Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhald
Wikipediadet frie oppslagsverket
Søk

Tsjernivtsi

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Tsjernivtsi
ukrainsk Чернівці,rumensk Cernăuți
by
Teateret i Tsjernivtsi
Flagg
våpen
Kallenamn: Vesle Wien[1][2]
Land Ukraina
OblastTsjernivtsi oblast
KommuneTsjernivtsi bykommune
Del avChernivtsi Raion
Høgd248 moh.
Koordinatar48°18′0″N25°56′0″E / 48.30000°N 25.93333°E /48.30000; 25.93333
Areal153 km²
Folketal 240 600  (2001[3])
Folketettleik1 573 / km²
Først nemnd1408
 •  grunnlagd 21300-talet
BorgarmeisterMykola Fedoruk
TidssoneEET (UTC+2)
 •  SommartidEEST (UTC+3)
Postnummer58000
Retningsnummer+380 372
Kart
Tsjernivtsi
48°17′27″N25°56′04″E / 48.290833333333°N 25.934444444444°E /48.290833333333; 25.934444444444
Kart som viser Tsjernivtsi.
Kart som viser Tsjernivtsi.
Kart som viser Tsjernivtsi.
Wikimedia Commons: Chernivtsi
Nettstad: http://www.city.cv.ua/

Tsjernivtsi (ukrainsk skrift Чернівці́,rumenskCernăuți) er ein by sørvest iUkraina, ved den øvre leia til elvaPrut. Tsjernivtsi er det administrative senteret iTsjernivtsi oblast (provins) - den nordlege, ukrainske delen av den historiske regionenBukovina. Byen har kring 240 000 innbyggjarar (2001).[3]

I lag med byenLviv vert Tsjernivtsi rekna som eit kulturelt senter i det vestlege Ukraina. Historisk sett var Tsjernivtsi derfor kalla «VesleWien».[1][2] Byen er òg eit stort trafikknutepunkt for veg og jernbane og husar eiinternasjonal lufthamn.

Namn

[endre |endre wikiteksten]

I tillegg til det ukarainske namnet Tsjernivtsi har byen ulike namn på andre språk som har blitt brukt av desse språkgruppene gjennom tidene: RumenskCernăuți, tysk og jiddischCzernowitz, polskCzerniowce, ungarskCsernovic, russiskЧерновцы́, Tsjernovtsy (til 1944 Чернови́цы, Tsjernovitsy).[4]

Geografi

[endre |endre wikiteksten]

Tsjernivtsi ligg i den historiske regionen Bukovina, som òg strekkjer seg inn i Romania i sør. Byen ligg 248 meter over havet og er omgjeve av skogar og sletter. ElvaPrut renn gjennom byen.

Klima

Vêrdata for Tsjernivtsi
JanFebMarAprMaiJunJulAugSepOktNovDesÅr
Høgast målte °C15,321,324,630,733,535,637,437,736,33123,817,937,7
Gjennomsnittleg maks °C0,11,77,214,520,423,125,124,619,613,86,10,913,1
Døgnmiddeltemperatur °C−2,9−1,82,79,214,91819,819,114,38,82,6−1,98,6
Gjennomsnittleg min °C−5,7−4,7−0,94,69,813,315,114,49,94,9−0,2−4,44,7
Lågast målte °C−30,7−29−20,7−13,6−237,43,4−4,4−9,7−17,5−28−30,7
Gjennomsnittlegnedbør mm263032477588977550363233621
Gns. dagar med regn771116171815131313129151
Kjelde: Pogoda.ru.net[5]

Historie

[endre |endre wikiteksten]
Måleri av Anastasija Markovitsj i høve 600-årsjubileet til byen.

Frå1775 var Tsjernivtsi ein del av denausterrikske provinsenBukovina; før denne tida hadde byen høyrt til det rumenske fyrstedømmetMoldavia. Dei bukovinske byaneSiret og seinareSuceava var dei første hovudstadene i fyrstedømmet. DaAusterrike-Ungarn vart oppløyst i1918 vart området kring Tsjernivtsi innlemma iRomania, og slik vart det verande til1940, då området vart okkupert avSovjetunionen. I løpet avandre verdskrigen vart området tilbakeført tilRomania, men deretter teke over avSovjetunionen att og innlemma iDen ukrainiske sovjetrepublikken. Sidan1991 har Tsjernivtsi vore del av det sjølvstendigeUkraina.

Tsjernivtsi var staden for den aller førstejiddische språkkonferansen.

Folkesetnad

[endre |endre wikiteksten]

1. januar 1998 var folketalet i byen ca. 295 000. Av desse var ca. 172 000ukrainarar, 46 000russarar, 29 000rumenarar (av desse ca. 15 000moldavarar), 7 000polakkar.

Ifølgje den offisielle ukrainske folketeljinga frå 2001 var folketalet på det tidspunktet ca. 240 600 og talet på nasjonalitetar 65. Av desse var 189 000 (79,8 %)ukrainarar, 26 700 (11,3 %)russarar, 14 400 (6,1 %)rumenarar, 1 400 (0,6 %)polakkar, 1 300 (0,6 %)jødar og 2 900 (1,2 %) høyrde til andre folkegrupper.

I 1930 var befolkninga ifølgje ei rumensk folketeljing 26,8 % jødisk, 23,2 % rumensk, 20,8 % tysk, 18,6 % ukrainsk og 1,5 % russisk. Det jødiske samfunnet i byen talde om lag 50 000 menneske, og ca. helvta av dei overlevde krigen takk vere intervensjon frå ein rumensk advokat og reserveoffiser som heitte Theodor Criveanu.

IRomania blir byen Cernăuţi rekna å ha ei rik historie som eitt av dei viktigaste rumenske kultur- og utdanningssentera.

Romania opnageneralkonsulat i Tsjernivtsi i mai 1999.

Folk frå Tsjernivtsi

[endre |endre wikiteksten]

Kjelder

[endre |endre wikiteksten]
Fotnotar
  1. 1,01,1«Bukovyna Week in Austria».Den. Zjytariuk, Natalia. Henta 12. september 2012. 
  2. 2,02,1«Bukovina. The beech tree land».Ukraina Cognita. Arkivert fråoriginalen 28. juli 2011. Henta 12. september 2012. 
  3. 3,03,1About number and composition folketettleik = auto | folketal of CHERNIVTSI REGION by data All-ukrainsk Population Census '2001[daud lenkje]
  4. Указ Президиума Верховного Совета СССР от 9 августа 1944 года Об уточнении наименований городов:…Черновицы,…Украинской ССР
  5. «Pogoda.ru.net» (på russisk). May 2011. Henta3 juli 2012. 

Bakgrunnsstoff

[endre |endre wikiteksten]
Administrativt senter:Tsjernivtsi
Autoritetsdata
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Tsjernivtsi&oldid=3496580»
Kategoriar:
Gøymde kategoriar:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp