Skjorgjæser er lett kjennelege fuglar med svart og kvit fjørdrakt og gule føter. Føtene har berre dels symjehud mellom tærne, sjølv om gjæsene beitar på vegetabilsk materiale i vatnet som på land. Hannar er større enn hoer. I motsetnad til hosverklege gjæser, så gjer skjorgjæser ei gradvismyting slik at dei ikkje får ein periode utan evne til å flyge.Lætet frå skjorgåsa er ei høg tuting.
Skjorgåsa finst i våtlandsbiotop som flaumområde ogmyrer. Ho er i mykje grad einstandfugl som berre flyttar seg litt i den tørre årstida. Dei er kolonihekkarar og selskapelege utanfor hekkesesongen når dei dannar store og støyande flokkar på opptil nokre få tusen individ. Skjorgåsa hekkar på bakken, eit typisk kull er på 5-14 egg. Somme hannar kan pare seg med to hoer.
I2009 er denne arten er talrik i utbreiingsområdet. Men det meste av den sørlege bestanden blei utrydda i midten av1900-talet av overdriven jakt og øydelegging av habitat. Etter det blei det gjennomført prosjekt for å innføre arten og populasjonen har igjen nådd eit nivå kor det kan drivast regelmessig jakt. Idelstaten Victoria var skjorgåsa oppført som nær trua på den lokale rådgjevande lista i 2007. For Australia sett under eitt er populasjonen livskraftig og det førekjem kontrollert jakt i sesongen når tala er store.