S er den 19. bokstaven idet latinske alfabetet og den 18. bokstaven idet greske alfabetet (Σ, σ, i slutten av ord ς). Bokstaven stammer frådet fønikiske alfabetet, og detsemittiske namnet varsamek. Grekarane kalla hansigma, i slekt med ordetsigmos, 'hvesing'. Pålatin heitte bokstavenes. Det fønikiske alfabetet hadde enno to teikn for spesielle s-lydar. Det eine, med dethebraiske namnetshin, som tyder «tann», vart ikkje nytta av grekarane. Det andre teiknet, med det hebraiske namnettsade, tok enkelte greske stader meddorisk dialekt opp i skrifta si i forma M.
Minuskelen ser i dag slik ut:s. Fram til byrjinga av1900-talet såg han slik ut:ſ («ſ», «lang s»), unntatt i slutten av ord og etter bokstavenſ, når han såg ut som han gjer no. På grunn av likskapen med bokstavenf gjekkſ ut av bruk.
i musikk forkorting forsegno («teikn»),sinistra («venstre»),subito («brått») og subdominant.
påreseptar ei forkorting for latinsigna ellersignetur, som tyder «signér», det vil seil at namnet på legemiddelet eller samansetnaden skal skrivast på etiketten.