Republikken Østerrike ble dannet av restene av detøsterriksk-ungarske dobbeltmonarkiet etterførste verdenskrig, og fikk sin statsforfatning i 1920. Denne ble videreført etterandre verdenskrig i 1945, hvor Den andre republikk ble dannet. Østerrike oppnådde full suverenitet medstatstraktaten15. mai 1955. Østerrike har en grunnlovsbestemt nøytralitet, og er sete for flere internasjonale organisasjoner, deriblantFN,OSSE ogOPEC. Landets statsoverhode erforbundspresidenten.Forbundskansleren er regjeringssjef.
Nasjonalrådet, som har 183 medlemmer, er det direkte valgte parlamentskammer. Valgperioden er fem år. Stemmerettsalderen er 16 år, den laveste i Europa.Forbundsrådet er Østerrikesindirekte valgte parlamentskammer, hvor delstatenes lokale parlamenter,landdagene, utpeker 60 representanter. Forbundsrådet har absoluttveto i lover som griper inn i delstatenes anliggender og rettigheter.
Topografisk er Østerrike dominert avAlpene, som dekker 60 % av landet. Disse har stor betydning for Østerrikesturisme, hvoralpin skiidrett er en betydelig ervervsfaktor. Ut over dette er maskiner, kjemiske produkter,stål- ogmetallvarer ogvin de viktigste produktene i Østerrikes samhandel med utlandet. Topografien har også hatt stor betydning for infrastrukturen, hvor bane- og veianlegg preges av det krevende terrenget ved mange broer og tunneler. Landets elver gir gode betingelser for vannkraft, som dekker to tredeler av landets energibehov. Østerrike har et rikt kulturliv, og har fostret store komponister somW.A. Mozart,Joseph Haydn,Franz Schubert,Johann Strauss ogGustav Mahler.
Med sin posisjon iAlpene er Østerrikes vestlige og sydlige deler fjell, og Østerrike er et velkjent vintersportssted. Det høyeste fjellet erGrossglockner på 3 798 meter. Den nordlige og østlige del av landet er hovedsakelig kupert terreng.Klimaet er temperert, med kalde vintre og kjølige somre.
Omkring ti prosent av østerrikerne er ikke av østerriksk opprinnelse,[klargjør][trenger referanse] flesteparten av disse er fra de omkringliggende land. En stor gruppe gjestearbeidere er også til stede i landet. Det offisielle språkettysk tales av alle.Dialektene ligner på de tyske dialekter i den sydlige del avTyskland. IVorarlberg og små deler avTirol talesalemannisk, mens befolkningen i alle andre delstater talerbairisk. Tilsammen syv millioner taler mellom- eller sydbairiske dialekter.
Den første folketellingen som kan sammenlignes med metoder anvendt i dag, fant sted i Østerrike-Ungarn i 1869-70. Folketallet var stigende innenfor det nåværende Østerrikes geografiske område fram til 1913, og økningen skyldtes i første rekke gjennom innenlandske innvandrere fra de østerriksk-ungarskekronland. Etter 1. verdenskrig var det et kortvarig tilbakefall i befolkningstallet som følge av at mange embedsmenn flyttet tilbake til sine opprinnelsesland. Den siste folketellingen før 2. verdenskrig viste et innbyggertall på 6 653 000. Etter krigen hadde man i en årrekke tilbakegang i innbyggertallet.
Et høyt fødselsoverskudd vendte utviklingen fram til 1974, da det ble nådd et nytt høydepunkt med 7 599 000 innbyggere i Østerrike. Tallet lå noenlunde stabilt fram til 1987, da en ny befolkningsvekst begynte, noe som blant annet kan tilskrives økt innvandring. I 2007 var det 8 298 923 innbyggere i Østerrike, noe som tilsvarer 1,7 % av EUs befolkning.[4] Den gjennomsnittlige forventede levetid for kvinner var i 2006 82,7 år, og for menn 77,1 år. Barnedødeligheten var 0,36 % i 2006.[5]
Etter oppløsningen avDet tysk-romerske rike i 1806 ble Østerrike utropt som keiserrike, og den siste tysk-romerske keiserFranz II, som samtidig var erkehertug av Østerrike, konge avBöhmen, konge av Ungarn m.m., fortsatte således som keiser av dette. Østerrike kom formelt i en personalunion med kongedømmet Ungarn (som allerede hadde vært under habsburgsk styre i flere århundrer) i 1867, og unionen ble kjent somdobbeltmonarkietØsterrike-Ungarn. Denne staten ble oppdelt etter nederlaget iførste verdenskrig. Ungarn trådte ut av unionen og det resterende tysktalende Østerrike ble en egen republikk, mellom 1918 og 1919 offisielt kjentDeutschösterreich. Etter at ententen gjennomSaint-Germain-traktaten nektet Østerrike å forenes med Tyskland, måtte Deutschösterreich avstå en rekke provinser, somBöhmen ogMähren, presset til å endre navnet sitt til bare Østerrike. Østerrike ble i 1938 en del avTyskland som provinsenOstmark, gjennom det såkalteAnschluss. Etter andre verdenskrig ble Østerrike gjenopprettet som egen stat, men var nøytralt, og tilhørte hverken øst- eller vestblokken.
Etter kommunismens sammenbrudd har Østerrike i økende grad engasjert seg i europeisk samarbeid. I 1995 ble Østerrike medlem avEU, og er fra og med 1999 også en del av den europeiske økonomiske og monetære union. Konservative politikere har fra tid til annen tatt til orde forNATO-medlemskap.
Østerrike er en demokratisk forbundsrepublikk med utstrakt selvstyre til delstatene. Den østerrikske grunnloven skriver seg fra like etterførste verdenskrig i 1920, og med unntak av årene underdet nasjonalsosialistiske Tyskland før og underannen verdenskrig og perioden under alliert okkupasjon etter krigen har Østerrike hatt samme politiske system siden grunnloven trådte i kraft.
Østerrikes statsoverhode erforbundspresidenten (tysk:Bundespräsident), som velges ved direkte valg hvert sjette år. Presidenten har etter grunnloven relativt store fullmakter, men vervet er likevel hovedsakelig seremonielt. Samme person kan kun sitte i to sammenhengende perioder.
Den østerrikske regjeringen ledes av enforbundskansler (Bundeskanzler), utpekt av presidenten. Det er i utgangspunktet intet krav at kansleren skal ha et flertall bak seg i parlamentet når hen utnevnes, men siden Østerrike harparlamentarisme kan parlamentet vedta å kaste kansleren (og dermed også regjeringen) på et senere tidspunkt. Fra 2008 til 2016 varWerner Faymann (SPÖ) forbundskansler, etterfulgt avChristian Kern (SPÖ) til 2017. Han ble avløst avSebastian Kurz (ÖVP), som ble utnevnt til forbundskansler to ganger inntil nå (2021): 2017 og 2020. I 2019 var det var første gang i den østerrikske republikks historie at en regjering ble felt av et mistillitsvotum: Som resultatet avIbiza-affæren ledes regjeringen få dager av den tidligere finansministerenHartwig Löger. Deretter fulgteregjeringen Brigitte Bierlein som konstitusjonell midlertidig løsning frem tilnyvalgene i september 2019.[6]
Regjeringsmedlemmene utpekes og eventuelt avsettes av presidenten på kanslerens anbefaling. Blant regjeringsmedlemmene er envisekansler, som er forbundskanslerens stedfortreder.Josef Pröll (ÖVP) har siden 2008 hatt dette embetet, ved siden av å også være finansminister. Dagens østerrikske regjering har sittet med makten siden desember 2008, og er en storkoalisjon mellomSozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ) ogÖsterreichische Volkspartei (ÖVP).
Det østerrikske parlamentet har to kamre. Underhuset kallesNasjonalrådet (tysk:Nationalrat), og velges hvert femte år iforholdstallsvalg. Det har 183 representanter. Siden 2007 har stemmerettsalderen vært 16 år. Østerrike har ensperregrense på fire prosent, selv om partier som kommer under denne likevel kan få inn representanter på direktemandat. Det østerrikske overhuset kallesForbundsrådet (Bundesrat) og har 60 medlemmer. Representantene velges av delstatene, og sitter for perioder på fire til seks år. Av de to kamrene er Nasjonalrådet det med størst makt, og Forbundsrådet har kun utsettende veto.
Freiheitliche Partei Österreichs (FPÖ) er det største av de høyreradikale partiene i landet. Partiets kjernesaker erEU-motstand og en restriktivasyl- og innvandringspolitikk.
NEOS – Das Neue Österreich er et liberalt parti som i 2012 ble til som en sammenslåing av tidligere liberale partier i Østerrike. Partiet fikk 15 seter i parlamentet i 2019.
Østerrike er en forbundsrepublikk inndelt i 9 delstater (tysk:Bundesländer, entall:Bundesland). Disse delstatene deles igjen inn i distrikter (Bezirke) ogstatuarbyer (Statutarstädte). Distriktene er igjen delt inn i kommuner (Gemeinden). Statuarbyene er i en slags mellomposisjon mellom distriktene og kommunene, og har ansvarsområder fra begge. Delstatene har utbredt selvstyre, blant annet innenfor kulturpolitikk, helse- og sosialspørsmål, naturvern, og bygg- og planleggingspolitikk.
Leopard 2 stridsvogn i østerriksk tjeneste. Leopard 2 er hovedvåpenet i de østerrikske panserstyrkene.
Det østerrikske forsvaret er basert påverneplikt for menn. Førstegangstjenesten er på seks måneder, fulgt av åtte år i reservestyrkene. Kvinner kan avtjene verneplikt på frivillig basis. Pasifister har anledning til å heller avtjene ensiviltjeneste på ni måneder.
Det østerrikske forsvaret deles inn iStreitkräfteführungskommando,Einsatzunterstützung ogKommando Führungsunterstützung. Førstnevnte er den operative biten av forsvaret, og deles igjen inn iLandstreitkräfte (landsstridskreftene),Luftstreitkräfte (luftstridskreftene),Internationale Einsätze (internasjonale operasjoner) ogSpezialeinsatzkräfte (spesialstyrkene). Siden Østerrike ikke har noen kystlinje har landet heller ikke noe sjøforsvar.
I 2004 var de østerrikske forsvarsutgiftene på omtrent 0,9 % avBNP. Samlet mannskapstall er på omtrent 45 000 mann, hvorav omtrent halvparten er vernepliktige. Den formelle øverstkommanderende erØsterrikes president, men i praksis tilfaller ansvaret for den politiske kontrollen over forsvaret til forsvarsministeren.
Den østerrikske statstraktat av 1955 gjorde slutt på den allierte okkupasjonen etterannen verdenskrig. Samme år vedtok den østerrikske forbundsforsamlingen en «evigvarende nøytralitet» der de i lovs form kunngjorde at «for all fremtid vil ikke Østerrike gå inn i noen militærallianse, og vil heller ikke tillate fremmede makter å opprette baser på østerriksk jord». Siden den tid har dette vedtaket vært hjørnesteinen i Østerrikes utenrikspolitikk.
Østerrike har en velutvikletmarkedsøkonomi og høy levestandard (ifølge en ny OECD-studie verdens 7.-rikeste land) og er nært knyttet tilDen europeiske union, og da spesieltTyskland. Medlemskapet i EU har tiltrukket utenlandske investorer, sammen med nærheten til de nye ansøkerland. Langsom økonomisk vekst i Tyskland og resten av verden har senket veksten til 1,2 % i 2001. For å møte stigende konkurranse fra både EU og de sentraleuropeiske land, vil Østerrike behøve å styrke sin kunnskapsintensiveindustrier, en fortsatt deregulering av servicesektoren og lavereskatt.
Østerrikesbruttonasjonalprodukt var i 2010 på 286,2 milliarder euro, noe som ga et BNP per capita på 34 120 euro.[8]
Bergverksdrift har i de siste årtier mistet en del av sin betydning. Utvinningen avbly iBad Bleiberg iKärnten, som kan spores helt tilbake til 800 f.Kr.,[9] er i dag nedlagt på samme måte som mange avjernmalm- ogbrunkullgruvene.
Østerrikesland- ogskogbruk er kjennetegnet ved mange små bedrifter, særlig på grunn av de mange fjellbøndene. Siden 1960 er antallet bedrifter halvert, mens bedriftenes arealstørrelse i tilsvarende periode er fordoblet. Tendensen går dermed i retning av større bedrifter, men 61 % har fortsatt et dyrkingsareal på under 20 ha., mens kun 4 % har et dyrkingsareal på over 100 ha. I alt reduseres antallet bedrifter årlig med ca. 5000. Det er i dag omkring 190 000 land- og skogbruksbedrifter, hvorav knapt 40 % drives av fjellbønder.[10]
Vin er en viktig eksportvare
Der er 1,38 millioner hektar dyrkbar mark i Østerrike, hvorav 56,3 % benyttes tilkornproduksjon, 11 % tiloljeplanter, 6,3 % tilkløver og 1,6 % tilpoteter. Største kornproduserende delstat er Niederösterreich, som har 60 % av landets samlede areal for korn (ekskl. mais).
Der er drøyt 32 000 vinbønder i landet, som dyrkervindruer på 48 557 hektar hvorav 75 % går til hvitvin. Det største vinarealet ligger i Niederösterreich, som har 60 % av det samlede vindyrkningsarealet etterfulgt av Burgenland med 30 %.Vin er samtidig et viktig landbruksprodukt til eksport. Hovedimportører av vinen er med 2/3 Tyskland og deretter Sveits ogUSA.
Dyreproduksjonen består primært avsvin,kveg,får oggeiter. Svin står for 57 % av den samlede dyrebesetning i Østerrike, mens kveg står for 36 %.
På grunn av de små størrelsene på produsentene utsettes Østerrikes landbruk for stigende konkurransepress fra de nye EU-landene, og landet satser derfor i stigende omfang på kvalitetsprodukter, samt bio- ogøkologiprodukter. Med en samlet andel på knapt 10 % har Østerrike den største tetthet av økologisk drevne landbruk i EU.
Skogdrift er også en viktig næring på grunn av de store skogsarealene som leverer tre til foredling i tre- og papirindustrien. Tre eksporteres primært til det sydeuropeiske området.
Vinterturismen har stor betydning for ØsterrikeØsterrike har et meget stort nett av vandreruter
Østerrike har gode forutsetninger forturisme. Med Alpenes dominans i Østerrike er det tallrike muligheter for å dyrkealpin skiidrett. Særlig delstatene Vorarlberg, Tyrol og Salzburg tilbyr mange skiområder som er velutstyrt med gondolbaner, stol- og skiheiser. De store skiområdene i de Østerrikske alper råder over minst 50 forskjellige heisanlegg og opp til 100 km preparerte skibakker. Områdene er imidlertid ikke alltid sammenhengende, og det tilbys derfor busstransport mellom skistedene. Også i de østlige delstatene fins mange skiområder som ofte kombineres med andre vintersportsmuligheter, for eksempel medlangrennsløyper,akebaner ogspa. Den alpine skisporten er en viktig drivkraft for turismen i Østerrike og er en betydelig inntektskilde for landet.
For sommerturismen spiller fjellene også en stor rolle for aktiv ferie med fjellvandring og fjellklatring. Landskapet gir muligheter for andre villmarksopplevelser somrafting,rappellering,mountainbiking ogparagliding. Det varme, stabile sommerværet i den sørlige og sørøstlige delen av landet gir også gode muligheter for badeferie ved de mange sjøene, f.eks.Neusiedler See ogOssiacher See. Mange sjøer oppnår ganske varme temperaturer på grunn av liten gjennomstrømning og intensiv solstråling. OgsåBodensee i landets nordvestlige hjørne på grensen tilTyskland ogSveits er et populært mål for badeferie.
Storbyturismen omfatter primærtWien og de 8 delstatshovedstedene. Mer enn halvparten av storbyturistene besøker Wien, mensSalzburg ogInnsbruck også er godt besøkte. Så følgerLinz,Graz ogKlagenfurt etterfulgt av de mindre byeneBregenz,St. Pölten ogEisenstadt. Østerrike tilbyr kulturmessig mange opplevelser på grunn av landets historisk betingede status som kulturtilbyder. En rekke musikkbegivenheter trekker hvert år et stort publikum til landet, f.eks.festspillene i Salzburg og Bregenz, som avholdes hvert år i juli og august, ogNyttårskonserten iWiener Musikverein.Opera, klassisk musikk og kunstutstillinger utgjør en stor del av kulturtilbudet i Østerrike.
Østerrike har en av verdens størsteindustrisektorer, og industrien er kjennetegnet ved å være moderne og produktiv. Virksomhetenes størrelse er primært små eller mellomstore. Virksomheter med under 10 ansatte utgjør omkring 40 %, mens virksomheter med under 100 ansatte utgjør knapt 80 %. Den største andelen av produksjonen skjer innenfor maskin- og stålindustri, bilproduksjon (for eksempel motorer og tilbehør), kjemisk industri, møbelproduksjon og til dels også elektro- og elektronikkindustrien.[11] De gamle statlige industriene er stort sett privatisert.
Virksomheter innenforservicesektoren utgjør i dag størstedelen av det Østerrikske næringslivet. Det er først og fremstturisme,handel ogbankvirksomhet som er representert innenfor sektoren. De Østerrikske bankene nyter fortsatt fordel av den i Østerrike strenge bankkonfidensialiteten. Etter at landet ble med i EU ble anonymiteten ved alminnelige bankkonti opphevet, men det er fortsatt slik at myndigheder ikke kan få kontoopplysninger uten rettslig tillatelse.
Østerrikeshandelsbalanseunderskudd har de siste årene blitt redusert, slik at landet i 2006 hadde et underskudd på 0,5 millioner euro. De største samhandelslandene erTyskland,USA,Italia,Sveits,Frankrike,Tsjekkia ogUngarn, med Tyskland som det absolutt største samhandelsland. 30 % av Østerrikes samledeeksport går til Tyskland, mens 40 % av Østerrikes samledeimport kommer fra nabolandet i nord.
Østerrikes samhandel med Norge er forholdsvis beskjeden. Østerrike eksporterte varer til Norge for 3 709 400 000 kr i 2010[12], noe som var en liten nedgang fra året før. Importen i samme periode hadde en verdi på 4 670 500 000 kr[13], en tredobling siden 2005. Tall fra 2008 viser at Østerrikes eksport til Norge bare sto for 1,8 % av den totale eksporten til land utenfor EU.[14]
I forhold til den samlede handel med utlandet er de største importgruppene målt i verdi maskiner og kjøretøy, olje og gass, kjemiske og medisinske produkter, stål- og metallvarer samt klær. De største eksportgruppene målt i verdi er stål- og metallvarer, maskiner og kjøretøy, kjemiske og medisinske produkter, drikkevarer og tre.[15]
Østerrikes hovedstad og største by erWien. Med 1,6 millioner innbyggere er denne helt klart dominerende blant østerrikske byer, og avstanden ned tilGraz som nest største by med drøye 200 000 innbyggere er stor. Østerrike har totalt fem byer med mer enn 100 000 innbyggere.
I 2001 bodde omtrent 65 % av østerrikerne i urbane strøk.[17] Det er stadig vekst i andelen østerrikere som bor i byområder, men forstedene vokser relativt sett mer enn selve byene.[18]
Østerrikes kultur er omfangsrik og deres bidrag på europeisk kulturkrets er enorme. Særlig har Østerrike hatt stor betydning innen musikk, film og filosofi.
Østerrikes nasjonalsang, «Land der Berge, Land am Strome» («Landet ved fjellet, landet ved floden») er sannsynligvis komponet avJohann Holzer, om enn den ble funnet blant Mozarts etterlatte verk. Tidligere hadde Østerrike brukt «Gott erhalte Franz den Kaiser», komponert av Joseph Haydn, fram til 1938, om enn mellom 1918 og 1938 med annerledes tekst ettersom keiserriket var erstattet av republikk. Fra 1933 hadde Tyskland også benyttet seg av Haydns komposisjon under navnetDeutschlandlied. Dette er fortsatt (per 2014) Tysklands nasjonalsang.
SkuespillerenPeter Lorre hadde stor suksess på 1930- og 40-tallet.
Østerrike har også en lang filmkultur. På 1920-tallet og fram til 1950-tallet hadde de navn som regissøreneFritz Lang,Josef von Sternberg,Fred Zinnemann ogBilly Wilder og skuespillerenPeter Lorre.. Ettersom alle disse var jødiske (Langs mor hadde riktignok konvertert til katolisismen), dro samtlige fra Tyskland, der de ofte jobbet, til USA rundt 1933.
Oppføringer på Unesco sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
^Statistiske data i dette avsnittet stammer fra:Statistik der Landwirtschaft 2006, Statistik Austria, Wien, 2007onlineArkivert 9. november 2012 hosWayback Machine.
^Österreich 2006 – Präsidentschaft der Europäischen Union, Österreichs WirtschaftssektorenonlineArkivert 15. august 2011 hosWayback Machine.
