Årstad
Land		Norge
Fylke		Vestland
By		Bergen
Status		Bydel
Oppkalt etter		Arstad
Areal		14,11km²
Befolkning		42 386(2021)
Bef.tetthet		3004innb./km²
Årstad 60°21′43″N5°21′22″Ø
Årstad på Commons

Årstad er en bydel iBergen like syd for byens sentrum som har 42 386 innbyggere 1. januar 2021. Arealet er 14,43 km² dersom man regner medferskvann (0,32 km²) og tilhørende deler avByfjellene:Løvstakken ogUlriken, mens selve bydelens landareal er 8,42 km². Befolkningstettheten er 4 793 innbyggere pr. km² landareal.

Bydelen er inndelt i strøkeneKronstad,Fridalen,Slettebakken,Landås,Nattland,Fantoft,Minde,Solheim,Kalfaret ogGyldenpris. Den grenser til bydeleneLaksevåg ogFyllingsdalen i vest, tilFana i syd og tilBergenhus i nord.

Årstad var en egen kommune iHordaland fylke frem til den1. juli1915, da den ble innlemmet i Bergen.Årstad herred hadde 10 774 innbyggere og omfattet 21,37 km² ved kommunesammenslåingen. NettavisenÅrstadposten dekker den tidligere kommunen.

Bydelen Årstad ble opprettet1. januar2000. Den dekker deler av den gamle kommunen, men med tre viktige unntak:

1. Strøket som heterÅrstad og som ga navn til den gamle kommunen er nemlig ikke med i bydelen med samme navn, det hører nå til bydelenBergenhus. Det gjelder grunnkretsene Kalvedalen, Fløen, Årstadvollen,Statsarkivet i Bergen, Møllendal,Alrek studenthjem,Haraldsplass sykehus,Haukeland sykehus ogSvartediket, med til sammen 3 126 innbyggere 1. januar 2015 og 12,7 km², altså ca. halvparten av den gamle kommunens areal. Av dette arealet utgjør den ubebodde grunnkretsen Svartediket som omfatter deler av byfjellene alene 10,68 km² landareal og 0,86 km² ferskvann, strøket Årstad bare 1,16 km² landareal.

2. Grunnkretsene Fredlund, Kristianborg, Grønnestølen, Wergeland, Fantoft,Nattlandsfjellet og Øvre Nattland er innlemmet i den nye bydelen Årstad. Disse hørte alle tilFana kommune frem til1. januar1972 da Fana ble innlemmet i Bergen kommune. Disse syv grunnkretsene har til sammen 8 168 innbyggere 1. januar 2015 og 2,61 km² landareal og 0,12 km² ferskvann.

3. Grunnkretsene Stranden og Strandlien på Gyldenpris er innlemmet i den nye bydelen Årstad. Disse hørte tilLaksevåg kommune frem til 1. januar1921, da de sammen med grunnkretsen Gyldenpris (nå i Laksevåg bydel) ble overført fra Laksevåg til Bergen kommune. Disse to grunnkretsene har til sammen 1 564 innbyggere 1. januar 2015 og 0,21 km² landareal.

De deler av den nåværende bydelen Årstad som også var en del av gamle Årstad kommune, omfatter dermed 63 grunnkretser med til sammen 30 629 innbyggere 1. januar 2015 og 11,49 km². Av dette utgjør Årstads deler av de ubebodde byfjellene Løvstakken og Ulriken 5,69 km² landareal og 0,08 km² ferskvann, og bydelen 5,60 km² landareal og 0,12 km² ferskvann. Befolkningstettheten i disse delene av Årstad er dermed 5 469 innbyggere per km². Bydelen ble planmessig bygget ut av kommunen etter innlemmelsen i 1915, med en urban karakter som senere byutvidelser ikke har hatt tilsvarende i andre bydeler i Bergen, utenom Bergenhus og Årstad. På det meste skal folketallet i Årstad sogn ha kommet opp i rundt 45 000 innbyggere. Sognekirken fra 1890,Årstad kirke, ligger like innenfor bydelen Årstads grenser.

Før opprettelsen av Årstad bydel i 2000 var benevnelsen «søndre bydel» i bruk om hele området som inngikk i gamle Årstad kommune, noe som henger sammen med at Bergen lenge bare bestod av det som i dag er bydelene Bergenhus (i nord) og Årstad (i sør), altså gamle Bergen før 1915 og nye Bergen etter 1915.

Av viktige samfunnsinstitusjoner i bydelen må nevnesHøgskolen på Vestlandet på Kronstad ogBrann stadion. Bydelen har også to videregående skolerLanghaugen videregående skole ogÅrstad videregående skole. Området bærer også preg av nærheten til Haukeland sykehus som er en viktig arbeidsplass, selv om dette ligger like over bydelsgrensen.

ISolheimsviken lå tidligereskipsverftetBergens Mekaniske Verksted. Her er det i dag viktige næringslokaler med mange arbeidsplasser, det er det også videre sørover i Kronstadparken og på Mindemyren, derNRK Hordaland holdt i til tidligere Martens' bakeri før utflytting til Lars Hilles gate, ogTine meieri før dette flyttet tilEspeland. I dette området er det også planlagt en storstilt fortetning med utbygging av boliger og næringslokaler i kommunens reguleringsplaner, slik man allerede har gjort med boligbygging i de tidligere industriområdene langsDamsgårdssundet.

Danmarksplass er et viktig sentrum i bydelen, opprinnelig anlagt som Kronstadtorget og tegnet avarkitektenOle Landmark. Her skulle det være butikker og restauranter og boliger og bymessige kvartaler som i sentrum, og med en stor søyle i midten, men bare deler av prosjektet ble fullført før området druknet i biltrafikken. De viktigste delene som ble fullført erForum kino,apoteket Bien ogKrohnsminde idrettsplass, samt en del boliger og butikklokaler. Både kinoen og apoteket er nå nedlagt, og deler av idrettsanlegget er nylig revet.

Tidligere gikk det tog gjennom Bergensdalen fra Bergen sentrum tilNesttun og videre tilOslo ogOs. I Årstad låKronstad stasjon ogMinde stasjon. Det gikk også trikk til Fridalen og Minde fra sentrum. I dag harbybanen 7 holdeplasser i bydelen.

Årstad bydel ble opprettet i året 2000, da bydelen Landås ble slått sammen med den nordlige del av bydelen Løvstakken. Løvstakkens sørlige del ble samtidig slått sammen med bydelen Fyllingsdalen.

Grensen mellom Laksevåg i nord og Årstad i sør går vedPuddefjordsbroen. Frydenbølien ligger i Laksevåg, Gyldenprisveien i Årstad.

Grensen mellom Bergenhus i nord og Årstad i sør går ved Damsgårdsundet og Store Lungegårdsvannet østover til Møllendal kirkegård, Haukeland sykehus og Haukelandsbakken, som alle ligger i Bergenhus bydel. Alt sør og vest for dette ligger i Årstad.

Grensen mellom Fyllingsdalen og Fana i sør og Årstad i nord går ved Krambua på Fjøsanger, slik at Grønnestølen og Kristianborgvannet hører til Årstad, Storetveit kirke og Storetveit hovedgård til Fana. Grensen følger så Storetveitveien sørover til Fantoftveien og opp til sørenden av Fantoft studentby, derfra østover til sørenden av Nattlandsåsen, Lerkerinden og Søndre Furudalen, som alle hører til Årstad, alt sør og vest for dette hører til Fana. Fantoft og Nattland studentbyer, Birkelundstoppen og hele Nattlandsfjellet hører dermed til Årstad.

Navnet «Årstad» kommer fra «Alrekstad» som var navnet på kongsgården som lå i områdetÅrstad (nå del avBergenhus bydel). Alrekstad har en historie som er eldre enn Bergen by, med spor tilbake til en kongAlrik som skal ha bodd der på400-tallet.Alrekstad nevnes flere ganger ikongesagaene, ogHarald Hårfagre,Håkon den gode ogOlav Kyrre hadde kongssete her, og stedet omtales avSnorre iHeimskringla.

I desember 1937 fremla postmesteren i Bergen et forslag fra postfullmektig Olav Senneberg om å kalle underpostkontoret Bergen-Årstadvollen for Bergen-Ålrekstad. ProfessorGustav Indrebø fikk seg saken forelagt og svarte at ingenting talte imot, mensAlf Sommerfelt svarte: «Ålrekstad er en rekonstruert form av lignende art somBjørgvin ellerNidaros, og en slik skrivemåte stemmer derfor ikke med den gjengse praksis av reglene.» Finansborgermesteren skrev da 4. januar 1938 atJust Bing i sin bok om Årstad hadde skrevet at navneformen Ålrekstad (Àlrekstaðir) hørte sagatiden til. «Men i 1300- eller 1400-tallet er formen blitt svekket til Aarestad, som gården kaldes langt ned i 1700-tallet. Lydutviklingen er helt og holdent norsk.» Ut fra dette syntes finansborgermesteren at det ville bli «en kunstigarkaisme å «oppfriske» den eldste navneform som...på helt naturlig vis er gått ut av norsk sprogbruk. «Ålrekstad» er ikke mere norsk enn «Årstad». Man kan derfor ikke anbefale navnet Bergen-Ålrekstad, men må tilråde at det ærede formannskap uttaler ønske om å beholde navnet Bergen-Årstadvollen. Det siste navn har dessuten den tungtveiende fordel at det også angir postkontorets beliggenhet.»^[1]

Etterhvert kom Alrekstad inn underNonneseter kloster, og i1528 ble eiendommen overdradd tilVincens Lunge og innlemmet i Lungegårdsgodset, inntilpresten Ole Storm kjøpte den i1701. Siden den gang har gården hatt ulike eiere, frem til den ble solgt til Bergen kommune i1898. Dette ble blant annet gjort for å skaffe byen en sikkerdrikkevannskilde.

Området var først og fremst et jordbruksområde, og gårdsdrift var hovednæringsveien utover på 1700- og 1800-tallet. Årstad gård hadde en sentral plass. Både Haukeland gård og Møllendal gård lå i lengre perioder under Årstad. I entopografisk-statistisk samling fra1779 nevnes bådeÅrstad,Haukeland,Møllendal,Kalvedalen,Bjørndalen,Tarlebø,Hardbakke ogKobbeltvedt som eksisterende gårder i området. I samlingen fra 1779 omtales ogsåkvegpesten som plaget Årstad og Fjøsanger. Friske dyr ble i løpet av få timer syke og døde, uten synlige tegn på skade – men i enfotnote bemerkes at en Årstad-beboer fortalte forfatteren at når han parterte det selvdøde kveget, fant han alltid enblodunderløpt, blå flekk på dyrekroppen. Ensvensk botaniker hadde undersøktbeitene uten å finne noe galt. Det var særlig den nyryddete plassenNy-Damsgaard som var plaget av kvegpesten. Her bemerker forfatteren at gårdensutmark opp mot Haukelands- og Solheimsvannet består avmyr ogvåtmark.^[2]

I1808 anlastiftsamtmannBull Fjæreveien fra Fløen tilDamsgård. Slik ble området vedUlrikens fot åpnet for gående og kjørende trafikk, og det ble populært å skaffe seg landsted der. Samme år ble området mellom Solheim og Damsgård lagt inn underpolitiet i Bergen, men det var et problem at lovbrytere lett kunne ta seg derfra til Årstad, hvor bergenspolitiet ikke hadde noen myndighet. Fra1826 fikk bergenspolitiet derfor myndighet rundt hele Store Lungegårdsvann i 2 000alens avstand frastrandbredden.^[3]

Panorama av Årstad bydel sett fra nord (Fløyen). I forgrunnenStore Lungegårdsvann, til venstreHaukeland universitetssykehus og til høyreNygårdsbroen

Man regner med at det alt iHåkon den godes dager ble bygget entrekirke på kongsgården Alrekstad. Senere står det en steinkirke, Helligkorskirken, på kongsgården, omtalt første gang i 1349, men antatt bygget på 1100-tallet.

De tidligste kildene forteller at på gården Alrekstad stod fra gammelt en liten kirke av huggetkleberstein. Så sent som i 1653 skal den ha stått der, men ble revet tidlig på 1700-tallet. Steinen ble brukt dels tilBergen domkirke etterbybrannen i 1702, delvis tilmagister Ole Storms hus; han var daværende eier av Årstad.Ruiner etter Helligkorskirken var fremdeles synlige i 1736.^[4]

Absalon Pedersson Beyer var sogneprest blant annet for Årstad sogn, og omtaler dette i sindagbok 21. april 1564 da Årstad menighet fremdeles sognet til Helligkorskirken. Utover 1600-tallet forfalt kirken i slik grad at menigheten ble henvist tilBirkeland kirke iFana prestegjeld som sognekirke. Veien dit var så lang at menigheten i 1667 vedkongebrev fra kongFrederik 3. fikk tillatelse til å innlemmes i St. Jørgens sogn, dvs. den langt nærmereSt Jørgen hospitalkirke i Bergen by. Men Fana motsatte seg dette med tanke på tapet i kirkeskatt. Thomas Gilbertsen Thamson (1619−72)^[5] som var sogneprest ved St. Jørgen, avslo derfor Årstad menighets henvendelse.^[6]

Årstads beboere sognet til Birkeland sogn i Fana prestegjeld frem tilFredrik 5. i kgl.reskript av 25. april 1749 da det ble flyttet til St. Jørgens hospital i Bergen: «Friedrich den Femte, af Guds Naade Konge til Danmark og Norge, deVenders ogGothers,Hertug udiSlesvig,Holsten,Stormarn ogDitmarsken,Greve udiOldenburg ogDelmenhorst, Vor Gunst tilforn! Saasom Vores General-Kirke-Inspections Collegium til Os haver indleveret en af dig (dvs.biskop Pontoppidan forfattet og indset Forestilling, datert 24de Febr., udi hvilken du allerunderdanigst har berettet, at Aarstad Menighed, der ligger kort uden for VortKjøbstæd Bergen, fra mange Aar af, saavelsom og for dig haver klaget den Trang og Nød, de maa lide, for at nyde Guds Ords ogSakramenternes Delagtighed, som skal komme deraf at den gamle Aarstads Kirke, der skal have staaet nær ved Bergen, efter Reformationens Tid er bleven øde og de længstfraliggende Bønder henviiste til Birchelands Kirke, som erAnnex underPhanøe Sognepræst; men da en Deel af dette Sogn skal strække sig til BergensStads-Port og beboes af Bønder,Kroe- og Haandværks-Folk, Møllere og deslige, har de ingenlunde villet søge Birchelands Kirke, af Aarsager: 1) At der er intet Rum og Ingen Kirke-Stole dem anviiste. 2) At Veien til Kirken er 1,5 Norske Miil, og saa vanskelig over mange steile Bierge og Vandløb, at de umulig kunne kom der med Liig, frugtsommelige Qvinder, gamle Folk og smaa Børn, g 3) at de derimod boe særdeles St. Jørgens Hospitals-Kirke ganske nær, hvorfore de skal idelig have søgtPrædiken, Altergang,Børne-Daab et cetera i Bergen, dog ikke bestandig ved nogen vis Kirke, men snart i St. Jørgens Hospital, snart i Domkirken og snart iKorskirken.» Det forordnes i reskiptet at Årstads beboere skal betjenes av hospitalskirkens prest Jørgen Hatting.^[7] Men tiende måtte de fremdeles svare til sognepresten i Fana, inntil han enten døde eller ble forflyttet. Deretter ville hospitalspresten være «Aarstads Mænds bestandige Siele-Sørger». Det hele avsluttes: «Befalendes dig Gud, skrevet paa vortSlot Christiansborg udi Vores kongelige Residents-StadKøbenhavn den 2de Aprilis Anno 1749. Under Vor kongelige Haand- og Signet Friedrich R.»^[8]

Dermed ble Årstad menighet omsider underlagt St. Jørgens hospitalspresteembete i Bergen, med hospitalspresten som sogneprest i Årstad menighet. Det rådet da en viss usikkerhet om hvilke områder som hørte inn under sognet, og etting ble holdt i 1752 på Møllendal, der representanter for alle gårdene i området fikk velge om de ville tilhøre Birkeland eller St. Jørgen i Bergen. Hospitalskirken^[9] ble foretrukket av representantene fra Slettebakken, Årstad, Landås, Haukeland, Møllendal, Kronstad, Solheim, Harebakken, Kobbeltvedt og Tarlebø med sine underliggende plasser. Slik ble det nye Årstad sogn skapt, og i 1886 vedtatt at Årstad skulle utgjøre et eget prestegjeld iMidhordland prosti, altså uavhengig av Hospitalskirken.Årstad kirke ble vedtatt bygget på Kronstadhøyden i 1888, og innviet 26. november 1890 avbiskop F.W. Hvoslef. Andreas Christie på Haukeland gård avga grunn og vei til kirkebygget. Ved innlemmelsen av Årstad herred i Bergen kommune i 1915, ble Årstad sogn opptatt som bymenighet og overført fra Midhordland prosti tilBergen domprosti. Folketallet i Årstad sogn vokste fra 5 000 i 1900 til 20 000 i 1925 og 45 000 i 1950, og var dermed landets største menighet.

Møllendal kirkegård ble innviet 7. september 1874.Solheim kirkegård ble innviet i 1917, og i 1920 bleSolheim kapell oppført, tegnet avSigurd Lunde. Gyldenpris ble utskilt som egen menighet i 1928, og 12. februar 1939 bleSt. Markus kirke vigslet på Gyldenpris av biskopAndreas Fleischer. 6. mai 1937 bleFridalen kirke vigslet som en kombinert interrimskirke og menighetshus for søndre deler av Årstad sogn. Menigheten ble skilt ut som eget prestegjeld i 1957, og fikk da et femkantet tilbygg i sør medsakristi og prestekontor. 23. september 1956 bleSolheim kirke vigslet av biskopRagnvald Indrebø.Landås kirke ble innviet i 1966, tegnet av Ola Kielland, ogSlettebakken kirke ble innviet 20. desember 1970, tegnet av Tore Svearm.^[10]

• Årstad kirke, en enskipet korskirke fra1890, sognekirke i Årstad sogn i Bergen domprosti.
• Fridalen kirke, en arbeidskirke fra1937, sognekirke i Fridalen sogn i Bergen domprosti.
• Landås kirke, en kirke bygd i en vifteplan fra1966, sognekirke for Landås sogn i Bergen domprosti.
• Solheim kirke, en rektangulær kirke fra1956, en av to sognekirker i Løvstakksiden sogn i Bergen domprosti.
• Sankt Markus kirke, en langkirke fra1939, en av to sognekirker i Løvstakksiden sogn.
• Solheim kapell, et gravkapell fra1920 påSolheim kirkegård i Løvstakksiden sogn.
• Slettebakken kirke, en kirke bygd i en vifteplan fra1970, sognekirke i Slettebakken sogn iFana prosti.

• Fridalen skole, barneskole
• Gimle skole, ungdomsskole
• Kronstad skole, barneskole
• Landås skole, barneskole
• Minde skole, barneskole
• Ny-Krohnborg skole, barne- og ungdomsskole
• Slettebakken skole, barneskole

Elevene påNattlandsfjellet går påNattland skole (barne- og ungdomsskole) i Fana, og mange elever fra Minde og Slettebakken går påStoretveit skole i Fana på ungdomstrinnet. Elevene påHaukeland skole i Bergenhus går på Gimle skole på ungdomstrinnet, og elevene fraStoretveit i Fana går på Minde skole på barnetrinnet.

• Bjørgvin Montessoriskole, barne- og ungdomsskole
• Da Vinci Montessoriskole, barneskole
• Møllebakken skole, barne- og ungdomsskole

• Hunstad skole, grunnskole for hørselshemmede

• Langhaugen videregående skole i Fridalen tilbyrmusikk, dans og drama (musikklinje og danselinje) ogstudiespesialisering
• Årstad videregående skole på Kronstad tilbyrdesign og håndverk,elektrofag,helse- og oppvekstfag,restaurant- og matfag,teknikk og industriell produksjon,kunst, design og arkitektur,studiespesialisering,påbygging til generell studiekompetanse, tilrettelagt opplæring, innføringskurs for minoritetsspråklige ogvoksenopplæring

• Bergen bibelskole
• Veien bibelskole

• Kunstskolen i Bergen

• Høgskolen i Bergen, avdeling sykepleie, ingeniør, økonomi, pedagogikk og musikk

• Årstad hovedgård
• Apoteket Bien
• Bruuns repslageri
• Forum kino
• Kronstad hovedgård
• Slettebakken hovedgård
• Urdihuset

• Christieparken
• Leaparken (Solhaug)
• Løvstakken
• Solheim kirkegård
• Ulriken

• Bergenshallen
• Brann Stadion
• Haukelandshallen
• Landåshallen
• Krohnsminde idrettsplass
• Nymarksbanene
• Turnhallen

• Fantoft studentby
• Lægdene
• Landåstorget
• Nattland studentby
• Sletten senter
• Solheimsviken næringsområde
• Danmarksplass, ligger mellomKronstad ogSolheim, rett syd forBergen sentrum.
• Strimmelen, i området hvor Strimmelen gård en gang lå.

Bydelen Årstad består av 72grunnkretser idelområdene Solheim, Fridalen-Slettebakken og Landås-Sædalen.

Bydelen Årstad er inndelt i åtte levekårsoner, som i tillegg inkluderer 3 grunnkretser i bydelen Bergenhus (Fløen, Møllendal og Haukeland sykehus) og 1 grunnkrets i bydelen Laksevåg (Gyldenpris). For detaljer om hvilke grunnkretser som inngår i hver levekårsone, se tabell i avsnittet Grunnkretser.

Tabellen viser samlet levekårsindeks for hver levekårsone i Årstad bydel i 2011, folketall i 2011 og 2015 og prosentvis befolkningsendring, prosentvis aldersfordeling og andel ikke-vestlige innvandrere i hver sone. Lav verdi på levekårsindeksen indikerer gode levekår. Indeksen baseres på følgende 11 indikatorer: 1. Sosialhjelp til unge 2. Barnevernstilfeller 3. Utdanningsnivå 4. Bruttoinntekt 5. Barnefattigdom 6. Barneflytting ut av området 7. Kommunale boliger 8. Kriminalitet 9. Uførepensjon 10. Sykefravær og 11. Dødelighet.^[13]

• ¹Jo lavere verdi sonen har på indeksen, jo bedre er levekårene.
• ²Alle tall i tabellen er for 2011, med unntak av kolonnen Folketall 2015, som viser oppdatert folketall og befolkningsutviklingen i hver sone de siste 4 år sammenlignet med kolonnen Folketall 2011.
• ³80 % av de 1300 studentene som bor påFantoft studentby er utenlandske fordi denne gruppen prioriteres først ved tildeling av bolig. Dette forklarer den svært høye andelen ikke-vestlige innvandrere i Fantoft levekårsone spesielt og i Årstad bydel som helhet, og består hovedsakelig av personer som er på studieopphold i Norge for en begrenset periode.^[14]
• ⁴Medregnet grunnkretsene Fløen, Møllendal og Haukeland sykehus fra Bergenhus bydel og Gyldenpris fra Laksevåg bydel.

Det er verd å merke seg at både sonen med best score (Nattlandsfjellet) og sonen med dårligst score (Solheim nord) i Bergen kommune ligger i bydelen Årstad.

Årstad har 26,1 % av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Bergen kommune, og 14,9 % av den totale folkemengden i kommunen (2011).

Årstads andel av kommunens befolkning etter alder (2011):

Levekårsonenes andel av Årstads befolkning etter alder, og levekårsonenes andel av Årstads ikke-vestlige innvandrerbefolkning (2011):

¹Leses som at 10,6 % av innvandrerne i Årstad bor på Kronstad, 7,4 % på Landås, osv.

Kommunestyrevalget i 2011 ga følgende resultat for kretsene i Årstad bydel (stemmetall # og velgerandel %):^[15]

Det var 28 873 stemmeberettigede velgere i Årstad bydel, som utgjør 14,4 % av Bergen kommunes totale velgermasse. Det ble avgitt 17 061 godkjente stemmer som gir en valgdeltagelse på 59,1 %. Dette inkluderer ikke blanke og forkastede stemmer (totalt 920 stemmer i Bergen kommune samlet) og stemmer som ikke ble kretsfordelt (totalt 4 682 stemmer i Bergen kommune samlet). Om man anslagsvis legger til 14,4 % av disse var den reelle valgdeltagelsen i Årstad bydel 61,9 %.

Arbeiderpartiet ble det største partiet i bydelen med en oppslutning på 29,9 %, Høyre nest størst med 27,3 % og Venstre tredje størst med 9,5 %. Bydelen hadde en borgerlig overvekt på 6,6 prosentpoeng. I Bergen kommune samlet var den borgerlige overvekten 18,5 prosentpoeng.

H, Frp, KrF og V gikk alle til valg for et borgerlig byråd. V ble ikke med etter valget da de ønsket et byråd uten Frp, så H, Frp og KrF fortsatte i flertallsbyråd som sist.

• Bing, Just:Aarstads historie Bergen Historiske Forenings Skrifter No 28 1922
• Gjerstad, Jo:Langs Storelungeren, fra Stadsporten til Møllendal Bergen 1986
• Thowsen, Stein, Garmannslund, Harald;Årstad, historisk vandring i en ny bydel, Bergen 2000ISBN82-995180-1-6

• (en)Årstad, Bergen – kategori av bilder, video eller lyd påCommons
• Historier fra en bydel – Årstad
• Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Store Lungegårdsvann^{[død lenke]}
• Kulturminngrunnlag Puddefjorden pdfArkivert 30. juni 2016 hosWayback Machine.
• Kulturnett Hordaland
• Kunsthistorie.com: ÅrstadArkivert 18. august 2022 hosWayback Machine.
• Utstilling og minnebok^{[død lenke]} om bygden vedSvartediket^{[død lenke]}
• Årstad i arkivene^{[død lenke]}
• Årstad videregående skole^{[død lenke]}

• Årstad

• 60°N
• 5°Ø
• Sider som bruker magiske ISBN-lenker
• Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation
• Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata
• Artikler med offisielle lenker fra Wikidata
• Artikler med døde eksterne lenker
• Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata
• Sider som bruker Kartographer-utvidelsen