Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhald
Wikipediadet frie oppslagsverket
Søk

Swahili

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
For andre tydingar av oppslagsordet, sjåswahilikultur.
Swahili
Kiswahili
KlassifiseringNiger-kongo-språk
 Atlantisk-kongo-språk
  Volta-Kongo
   Benue-Kongo
    Bantoid
     Sørlege
      Bantu
       Sentralt
        G
         Swahili
Bruk
Tala iTanzania,Burundi,Kenya,Mayotte,Mosambik,Somalia,Uganda,DR Kongo
OmrådeAust-Afrika
SkriftsystemLatinsk
Offisiell status
Offisielt språk iTanzania ogKenya
Normert avTaasisi ya Uchunguzi wa Kiswahili
Språkkodar
ISO 639-1sw
ISO 639-2swa
ISO 639-3swh

Swahili (kiswahili på swahili) er eitbantuspråk snakka over store område iAust-Afrika. EtterGuthrie-klassifiseringa har det nummer G40, dvs. det høyrer tilsone G av bantuspråka. Det ermorsmål for dei ca. 5 millionarswahiliane, som lever langs ei 1500 km. lang kyststripe frå det sørlegeSomalia til det nordlegeMosambik. I tillegg er swahili andrespråk for omtrent 50 millionar talarar, det har vortelingua franca for Aust-Afrika.

Klassifisering

[endre |endre wikiteksten]

Geografisk område

[endre |endre wikiteksten]

Offisiell status

[endre |endre wikiteksten]

Swahili er offisielt språk iTanzania ogKenya. Tanzania er i tillegg tilEtiopia eit av landa som i størst grad har ført ein språkpolitikk til fordel for eit afrikansk språk. Til skilnad frå mange andre afrikanske land, som har ført ein språkpolitikk som har favorisert dei tidlegarekolonispråka.

Dialektar

[endre |endre wikiteksten]

Lydsystem

[endre |endre wikiteksten]

Lydsystemet i swahili er i høve til mange andre afrikanske språk ukomplisert. Det er få lydar som blir rekna som vanskelege å uttale for nordmenn, og ord blir skrive som dei uttalast. Kvar bokstav skal uttalast for seg. Trykket er på nest siste staving i praktisk talt alle ord og konstruksjonar, og trykket flytter bakover seg dersom suffiks blir lagt til. Swahili nyttar 24 av dei latinske bokstavane, dei nyttar ikkje q, x, æ, ø og å.

Vokalar

[endre |endre wikiteksten]

Swahili har fem vokalar; a (IPA ɑ), e (e), i (i), o (ɔ), u (u) og y (y). To vokalar etter kvarandre i skrive svahili blir uttalt separat. Det er i prinsippet ingendiftongar.

Konsonantar

[endre |endre wikiteksten]
bilabiallabio-
dental
dentalalveolarpost-
alveolar
palatalvelar
plosivp [p]t [t]k [k]
affrikatc []
frikativf [f]th [θ] dh [ð]s [s] z [z]sh [ʃ]h [x] gh [ɣ]
flappr [ɾ]
nasalm [m]n [n]ny [ɲ]ng' [ŋ]
approksimantw [w]y [j]
lateral
approksimant
l [l]
implosivb [ɓ]d [ɗ]j [ɟ]g [ɠ]

Merknad: Viss det står to lydar i ei celle i tabellen, er den til venstre ustemd og den til høgre stemd.

Grammatikk

[endre |endre wikiteksten]

Swahili er, som alle bantuspråk, eitagglutinerande språk.Morfologien er dominert avprefiksering.

Substantivbøying

[endre |endre wikiteksten]

Verbbøying

[endre |endre wikiteksten]

Verba er bøygd itempus,aspekt, ogperson ogtal for bådesubjekt ogobjekt. I tillegg er det bøygd forpolaritet, dvs. at det er ulike verbformer alt ettersom setninga erpositiv («ja») eller negativ («nei»). I norsk blir negativ polaritet uttrykt medadverbetikkje, i swahili med verbprefikset-ha-. Døme:ni-na-ruka «1Sg-presens-hoppe» «eg hoppar»,ni-li-ruka «1Sg-preteritum-hoppe» «eg hoppa».

Ordforråd

[endre |endre wikiteksten]

Lånord

[endre |endre wikiteksten]

Swahili har fått mangearabiskelånord frå kontakt og innvandring fråArabia. Denportugisiske og seinareengelskekolonialiseringa av swahiliske hovudområde har også ført med seg mykje ord frå desse språka.

Genussystem

[endre |endre wikiteksten]

Swahili har 15genera, ellersubstantivklassar.

  • Klasse 1/2, sg.m-, plwa- (etterCarl Meinhof sitt klassifiseringssystem) er for ord for personar.
  • Klasse 3/4 (sg.m-, pl.mi-) er for ord for tre, plantar, natur, kroppsdelar, menneskeleg aktivitet.
  • Klasse 5/6 (sg.ji-, pl.ma-) er for ord for frukt, uteljelege objekt, objekt frå kvardagslivet, personar, augmentativar, opphavleg arabiske ord.
  • Klasse 7/8 (sg.ki-, pl.vi-) er for kvardagslege objekt, dyr, kroppsdelar, personar, diminutivar, språk
  • Klasse 9/10 (sg.=pl.Ø- ellerN-) er for abstrakte og konkrete ting, personar, dyr, naturlege fenomen, framande ord
  • Klasse, 11,14/10 (sg.u-, pl.Ø-) er substantiv for objekt, og for einskilde abstrakte substantiv.
  • Klasse 15 (sg.u-, pl.Ø- eller sg.w-, pl.=N-), substantiverte verb.
  • Klasse 16, 17, 18 (pa- ku- m-). Eit substantiv, til bruk i lokative konstruksjonar.

Skriftsystem

[endre |endre wikiteksten]

Swahili har historisk vorte skrive med detarabiske alfabetet, men blir no skrive med detlatinske alfabetet. Q og x blir ikkje nytta i swahili.

Historie

[endre |endre wikiteksten]

Swahili vart opphavleg snakka påZanzibar, men har vorte spreidd til fastlandet.

Bakgrunnsstoff

[endre |endre wikiteksten]

Wikipediaswahili

Spire
Dennespråkartikkelen er eispire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom åutvide han.
Sone A  •Sone B  •Sone C  •Sone D  •Sone E  •Sone F  •Sone G  •Sone H  •Sone J  •Sone K  •Sone L  •Sone M  •Sone N  •Sone P  •Sone R  •Sone S
Autoritetsdata
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Swahili&oldid=3526001»
Kategoriar:
Gøymde kategoriar:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp