Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhald
Wikipediadet frie oppslagsverket
Søk

Tokyo

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Tōkyō
東京
(東京都 Tōkyō-to)
hovudstad
Flagg
Symbol
Land Japan
Del avMinami-Kantō, Stor-Tokyo
Areal2 194,05 km²
Folketal 14 264 798(2022)
TidssoneUTC +9 (UTC+ 9)
Kart
Tokyo
35°41′22″N139°41′30″E / 35.689444444444°N 139.69166666667°E /35.689444444444; 139.69166666667
Kart som viser Tokyo.
Kart som viser Tokyo.
Kart som viser Tokyo.
Wikimedia Commons: Tokyo

Tokyo erhovudstaden iJapan, og den størstebyen i landet. Ti prosent, ca. 13 millionar, av innbyggjarane i Japan bur i Tokyo. Byen dannar saman medYokohama ogKawasaki det største byområdet i verda med litt over 37 millionar innbyggjarar. Tōkyō ligg påKantō-sletta på austsida avHonshū.

Tokyo er forretnings-, handels- og industrisenteret i Japan så vel som iAsia. Mange av dei som jobbar i byen bur ofte i telt i parkar, men i helgene drar dei heim til familiane som bur utanfor byen. Årsaka til dette er at bustads- og leigeprisane i byen er svært høge.

To elver renn gjennom byen. Den eine erSumida som renn frå nord til sør og ut i Tokyo-vika. Den andre erTama som renn frå vest til aust. Tama er også grensa mellom Tokyo og nabobyen Kawasaki.

Geografi

[endre |endre wikiteksten]

Fastlandsdelen av Tokyo ligg nordvest forTokyobukta og måler kring 90 km frå aust til vest og 25 km frå nord til sør. Regionen har grense tilChiba prefektur i aust,Yamanashi i vest,Kanagawa i sør ogSaitama i nord. Tokyo ligg ved 35,65 nordlege breiddegrad, slik at byen ligg lengre sør ennRoma (41,90),Madrid (40,41),New York by (40,71) ogBeijing (39,91).[1]

Innan regionområdet til Tokyo ligg også to øykjeder i Stillehavet, like sør for byen:Izuøyane ogOgasawaraøyane, som strekkjer seg over 1000 km vekk frå fastlandet. Desse øyane og det fjellrike området i vest gjer at folketettleiken i heile Tokyo er mindre enn dei urbane delane skulle tilseia.[2]

Historie

[endre |endre wikiteksten]

Då byhistoria tok til fekk byen namnet Edo, som tyder 'elvemunning' på japansk. Den gong var den ein liten by, men då bygginga av slottet starta i Tokyo i 1457 starta byen å vekse.

Då Tokugawashogunatet blei danna i 1603 fekk Edo status som regjeringsby, sjølv om keisaren framleis budde iKyoto. Derfor hadde Kyoto framleis status som den formelle hovudstaden. Då shogunatet fall i 1868 gav keisaren orde om at byen skulle byte namn til Tokyo, 'den austlege hovudstaden'. Kyoto var framleis 'den vestlege hovudstaden', men nå fekk Tokyo status som formell hovudstad. Likevel blei ikkje Tokyo allment akseptert som hovudstaden før i 1869.


1. september 1923 blei byen ramma av eit stort jordskjelv der opp mot 70 000 menneskje mista livet. Byen blei øydelagd av brannar som starta etter jordskjelvet. Trass i denne katastrofen bygde ein opp byen igjen og innbyggjartalet voks fram til starten påandre verdskrig. Dei første bombene over Tokyo blei sleppt 18. april 1942 og bombinga varte fram til slutten på krigen i 1945. Dette resulterte i at folketalet blei halvert. Det mest omtalte bombeangrepet skjedde 10. mars 1945, som førte til at mange menneskeliv gjekk tapt. Etter slutten på krigen plasserte dei allierte okkupasjonskontoret sitt i den øydelagde byen, og oppbygginga kom raskt i gang.

På grunn av desse tragiske hendingane, har ikkje byen mange historiske kulturminne frå før andre verdskrig.

I 1964 var Tokyo vert for deiOlympiske Sommarleikene.

1970-talet auka folketalet drastisk då mange arbeidarar flytta frå landsbygda til byen. Dette, saman med den raskt veksande økonomien, gjorde Tokyo til ein storby. Dette la grunnlaget for den økonomiske bobla som sprakk på slutten av1980-talet.

Økonomi

[endre |endre wikiteksten]
Skyskraparar i Tokyo

Tokyo er det største økonomiske senteret i Japan. Dei fleste bank-, forsikrings-, finans-, medie- og telekommunikasjonsfirma i Japan har hovudkontor i byen. Trass i at Japan framleis ikkje har kome seg etter bankkrisa på slutten av1980-talet, er Tokyo ein av dei leiande økonomiske motorane i Asia.

Føretak med hovudkontor i Tokyo

[endre |endre wikiteksten]

Administrative divisjonar

[endre |endre wikiteksten]

Bydelar

[endre |endre wikiteksten]

Tokyo er oppdelt i 23 distrikt (特別区), alle med sine eigne borgarmeistrar og bystyre. Dei ligg igjen under Tokyo Metropolitan Government.

Byar

[endre |endre wikiteksten]
Satellittfoto av Tokyo tatt avLandsat 7.

Til vest for dei 23 distrikta består Tokyo av byar (shi), som har ein liknande juridisk status som byar andre stader i Japan. Desse er for det meste brukt som «sovebyar» for dei som jobbar i Tokyo, men nokre har også ein lokal kommersiell og industriell base. Samla blir desse byane ofte omtala som Vest-Tokyo.

Distrikt, byar og landsbyar

[endre |endre wikiteksten]

Lengst vest finst distriktet (gun)Nishitama. Store delar av dette området er fjell og ikkje passande for urbanisering. Det høgaste fjellet i Tokyo,Mount Kumotori, ligg her og er 2 017 m høgt. Andre fjell i området erMount Takasu (1 737 m),Mount Odake (1 266 m) ogMount Mitake (929 m).Okutamasjøen er den største innsjøen.

Øyer

[endre |endre wikiteksten]
Izu-øyane, i sør, er ein del av Tokyo.

Øyene som ligg utanfor Tokyo er så langt vekke som 1 850 km frå det sentrale Tokyo. På grunn av avstanden øyane har til byen, er dei styrt lokalt av avdelingar av Tokyo Metropolitan Government. Dei fleste øyane er klassifiserte som landsbyar.

Izu-øyane;Oshima,Miyake,Hachijo.

Ogasawara-øyane. Ogasawara inkluderer, frå nord til sør,Chichi-jima,Nishinoshima,Haha-jima,Kita Iwo Jima,Iwo Jima ogMinami Iwo Jima. Også inkludert er to små utanforliggande øyar:Minami Torishima (det sørlegaste punktet i Japan med ein avstand på 1 850 km frå det sentrale Tokyo), ogOkino Torishima. Iwo-beltet og dei utanforliggande øyane er for det meste utan busetjing, men det er små lokale busetjingar på dei tre øyane nærmare Honshu.

Tempel og palass

[endre |endre wikiteksten]
  • Keisarpalasset. Shinto-palasset til Keisar Meiji Jingus frå 1912. Det er berre opent for vitjande to dagar i året 1. januar og 23. desember. Det er omkransa av 100 000 eksotiske tre.
  • Meiji-tempelet. Eit tempel som blei bygd i perioden 1867-1912. Store delar av tempelet blei øydelagd under 2. verdskrig, men er nå gjenoppbygd i sin originale stil.
  • Asakusa Kannon-templet. Det eldstebuddist-tempelet i Tokyo.

Kultur

[endre |endre wikiteksten]

Kjente område

[endre |endre wikiteksten]
  • Ginza. Dette området har enorme shoppingsenter og restaurantar med svært kostbar mat. Her ligg òg Kabuki-teateret (sjå over).
  • Asakusa. Området er prega av smale, små gatestumpar. Asakusa-tempelet ligg i dette området (sjå over).
  • Chiba. Eit område som ligg ved Tokyo hamn. Her ligg blant anna eit stort akvarium ogTokyo Disneyland.
  • Vest-Tokyo har to nasjonalparkar;Chichibu-Tama, som ligg i Nishitama ogMeiji no Mori Takao, som ligg rundt Mount Takao sør for Hachioji.

I det sørlege Tokyo ligg nasjonalparken Ogasawara.

Kjelder

[endre |endre wikiteksten]
  1. «Tokyo, Japan Geographic Information».Latlong.net. September 2020. Arkivert fråoriginalen 14. september 2017. Henta 16. september 2020. 
  2. «Population of Tokyo – Tokyo Metropolitan Government».www.metro.tokyo.lg.jp. oktober 2015. Arkivert fråoriginalen 20. mars 2020. HentaSeptember 7, 2020. 

Bakgrunnsstoff

[endre |endre wikiteksten]
Commons har multimedium som gjeld:Tokyo
Autoritetsdata
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Tokyo&oldid=3566441»
Kategoriar:
Gøymde kategoriar:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp