for the year 1850, quoted by spaceweather.com archives, 2006-09-13 (på engelsk). Arkivert fraoriginalen 18. mai 2013. Besøkt 18. mai 2013.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
.svg)
.svg)
.svg)
