

Åpningsseremonien for Sommer-OL 2012 fant sted påOlympiastadion iLondon 27. juli 2012. Seremonien markerte starten på de30. olympiske sommerleker. Den startet klokken 21.00britisk sommertid og varte i nesten fire timer.
Arrangementet hadde navnetIsles of Wonder,[1] der et typiskbritisk kulturlandskap ble forvandlet i løpet av seremoniens kunstneriske del gjennom kunstneriske innslag som tematisk fokuserte på Storbritannias historie fra jordbrukssamfunn, gjennom den industrielle revolusjon og kamp for politiske rettigheter, til velferdsstat og populærkultur. Seremonien inneholdt faste poster med åpning ved vertslandets statsoverhode,dronning Elisabeth II, deltakerinnmarsj, flaggheising, edsavleggelser og tenning av den olympiske ild. Åpningsseremonien ble til underDanny Boyles kunstneriske ledelse.

Åpningsseremoniene ved olympiske leker må inneholde bestemte programposter: Ankomst av vertslandetsstatsoverhode, avspilling av vertslandetsnasjonalsang og heising avnasjonalflagget, utøvernes innmarsj, dueslepp, offisiell åpning av lekene ved vertslandets statsoverhode, heising av OL-flagget av avspilling avOlympiahymnen, avleggelse av utøver-, funksjonær og trenereden og tenning av den olympiske ild tennes. I tillegg til disse formelle innslagene, skal åpningsseremonien også ha et kunstnerisk program.[2]
FilmregissørenDanny Boyle fikk i oppdrag å utforme åpningsseremonien som helhet og utarbeide det kunstneriske programmet.[3] 15 000 frivillige deltok i forberedelsene og gjennomføringen av arrangementet,[4] som kostet over 27 millionerbritiske pund.[5]

Det britiske luftforsvarets oppvisningsavdelingRed Arrows gjennomførte overflygninger iBelfast,Edinburgh,Cardiff og London og farget himmelen rød, hvit og blå av røyk sluppet ut fra flyene.[6] Klokken 20.12 stanset det offisielle nedtellingsuret for sommerlekene og i samme øyeblikk fløy Red Arrows over Olympiastadion og etterlot seg røykstriper i fargene til Storbritannias nasjonalflagg.
Et minutt senere var flyene overHyde Park. Der det ble holdt en åpningskonsert i forkant av selve åpningsseremonien.[7]Duran Duran,Snow Patrol,Stereophonics ogPaolo Nutini spilte før åpningsseremonien ble sendt direkte på storskjermer. Over 50 000 fulgte konserten og seremonien i Hyde Park.[8]
Olympiastadion hadde under åpningsseremonien et publikum på omkring 62 000.[4] Blant de inviterte var 260 medaljevinnere fra de olympiske leker siden 1948.[9] 7 500 skuespillere, musikere, dansere og statister deltok i åpningsseremoniens kunstneriske del.
Vertslandets statsoverhode, dronning Elisabeth, var hovedgjest ved arrangementet. Blant andre gjester varprins Philip ogprins Charles,prins William og hans koneCatherine. Den britiske regjeringen var representert ved statsministerDavid Cameron, visestatsministerNick Clegg, utenriksministerWilliam Hague og flere andre statsråder.[10]
Den internasjonale olympiske komité var representert ved sin presidentJacques Rogge, mensSebastian Coe representerte arrangøren,organisasjonskomitéen LOCOG.
Et stort antall utenlandske statsoverhoder, regjeringssjefer, kongelige og andre prominente gjester var invitert til å delta ved åpningen.[11]Hviterusslands presidentAleksandr Lukasjenko ble nektet innreise og fikk ikke mulighet til å delta.[12]



Åpningsseremonien startet klokken ni med en to minutter lang animert film som viste utsyn over London med landemerker langsThemsen til musikk som blant annet besto av tema til serienØstkantfolk,«London Calling» avThe Clash og«God Save the Queen» avSex Pistols. Filmen endte på Olympiastadion der ti barn holdt ballonger med tall for å telle ned til åpningen av seremonien. Programmet for åpningsseremonien ble så satt i gang avTour de France-vinnerenBradley Wiggins kledd i gul trøye. Han slo et slag på en to meter vid og tre meter høyklokke, beskrevet som verdens største stemte klokke,[13] støpt avKlokkengieterij Eijsbouts.[14]
Første del av det kunstneriske programmet startet deretter. Utgangspunktet var et typisk britisk kulturlandskap.[1] Dette ble gradvis omformet gjennom den industrielle revolusjon til det moderne samfunn.
Kulissene forestilte i utgangspunktet en landsby omgitt av jordbruksland, der folk drev med landlige sysler. Her ble også levendehusdyr benyttet.[15] I bakgrunnen fantes en høyere del med et tre på toppen. Dette var en modell av åsenGlastonbury Tor.
Kor av barn og unge framførte sanger for de fire landene som utgjør vertsnasjonen. På stadionet i London sang et kor salmen«Jerusalem» forEngland, mens det var filmede innsalg fraNord-Irland, der barna sang«Danny Boy» stående iGiant's Causeway,Skottland, der«Flower of Scotland» ble framført påEdinburgh Castle, ogWales, der«Bread of Heaven» (engelsk utgave av «Cwm Rhondda») ble sunget på stranden iRhossili.
Seremonien gikk så over tilviktoriatiden og den industrielle revolusjon. En gruppe ingeniører, landmålere og forretningsfolk gjorde entre, ledet avIsambard Kingdom Brunel spilt avKenneth Branagh. Fra Glastonbury Tor leste Branagh et utdrag fraStormen avWilliam Shakespeare. Scenelandskapet ble så omformet etter hvert som vegetasjonen vek for fabrikker. Smelteverksarbeidere begynte arbeidet på det som ble til en olympisk ring.
I denne delen av programmet ble også falne i verdenskrigene minnet. Trommespillere akkompagnerteEvelyn Glennie, som framførte «And I Will Kiss» avUnderworld, mens sentrale historiske figurer og hendelser passerte revy. Her var blant annetkampen for kvinnelig stemmerett med, sammen med den første innvandringen fraKaribia ogThe Beatles, slik bandet framsto på omslaget avSgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band. De olympiske ringene ble løftet på plass og tent slik at fyrverkeriet brant ned over scenen.
Seremonien gikk så over til filmenHappy and Glorious. I filmen henterJames Bond-skuespillerenDaniel Craig dronning Elisabeth II iBuckingham Palace og bringer henne i helikopter til Olympiastadion der de to, spilt av stuntmenn, hopper ut i fallskjerm. Dette var første gang dronningen opptrådte i en regissert film.[16]
Dronningen i egen person ble deretter, sammen med prins Philip, ønsket velkommen til Olympiastadion av president Jacques Rogge i Den internasjonale olympiske komité.
Storbritannias nasjonalflagg ble båret inn av representanter for landetsvæpnede styrker, blant demOlusoji Fasuba fraRoyal Navy, bronsemedaljevinner forNigeria på4 x 100 meter stafett underSommer-OL i 2004.[17] Flagget ble heist mens Storbritannias nasjonalsang«God Save the Queen» ble sunget av Kaos Signing Choir for Deaf and Hearing Children.[18]
Det britiske helsevesenet, britisk barnelitteratur og populærkultur var tema i andre del av det kunstneriske programmet.
Til toner avMike Oldfield,[19] som spilte deler av sine verk «Tubular Bells», ble scenen fylt av sykepleiere og barn i senger.Great Ormond Street Hospital fikk her mye oppmerksomhet. Personale så vel som pasienter fra sykehuset var blant de frivillige som opptrådte i denne delen av forestillingen.[20]
Programmet gikk deretter over til britisk barnelitteratur, også denne delen til musikk av Mike Oldfield og hansrørklokker. ForfatterenJ. K. Rowling leste et utdrag fraPeter Pan avJ. M. Barrie mens scenen ble fylt av skurkefigurer, blant andreCruella de Vil,Voldemort og barnefangeren fra filmenChitty Chitty Bang Bang. Kvinner som spilteMary Poppins kom så barna til redning.

Forestillingen fortsatte til en sekvens derSimon Rattle dirigerteLondon Symphony Orchestra i framførelsen av filmmusikken tilIldvognene avVangelis. KomikerenRowan Atkinson deltok, både på stadionscenen og i et humoristisk filminnslag derMr. Bean drømmer seg til seier i kappløpet.
Det kunstneriske programmet gikk så over til temaet britisk populærkultur. Her fikk publikum og fjernsynsseere høre blant annet «Going Underground» medThe Jam, signaturmelodien fra såpeserienThe Archers og sangen «Bonkers» av rapperenDizzee Rascal.[19] Et stort hus kom til syne på scenene og utdrag av fjernsynsprogrammer, filmer og musikkvideoer ble vist på veggene. Segmentet ble avsluttet av at huset ble løftet, slik at datapionerenTim Berners-Lee, som skapteWorld Wide Web, kom til syne. Idet han sendte entwittermelding kom teksten «THIS IS FOR EVERYONE» til syne i lys blant publikum på tribunene.
En senere del av programmet, tenningen av den olympiske ild, ble så varslet ved visningen avDavid Beckham i båt på Themsen sammen med fotballspillerenJade Bailey medbringende fakkelen.
Avslutningsvis i denne delen ble ofrene forterrorangrepet i London i 2005 hedret. Angrepet fant sted dagen etter at London ble tildelt lekene. Salmen«O bli hos meg» ble sunget avEmeli Sandé.[19]
Utdypende artikkel:Flaggbærere under Sommer-OL 2012

Det lengste enkeltinnslaget under åpningsseremonien var deltakerlandenes innmarsj, ellerutøverparaden (fransk:Parade des Athlètes, engelsk:Parade of Athletes) som IOK kaller den. 204 land deltok i Sommer-OL i 2012. I henhold til IOKs seremonielle praksis marsjerteHellas inn først, etterfulgt av øvrige land i rekkefølge etter landets navn på vertslandets språk, men med vertslandet sist.[21] På grunn av konflikten om landets navn, marsjertedeltakerne fraFYR Makedonia inn under navnetFormer Yugoslav Republic of Macedonia. Utøvere fra de tidligereDe nederlandske Antiller ogSør-Sudan deltok i London under OL-flagget,[22][23] somuavhengige deltakere.

Delegasjonene marsjerte inn med sitt flagg i spissen. En utøver var utpekt til å bære sitt lands flagg. Flaggbærerne var flankert av en person som bar landets navn og et barn som bar et kopperkar. Under innmarsjen ble det spilt populærmusikk, blant annet var «West End Girls» avPet Shop Boys, «Stayin' Alive» avBee Gees,«Where the Streets Have No Name» og «Beautiful Day» avU2, samt «Heroes» av David Bowie å høre. Ved slutten av hver delegasjons innmarsj ble flagget plassert på modellen av Glastonbury Tor, mens kopperkaret ble lagt ned i sentrum av stadionet.
Arctic Monkeys spilte sin «I Bet You Look Good on the Dancefloor». Det obligatoriske symbolske duesleppet fant sted mens bandet spilte«Come Together» av The Beatles.
Etter første verdenskrig ble slipp av hvite duer, symbolskefredsduer, et fast innslag i åpningen av lekene. Det ble benyttet levende duer, men dette har man senere gått bort fra. I London ble duene symbolisert av svevende syklister utstyrt med opplyste, hvite vinger.
Etter duesleppet fulgte en seksjon med taler og den offisielle åpningen av sommerlekene. Leder i organisasjonskomitéen, Sebastian Coe, ønsket først velkommen. I sin tale pekte Jacques Rogge på at London har vært vertskap for Sommer-OL tre ganger. Han bemerket også at ved lekene i London i 2012 stilte for første gang alle deltakende land med kvinnelige utøvere.[9]
Rogge inviterte dronning Elisabeth til å foreta den offisielle åpning, hvilket hun så gjorde.[24] Åpningsordene ble fulgt av fyrverkeri.
Det olympiske flagget ble nå brakt inn av åtte flaggbærer: DirigentenDaniel Barenboim, bistandsarbeiderenSally Becker, borgerrettsaktivistenShami Chakrabarti, fredsprisvinnerenLeymah Gbowee, friidrettsutøverenHaile Gebrselassie, aktivistenDoreen Lawrence, FNs generalsekretærBan Ki-moon og miljøvernforkjemperenMarina Silva. De åtte brakte flagget forbiMuhammad Ali, som berørte det.[25]
OL-flagget ble heist på en stang i modellen av Glastonbury Tor. Flaggheisingen ble foretatt av et parti soldater. Samtidig ble Olympiahymnen spilt.
En representant for utøverne,taekwondoutøverenSarah Stevenson, og en representant for funksjonærene, Miki Basi, avladen olympiske ed. I London avla for første gang også en representant for trenerne eden.[26] Det var Eric Farrell som avla eden på vegne av trenerne.[27]
Mot slutten av åpningsseremonien ble fakkelen brakt inn og fakkelstafetten avsluttet. Fakkelen med den olympiske ild ble ført tilOlympiaparken i London på Olympiastadion av fotballspillerne David Beckham og Jade Bailey. Den ble overlatt til roerenSteve Redgrave, som brakte den inn på Olympiastadion, der fakkelen ble overlatt til sju unge idrettstalenter.
De sju, som var utpekt av tidligere olympiske gullmedaljører fra Storbritannia, var den sekstenårige seileren Callum Airlie, nominert avShirley Robertson, den attenårige Jordan Duckitt, nominert avDuncan Goodhew, nittenårige Cameron MacRitchie, nominert avSteve Redgrave, nittenårige Adelle Tracey, nominert avKelly Holmes, attenårige Katie Kirk, nominert avMary Peters, attenårige Aidan Reynolds, nominert avLynn Davies og sekstenårige Desiree Henry, nominert avDaley Thompson.[28]
Ungdommene brakte fakkelen til stedet der kopperkarene som fulgte hvert deltakerland ved innmarsjen var blitt samlet i sentrum av stadionet. Disse var montert på stenger, og etter at ungdommene i fellesskap tente ilden, reiste stengene seg og karene samlet seg.[29] Tenningen ble etterfulgt av fyrverkeri og «Eclipse» avPink Floyd. ArtistenPaul McCartney framførte til slutt sangene«The End» og«Hey Jude».
Siden fakkelen befant seg midt på stadion, måtte den etter åpningsseremonien slukkes og flyttes til et annet sted, der den ble tent på nytt.[30]