Bruk av trampolineTrampolinehopp påRiddu Riđđu 2006
Trampoline (fråitaliensktrampoli, 'styltrar'[1][2]) er eitturn- ogleikeapparat. Det er bygd opp av røyr av galvanisert stål som ramme, og med ein duk festa til ramma ved hjelp av fjører.[3][4] Ved å hoppa oppå dette apparatet kan ein spretta opp i lufta ved hjelp av fjøringa, som strekker seg i det ein landar og trekk seg raskt saman igjen.[5]
Den moderne trampolinen blei oppfunnen av amerikanaren George Nissen i 1936. Underandre verdskrigen blei trampolinane hans brukte til trening av pilotar for å auka evna deira til å orientera seg i lufta. Trampolinen ein kjenner i dag finst mykje takka vera Nissen.
Frå 1. januar 1999 blei trampolinesport ein del avDei olympiske leikane i både manns- og kvinneklassen. Trampolinesporten er, utanom ein barneaktivitet, også ei idrettsgrein innanforturn som har ein særs høg kvalitet. Trampoline i OL har så langt funne stad i Sydney (2000) og Beijing (2008).[6]
Trampolinebruk gjev god trening for heile kroppen, og styrkar spesielt ryggen, magen og beina. I tillegg gjev det godbalanse ogkoordinasjon. Etterkvart som ein blir betre, kan ein prøve på moment, og romkoordinasjonen vil forbetra seg mykje.
Eit moment på trampoline strekk seg frå eit heilt vanleg strekkhopp til enkle saltoar, enkle vendingar og kompliserte doble/triple/firedoblasaltoar både med og utan skru.
Dei vanlegaste momenta ein utfører på ein trampoline er:
Stå til sitja og opp m/u skru; Landinga skjer med hovudtrykk på kroppsdel
Stå til mage og opp m/u skru; Landinga skjer med hovudtrykk på kroppsdel
Stå til rygg og opp m/u skru; Landinga skjer med hovudtrykk på kroppsdel
Skru; vendingar med eller mot klokka langs vertikalaksen (bein til hovud), tal rotasjonar blir rekna til grader
Framlengs/baklengs salto; 360° rotasjon anten framover eller bakover om tverraksen (hofteside til hofteside)
Jenter som hoppar i organisert trampolineidrett, synkront