Cayönü Tepesi er et arkeologisk funnsted og tidligere bosted i sørøstreTyrkia,Anatolia, i høylandsområdene vedEufrat. Stedet ligger i denfruktbare halvmåne like ved funnstedetHallan Çemi, og skriver seg trolig fra tiden 10 000 f.Kr. til etter 8 000 f.Kr. Det var samtidig medNevali Cori.
Det ble utgravet av tyrkiske arkeologer i 1980- og 90-årene. Stedet er en landsby på en liten høyde over en mindre elv, og ble bosatt i før-keramisk Neolittikum og var bosatt til omkring 6 900 f.Kr. Dette plasserer byen som litt eldre enn den langt størreÇatal Höyük.
I likhet med Catal Höyük, men i motsetning til tidligere bosettinger som f.eksJerf el Ahmar ogAbu Hureyra, hadde også Cayönü Tepesi bolighus med private lagerrom for korn og andre matvarer. Bolighusene var store og rektangulære, i motsetning til tidligere landsbyer. Samtidig var det også felles kommunale bygninger i sentrum av bebyggelsen, trolig for rituelle formål.
Den franske arkeozoologenDaniel Helmer har ved utgravninger her vist atstorfe ble domestisert like tidlig som sau i dette området. Kroppsstørrelsen på storfeet gikk ned, spesielt for oksene, som i vill form var langt større enn dagens tamokser. De minste individene ble valgt, okser med skuldermål høyere enn en voksen mann var neppe særlig fristende å håndtere.[1]
Det antas forøvrig at dette var et av de første stedene hvorgris ble temmet og inkludert i husdyrhold. Temmingen av gris fulgte senere enn sau og geit, trolig ble grisen temmet en gang før 7 500 f.Kr. i nordlige Libanon og Syria og sørøstlige Tyrkia, som ved Çayönü Tepesi.