Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhald
Wikipediadet frie oppslagsverket
Søk

Uglefamilien

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Uglefamilien
Snøugle Foto: Silver Leapers
Snøugle
Foto: Silver Leapers
Systematikk
Rike:DyrAnimalia
Rekkje:RyggstrengdyrChordata
Underrekkje:VirveldyrVertebrata
Klasse:FuglarAves
Underklasse:Neognathae
Overorden:Neoaves
Orden:UglerStrigiformes
Familie:UglefamilienStrigidae
Vigors,1825

Uglefamilien (Strigidae) er ein famile med ca. 230 artar av små til mellomstorepredatorar iden biologiske ordenenStrigiformes. Dei har kort, kroketenebb, storthovud, sterkt utviklasyn oghøyrsle, og er for det meste nattaktive.

«Verkelege ugler», Strigidae, er ein av dei to allment aksepterte uglefamiliane, systerfamilien ertårnuglefamilien, Tytonidae. Verkelege ugler har eikosmopolitisk utbreiing og finst på allekontinent unntattAntarktis.

Skildring

[endre |endre wikiteksten]
Kyrkjeugle,Athene noctua
Foto: Petro Katerynych
Kattugle,Strix aluco
Foto: Ігор Червоненко
Gnomugle,Glaucidium gnoma
Foto: Alan D. Wilson

Medan verkelege ugler, frå no av berre kalla ugler, varierer sterkt i storleik, slik at dei største artane,hubro ognordfiskeugle, (60–71 cm; 3150–4600 gram) har omtrent 85 gonger meir masse enn den minste arten,alveugle, (12,5-14 cm; 35-55 gram). Ugler deler generelt ei svært lik kroppsbygning.[1] Typisk har dei stort hovud, korte halar, kamuflerandefjørdrakter og runde andlet med karakteristiske «tallerkenar» rundt auga. Familien er generelt knytt til tre, med nokre få unntak somgraveugle, og flyg mot føda eller byttet. Vengene er breie, avrunda og lange. Nett somrovfuglar, syner mange ugleartarkjønnsdimorfisme i storleik, der hofuglar er større enn hannfuglar.[2]

Hornugleunge
Foto: Tom Maack

Fjørene er mjuke og den indre delen av kvar fjør er dunete, slik at uglene rører seg med minimal lyd i flukta. Spesialiserte fjører og vengeform undertrykker vanleg støy frå flyging, både når dei tar av, klapper med vengene og glir i flukta.[3] Denne nær lydlause flukta lèt ugler jakte utan å bli høyrt av byttet. Ugler har tre fysiske eigenskapar ved vengene som blir rekna å bidra til den spesielle flygingsevna deira. På framkanten av vengen er det ein kam av stive fjører. Bakkanten av vengen har fleksible frynser.[4] Til slutt har oversida av vengen dunkleding som skaper ei ettergjevande grov overflate, liknande eit mjukt teppe. Alle desse faktorane resulterer i monalege aerodynamiske støyreduksjonar.[5]Tær ogtars er fjørdekte hos einskilde artar, og meir på artar som lever på høgare breiddegrader.[6]

Ugler er i stand til å rotere hovudet heile 270 grader i begge retningar utan å skade blodårene i nakken og hovudet, og utan å forstyrre blodstraumen til hjernen.Haukugle og fleire av artane i slektaGlaucidium har øyelappar på baksida av hovudet, tilsynelatande for å overtyde andre fuglar om at dei blir overvakt heile tida. Talrike nattlege artar har øyretoppar, fjører på sidene av hovudet som er trudd å ha ein kamuflasjefunksjon, ved å bryte opp omrisset av ein fugl som sit stille. Fjørene «andletstallerkenane» er ordna for å styrkje lydar mot øyra. Høyrsla til ugler er svært kjenslevar og øyrane hos mange artar har asymmetriske opningar slik at ugla betre lokaliserer lydkjeldene. I tilhøve til storleiken på kroppen har ugler store auge. I motsetnad til det mange trur, kan ikkje ugler sjå godt i ekstremt mørke, og har dessutan godt dagssyn.[1]

Nokre ugleartar har eit fluorescerande pigment kallaporfyrinar under vengene. Ei stor gruppe pigment definert av nitrogenhaldige pyrolringer, inkludertklorofyll ogheme i animalsk blod, utgjer porfyrinene. Andre fugleartar nyttar porfyriner til å pigmentere eggeskal i eggleiaren, men ugleartar bruker likevel porfyriner som pigment i fjørdrakta,[7] til dømesslipeugle,Aegolius acadicus. Porfyrinar er mest utbreidde i nye fjører og blir lett øydelagt av sollys. Dei blir synlege for menneske iultrafiolett lys er derfor ein markør for å fastsette alderen på fjørene og med det alderen på individet.[8]

Åtferd

Ugler er vanlegvis nattlege og/eller aktiv i tussmørker og kviler store delar av dagen. Dei blir ofte misforstått som tamme sidan dei lèt menneske nærme seg ganske tett innpå før dei flyg, men i røynda er stillesittinga ein strategi for å unngå å bli oppdaga. Den kamuflerande fjørdrakta og dei dulde kvileplassande dei sit på, er ein freistnad på å unngå predatorar og mobbing av småfuglar.[9]

Trekk

Berre få ugleartar gjer regelbundne trekk.Dverghornugle iEurasia er ein sterk langdistansetrekkfugl, langt dei fleste populasjonane trekker til Afrika for overvintring.Jordugla gjer òg lange trekk, men populasjonar i nokre område, som iSør-Amerika, erstandfuglar. Andre trekkande ugler i Noreg erhornugle ogsnøugle. IAmerika er graveugle, alveugle og slipeugle kjente trekkfuglar.

Slekter

[endre |endre wikiteksten]

Slektene i rekkjefølgje etterIOC World Bird List V11.2, 2021,[10] med norske namn etterNorske navn på verdens fugler.[11] Det er 23 slekter i familien som samlar ca. 230 nolevande artar.

  • SlektUroglaux er ein art,papuaugle,Uroglaux dimorpha, Papuan Hawk-owl,(Salvadori, 1874), (LC)
  • SlektNinox samlar 35 ugler i Asia ogden australske regionen, mange med fellesnemninga falkugle
  • SlektMargarobyas er ein art,gulbeinugle,Margarobyas lawrencii, Bare-legged owl,(Sclater, PL & Salvin, 1868), (LC)
  • SlektTaenioptynx, to særs små ugleartar iden indomalayiske regionen
  • SlektMicrathene, ein art,alveugle,Micrathene whitneyi, Elf owl,(Cooper, JG, 1861), (LC)
  • SlektXenoglaux, ein art,kinnskjeggugle,Xenoglaux loweryi, Long-whiskered owlet,O'Neill & Graves, GR, 1977, (VU)
  • SlektAegolius samlarperleugle på den nordlege halvkula, saman med tre andre artar iden nearktiske ogden neotropiske regionen
  • SlektAthene samlar ni små og mellomstore ugler på alle kontinent unntattAustralia ogAntarktis, av dei fire påSalomonøyane
  • SlektSurnia, ein art,haukugle,Surnia ulula, Northern Hawk-owl,(Linnè, 1758), (LC)
  • SlektGlaucidium 29 små ugler med samla settkosmopolitisk utbreiing
  • SlektOtus samlar 55 ugleartar i «den gamle verda», har øyretoppar
  • SlektPtilopsis er to artar iAfrika med lys fjørdrakt
  • SlektAsio samlar ni typiske ugler med øyretoppar, dei er utbreidde på alle kontinent unntatt Australia og Antarktis
  • SlektJubula er ein art,mankeugle,Jubula lettii, Maned owl,(Büttikofer, 1889), (DD)
  • SlektBubo 20 artar hubroar inkludert snøugle, både i Amerika og i «den gamle verda»
  • SlektScotopelia tre flodugler iden afrotropiske regionen
  • SlektKetupa er tre fiskeugler i Asia
  • SlektPsiloscops, ein art,flammeugle,Psiloscops flammeolus, Flammulated owl,(Kaup, 1852), (LC)
  • SlektGymnasio, ein art,puertoricougle,Gymnasio nudipes, Puerto Rican owl,(Daudin, 1800), (LC)
  • SlektMegascops 23 «typiske» ugler i Amerika
  • SlektPulsatrix tre artar i den neotropiske regionen
  • SlektLophostrix, ein art,kvittoppugle,Lophostrix cristata, Crested owl,(Daudin, 1800), (LC)
  • SlektStrix 23 typiske ugler utan øyretoppar

10 ugleartar hekkar i Noreg. Dette er:

Kjelder

[endre |endre wikiteksten]
  • Denne artikkelen bygger på «True owl» fråWikipedia på engelsk, den 2. oktober 2021
  • Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020).Owls (Strigidae), version 1.0. n Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, red.) Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA.https://doi.org/10.2173/bow.strigi1.01

Referansar

[endre |endre wikiteksten]
  1. 1,01,1Marks, J. S.; Cannings, R.J. and Mikkola, H. (1999). "Family Strigidae (Typical Owls)".In del Hoyo, J.; Elliot, A. & Sargatal, J. (eds.) (1999).Handbook of the Birds of the World. Volume 5: Barn-Owls to Hummingbirds. Lynx Edicions.ISBN84-87334-25-3
  2. Earhart, Caroline M.; Johnson, Ned K. (1970).«Size dimorphism and food habits of North American owls».Condor72 (3): 251–264.JSTOR 1366002.doi:10.2307/1366002. 
  3. Wagner, Hermann; Weger, Matthias; Klaas, Michael; Schröder, Wolfgang (6 February 2017).«Features of owl wings that promote silent flight».Interface Focus7 (1): 20160078.PMC 5206597.PMID 28163870.doi:10.1098/rsfs.2016.0078. 
  4. Hajian, Rozhin; Jaworski, Justin W. (2017).«The steady aerodynamics of aerofoils with porosity gradients».Proceedings of the Royal Society A: Mathematical, Physical and Engineering Sciences473 (2205): 20170266.Bibcode:2017RSPSA.47370266H.PMC 5627374.PMID 28989307.doi:10.1098/rspa.2017.0266. 
  5. «The secrets of owls' near noiseless wings».Science Daily. Science Daily. 24 November 2013. Henta1 December 2019. 
  6. Kelso L, Kelso E (1936).«The relation of feathering of feet of American owls to humidity of environment and to life zones».Auk53 (1): 51–56.JSTOR 4077355.doi:10.2307/4077355. 
  7. Weidensaul, C. Scott; Colvin, Bruce A.; Brinker, David F.; Huy, J. Steven (June 2011).«Use of ultraviolet light as an aid in age classification of owls»(PDF).The Wilson Journal of Ornithology123 (2): 373–377.doi:10.1676/09-125.1. Henta30 January 2020. 
  8. John W. Fitzpatrick, Amanda D. Rodewald,Chapter 4 Feather and Plumages i «Handbook of Bird Biology (Cornell Lab of Ornithology) 3rd Edition» Wiley-Blackwell, September 2016ISBN 978-1118291054, s. 137
  9. Geggel, Laura (September 19, 2016).«Are All Owls Actually Night Owls?».LiveScience. 
  10. Gill F, D Donsker & P Rasmussen (Eds). 2021.IOC World Bird List (v11.1). doi : 10.14344/IOC.ML.11.1 Henta 26. september 2021
  11. Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020.Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Foreninghttps://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Bakgrunssstoff

[endre |endre wikiteksten]
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld:Uglefamilien
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Uglefamilien&oldid=3334008»
Kategoriar:
Gøymd kategori:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp