Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhald
Wikipediadet frie oppslagsverket
Søk

Xenon

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
54JodXenonCesium
Kr

Xe

Rn
Generelle eigenskapar
Namn,kjemisk symbol,
atomnummer
Xenon, Xe, 54
Kjemisk serieEdelgass
Gruppe,periode,blokk18,5,p
Tettleik,hardleik5,9kg/m3,(ikkjeSI)
UtsjånadFargelaus
Xenon
Atomeigenskapar
Atommasse131,293u(ikkjeSI)
Atomradius (berekna)? (108)pm
Kovalent radius130 pm
Ioneradius(?) pm (ladning: 0)
van der Waals radius216 pm
Elektronkonfigurasjon[Kr]4d105s25p6
Elektron perenerginivå2, 8, 18, 18, 8
Oksidasjonstrinn (oksid)0,+2, +4, +6 (svaksyre)
KrystallstrukturKubisk flatesentrert
Fysiske eigenskapar
TilstandsformGass
Smeltepunkt161,4 K (−111,8°C)
Kokepunkt165,1 K (−108,1°C)
Molart volum22200cm3/mol
Fordampingsvarme12,636kJ/mol
Smeltevarme2,297 kJ/mol
Damptrykk(?)Pa ved  K
Ljodfart1090m/s ved −110 °C
Diverse eigenskapar
Elektronegativitet2,6 (Paulings skala)
Spesifikk varmekapasitet158J/(kg·K)
Elektrisk konduktivitet(?)MS/m
Termisk konduktivitet0,00569W/(m·K)
Ioniseringspotensial1170,4 kJ/mol
2046,4 kJ/mol
3099,4 kJ/mol
Mest stabile isotopar
Iso-
top
Naturleg
førekomst
Halverings-
tid
 (ikkje SI)
NMNE MeV
(ikkje SI)
NP
124Xe0,1%1,1×1017årε(?)124Te
126Xe0,09%(stabilt)
127Xe(kunstig)36,4døgnε0,662127I
128Xe1,91%(stabilt)
129Xe26,4%(stabilt)
130Xe4,1%(stabilt)
131Xe21,29%(stabilt)
132Xe26,9%(stabilt)
133Xe(kunstig)5,243 døgnβ0,427136Cs
134Xe10,4%(stabilt)
136Xe8,9%2,36×1021 år2×β(?)136Ba
SI-einingar ogSTP er brukt unntatt der det er avmerkt

Xenon er eitgrunnstoff medatomnummer 54 ogkjemisk symbolXe. Det er ein fargelaus og luktfriedelgass. Små mengder xenon finst iatmosfæren.

Spesielle kjenneteikn

[endre |endre wikiteksten]

Som edelgass har xenon ingenvalenselektron og er derfor som regel igassform som sjeldan reagerer med andre atom. Xenongass samla i ein kolbe og tilført elektrisk lading vil glødablått.

Ein har klart å skapametallisk xenon ved hjelp av eittrykk på fleiregigapascal. Xenonmolekyl kan òg danna innesluttingssambindingar medvatn dersom dei blir fanga i eit nettverk av vassmolekyl.

Historie

[endre |endre wikiteksten]

Xenon vart oppdaga avWilliam Ramsay ogMorris Travers i1898 som solide restar etter at flytandeluft hadde fordampa. Namnet xenon er gresk og tyderutlending ellerukjend.

Bruk

[endre |endre wikiteksten]

Xenon vert brukt ilysrøyr, der det gir ein blåfiolett farge.

I høge konsentrasjonar kan xenon brukast somnarkosemiddel.

Denradioaktiveisotopen133Xe blir brukt idiagnose avlungefunksjon.

I dei siste åra har Xenon vorte brukt i romfart som drivmiddel i såkalla Ionemotorar. Herblir Xenon ionisert og sendt i stor fart ut av motoren. Slike motorar er drivne av elektisitetfrå solpanel eller frå ein kjernereaktor, til skilnad frå kjemiske rakettmotorar der energiener i drivstoffet sjølv. Ionemotorar skil seg frå rakettmotorar ved at dei ha svært låg effektmen er svært effektive, og vil derfor kunne virke i lang tid av gangen. Slike mototar har vortebrukt blant anna I NASA sitt «deep impact»-program og i ESA sin SMART-1 sonde.

Kjemi

[endre |endre wikiteksten]

Sjølv om Xenon er ureaktiv, kan ein likevel danne Xenonsambindingar med Fluor og Oksygen,slik som XeF2, XeF4, XeF6, XeO3 og XeOF4.Alle er kraftige oksydasjonsmiddel, og er kommersiellt tilgjengelege.

Sjå òg

[endre |endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff

[endre |endre wikiteksten]
Spire
Dennekjemiartikkelen er eispire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom åutvide han.
Autoritetsdata
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Xenon&oldid=2931744»
Kategoriar:
Gøymde kategoriar:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp