Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhald
Wikipediadet frie oppslagsverket
Søk

Slovakia

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
[endre]
Slovenská Republika

(norsk: Slovakia, slovakisk)

Det slovakiske flaggetDet slovakiske riksvåpenet
FlaggRiksvåpen
Nasjonalsong«Nad Tatrou sa blýska»
MottoUkjent
Geografisk plassering av Slovakia
Offisielle språkSlovakisk
HovudstadBratislava
Styresett
Republikk
Peter Pellegrini
Robert Fico
Flatevidd
 – Totalt
 – Andel vatn
 
49 035 km² (128.)
nær 0 %
Folketal
 – Estimert (2017)
 – Tettleik
 
5 445 829 (116.)
111,1 /km² (72.)
Sjølvstende
  - Dato
Delinga avTsjekkoslovakia
1. januar1993
Nasjonaldag1. september
BNP
 – Totalt (2015)
 – Per innbyggjar
 
158 400mill.USD (71.)
31 000USD (42.)
ValutaEuro
TidssoneUTC +1
Telefonkode+421
Toppnivådomene.sk


Den slovakiske republikken (forkorta tilSlovakia;slovakiskSlovensko ellerSlovenská republika) er eit land iSentral-Europa med over fem millionar innbyggjarar fordelt på om lag49 000 km². Det grensar tilTsjekkia ogAusterrike i vest,Polen i nord,Ukraina i aust ogUngarn i sør. Den største byen er hovudstaden,Bratislava. Slovakia er medlemsland iDen europeiske unionen,NATO,SN,OECD,WTO,UNESCO og andre internasjonale organisasjonar.

Det slaviske folket kom til området som i dag er Slovakia på 400- og 500-talet, underfolkevandringstida. I løpet av historia har Slovakia høyrt tilSamo-riket (den første kjende politiske eininga til slavarane),Stor-Mähren,Kongedømet Ungarn,Habsburgmonarkiet,Austerrike-Ungarn ogTsjekkoslovakia. Dagens Slovakia vart ein sjølvstendig stat den 1. januar 1993 etter den fredelege delinga av Tsjekkoslovakia underfløyelsrevolusjonen. I lag med Tsjekkia var landet det siste i Europa som fekk sjølvstende på 1900-talet.

Slovakia har den raskast veksande økonomien iEU ogOECD (2007).[1] Landet vart medlem av EU i 2004 ogeurosona i 2009.

Geografi

[endre |endre wikiteksten]
Eit topografisk kart over Slovakia
For meir om dette emnet, sjåSlovakisk geografi.
Slovakisk landskap iStore Fatra

Det slovakiske landskapet er hovudsakleg kjend for fjella, medKarpatane som den dominerande fjellkjeda som strekkjer seg langs det meste av den nordlege halvdelen av landet. I desse fjella finn ein dei høge fjelltoppane iTatrafjella. I nord, nær grensa til Polen, liggHøge Tatra, eit populært skiområde med mange vakre innsjøar og dalar, samt det høgaste fjellet i Slovakiak,Gerlachovský štít på 2655 meter over havet. Her ligg òg eit nasjonalsymbol for Slovakia, fjelletKriváň.

Dei største slovakiske elvane erDonau,Váh ogHron.Tisa markerer 5 km av landegrensa mellom Slovakia og Ungarn.

Det slovakiske klimaet ligg mellom dentempererte og denkontinentale klimasonen med relativt varme somrar og kalde, skya og fuktige vintrar. Området i Slovakia er delt inn i tre klimasoner: Dei varmaste låglanda i sør, dei meir varierte bekkena sentralt i landet og fjellklimaet i nord.

Kart over Slovakia

Historie

[endre |endre wikiteksten]

Det noverande Slovakia var ein del av Kongeriket Ungarn, og av det sameinte keisarlege og kongelege monarkietAusterrike-Ungarn fram til 1918, då det vart ein del av den nye staten Tsjekkoslovakia. Slovakia vart uppretta som eigen stat fyrste gong i 1939 som fylgje av Münchenavtalen, og landet var i forbund med Tyskland under krigen. I 1945 vart landet igjen ein del av det gjenupprettede Tsjekkoslovakia, som var kommunistisk styrt og under sterk innflyt frå Sovjetunionen fram til 1989. Etter sovjetunionens fall vart staten Slovakia gjenuppretta 1. januar 1993. Slovakia vart medlem av den europeiske union i mai 2004.

Folkesetnad

[endre |endre wikiteksten]

Størstedelen av dei som bur i Slovakia er slovakiske (86 %), ungararane (10 %) er det største mindretalet, andre mindretal er romafolk, tsjekkarar, tyskarar, ukrainarar og polakkar.

Den slovakiske grunnlova gjev religonsfridom. Størsteparten av slovakaren høyrer til den romersk-katolkse kyrkja, medan det største mindretalet er protestantar. I tillegg bur det 120 000 jødar i landet.

Det offisielle tungemålet er slovakisk men i nokre område nyttar ein òg ungarsk.

Befolkningsstatistikk (10 år)[2]
År1994200420142024
Antal personar5 356 2075 384 8225 421 3495 419 451
Forskjell+0,53 %+0,67 %−0,03 %
Befolkningsstatistikk[2]
År20232024
Antal personar5 424 6875 419 451
Forskjell−0,09 %

Kjelder

[endre |endre wikiteksten]
  1. Verdsbanken, 2007
  2. 12«Počet obyvateľov podľa pohlavia - obce (ročne)[om7102rr_obce=AREAS_SK]». Statistical Office of the Slovak Republic. 31. mars 2025. Henta 31. mars 2025. 

Bakgrunnsstoff

[endre |endre wikiteksten]
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld:Slovakia
EU
EFTA
Spire
Dennegeografiartikkelen som har medSlovakia å gjere, er eispire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom åutvide han.
Autoritetsdata
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Slovakia&oldid=3618390»
Kategoriar:
Gøymde kategoriar:

[8]ページ先頭

©2009-2026 Movatter.jp