Trekkvogn er ofte ein stuttlastebil som vert nytta til å trekkja einsemitrailer ellersvanehalshengar, men omgrepet vert òg nytta om einlastebil som trekkjer eipåhengsvogn ellerslepvogn, om ein person- eller varebil som trekkjertilhengar,campingvogn, eller liknande.
Trekkvogner for semitrailer og svanehalshengar er utstyrte med eisvingskive som semitraileren kviler på. Semitraileren har ein koplingsbolt som vert låst i svingskiva på trekkvogna. Trekkvogna og semitraileren kan slik røra seg relativt fritt i høve til kvarandre. Koplingsbolten og svingskiva tek òg opp horisontalekrefter.
Trekkvogna kan ha enkel drivaksel,boggi eller boggi plussløpeaksling. På det europeiske kontinentet er det vanleg med enkel drivaksling, men i Noreg er det ein føremon med boggi. Grunnen til dette er at ein da kan ha meir av vekta på vogntoget over på bilen. Dette gjev betre framkomlegheit på glatt føre ved at marktrykket på drivhjula kan aukast ved å lyfta den bakre akslingen. Nokre trekkvogner er utstyrte med boggi med tandemdrift, som òg aukar framkomlegheita. På grunn av den korte akselavstanden er trekkvogner med boggi rolegare og meir behagelege å køyra på ujamnt underlag enn vogner med enkel drivaksel.Moderne trekkvogner har som oftastluftfjøring. I tillegg til å betre fjøringseigenskapane på trekkvogna gjer luftfjøringa at trekkvogna lett kan senkast og hevast ved til- og fråkopling av semitraileren.
Ei ballasttrekkvogn er ei trekkvogn som ikkje ber nyttelast, men vert lasta ned med ballast for å auka markgrepet, slik at trekk- og bremsekrafta aukar. Ballasttrekkvogner vert nytta for å trekkja, eller skuva, spesialhengarar for tung spesialtraksport. For særleg tunge transportoppdrag vert det nytta fleire balasttrekkvogner, der nokre trekkjer og andre skuvar lasta.