Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhald
Wikipediadet frie oppslagsverket
Søk

Roald Dahl

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Roald Dahl

StatsborgarskapNoreg, Storbritannia
Fødd13. september 1916
Llandaff
Død

23. november 1990 (74 år)
Oxford

Yrkemanusforfattar,romanforfattar,sjølvbiograf,lyrikar,novelleforfattar,barnebokforfattar,skribent,jagerflyver
Språknorsk
Sjangerskrekklitteratur,mystisisme,fantasy,barnelitteratur
FarHarald Dahl
MorSofie Magdalene Hesselberg
EktefellePatricia Neal,Felicity Dahl
BornOlivia Dahl,Tessa Dahl,Ophelia Dahl,Theo Dahl,Lucy Dahl
NettstadOffisiell nettstad
Roald Dahl på Commons

Roald Dahl (13. september 191623. november 1990) var ein norsk-britisk forfattar avbarnebøker,noveller,filmmanus og sjølvbiografiar, kjend forsvart humor ogburleske,fantastiske hendingar. Ei rekke av barnebøkene er blitt filmatiserte. Dahl verka også som programleiar som introduserte morbide, humoristiske «grøss» på fjernsyn.

Liv og virke

[endre |endre wikiteksten]

Barndom

[endre |endre wikiteksten]
Den norske kyrkja i Cardiff.

Roald Dahl var fødd iLlandaff vedCardiff iWales av norske foreldre, skipsmeklaren Harald Dahl og Sofie Magdalene Dahl (fødd Hesselberg). Han blei døypt iDen norske kyrkja i Cardiff ogkalla opp etter polfararenRoald Amundsen, ein norsknasjonalhelt på den tida. Gjennom barndommen og tenåra, frå Roald Dahl var 4 til han var 17, reiste familien tilTjøme i Noreg påsommarferie.

I1920, då Roald var fire år, døydde søstera Astrid avblindtarmsbetennelse, og rundt ein månad etterpå døydde faren avlungebetennelse. Mora blei likevel verande i Storbritannia slik at ungane kunne få ei god britisk utdanning etter mannen sitt ønske. Roald byrja på Llandaff Cathedral School, der han åtte år gammal blei straffa medspanskrøyr for ein gutestrek. Hendinga er skildra i sjølvbiografienBoy (Gutt). Etter dette gjekk han på fleirekostskular, der han opplevde heimlengsel og plaging av eldre elevar. Populariteten auka då han gjorde det godt i idrettar somfives (ein britisk ballsport) ogsquash, der han var kaptein for skulelaga, og spelte ogsåfotball. Han utvikla også ei interesse forfotografi.

Arbeidsliv

[endre |endre wikiteksten]

Etter avslutta skulegang reiste Dahl tilCanada med ein gjeng venner og reiste rundt påNewfoundland i tre veker. To år seinare, i juli1934, blei han tilsett ved oljeselskapetShell Petroleum trass i at mora ønska at han skulle byrja på universitet. Etter to år med opplæring i Storbritannia blei Dahl overført tilDar-es-Salaam iTanganyika iAust-Afrika. Her distribuerte han og to andre tilsette olje til kundar i heile landet.

TreGloster Gladiator-fly, same type som Roald Dahl flaug og krasja i.

I august1939, dåandre verdskrigen var ved å bryta ut, blei det lagt planar om å fengsla alle tyske borgarar i Dar-es-Salaam. Dei rundt femten britiske borgarane i byen, mellom dei Dahl, blei gjort til offiserar med kommando over infanteritroppar medaskariar iKing's African Rifles. Kort tid etter, i november 1939 meldte han seg vedflyvåpenet, og trente i Kenya og Irak. Han fekk opplæring i å flygade Havilland Tiger Moth ogHawker Hart-fly, men som aktiv flyoffiser for No. 80 Squadron RAF blei han sett til å flyga og kjempa iGloster Gladiator, ein då forelda flytype, og utan å ha fått trening i flykamp.

19. september1940 fekk Dahl ordre om å fly fråAbu Suweir iEgypt tilAmiriya for å tanka opp, deretter til ei ny opptanking iFouka iLybia og så tilbake til skvadronen sin ved ei flystripe rundt 50 km sør forMersah Matruh. Det viste seg at staden han hadde fått oppgjeven var galen, han kunne ikkje finna flystripa, og måtte naudlanda då han mangladrivstoff og mørket var i ferd med å koma. Under naudlandinga trefte understellet ein rullestein og flyet krasja. Dahl fekk brot i skallen, nasen og blei blinda, men klarte å dra seg vekk frå det brennande vraket før han svima av. Opplevinga blei grunnlaget for den første utgjevne teksten hans.

Dahl blei berga og gjeven førstehjelp i Mersah Matruh. Han var framleis blind og blei overført til eit militærsjukehus iAlexandria i Egypt. Sjølv om legane meinte han aldri ville kunna fly igjen, var han fem månader seinare, i februar1941, utskriven og godteken for ytterlegare flyteneste. Han deltok islaget om Hellas med eitt av 14Hawker Hurricane-fly. Dahl hamna i sin første flykamp over byenKhalkída då han 15. april skaut ned ein tyskJunkers Ju 88 og truleg også dagen etter, i kamp mot 6 tyske fly. Den 20. april deltok Dahl i slaget om Aten saman med skvadronleiaren'Pat' Pattle og vennenDavid Coke, og skaut ned nok ein Ju 88.

Etter at tyskarane erobra Aten blei Dahl evakuert tilbake til Egypt, før 80 Squadron blei sett saman igjen iHaifa i dåverande Palestina. Derfrå flaug Dahl oppdrag dagleg dei neste fire vekene, men byrja å lida av ein forblindandehovudverk som gjorde han medvitslaus i lufta. Han blei erklært tenesteudyktig og send heim til Storbritannia. Han hadde då nåddløytnants rang. Dahl avslutta krigen med graden Wing Commander, tilsvarandeoberstløytnant.

Forfattar

[endre |endre wikiteksten]
Roald Dahl og kona Patricia i 1954.

Dahl tok til å skriva i 1942, etter at han var blitt overført til den britiske ambassaden iWashington iUSA som assisterande flyattaché. Han var blitt oppfordra av forfattarenC.S. Forester, til å skriva noko frå tida som kampflygar som kunne brukast sompropaganda. Det første utgjevne verket hans blei trykt iSaturday Evening Post den 1. august1942 under tittelen «Shot Down Over Libya», med ei skildring av krasjlandinga hans. Den opphavlege tittelen var «A Piece of Cake» (tilsvarande 'Grei skuring'), men tittelen blei endra til noko meir dramatisk, sjølv om flykrasjet ikkje hadde noko med fienden å gjera.

Dahl gav ut si første barnebok i1942.The Gremlins handla om små, vondskapsfulle vesen som henta frå flyvåpenfolklore.Walt Disney kjøpte rettane til boka, men det blei aldri laga nokon film. Seinare skreiv Dahl kjende barnebøker somCharlie og sjokoladefabrikken,Matilda, ogVerdens største fersken. Mange av barnebøkene blei illustrert avQuentin Blake.

Parallelt med barnebøkene skreiv Dahl også makabre noveller for eit vakse publikum, vanlegvis med ei mørk form for humor og ein overraskande slutt. Mange blei opphavleg skrive for amerikanske blad og seinare samla iantologier som etter kvart fekk litterær anerkjenning over heile verda. Dahl skreiv over 60 noveller, og fekk treEdgar-prisar: I 1954 for samlingaSomeone Like You; i 1959 for samlingaThe Landlady; og i 1980 for episoden fråFortellinger fra det uventede basert påSkin.

Ei kort, relativt mislykka tid på1960-talet skreiv Roald Dahl filmmanuskript. To av desse,James Bond-filmenYou Only Live Twice ogChitty Chitty Bang Bang bygde på noveller skrivne avIan Fleming . Dahl omarbeidde også sitt eige verk til filmaneWilly Wonka and the Chocolate Factory (1971).

På 1980-talet skreiv han to sjølvbiografiske bøker, og saman med kona Felicity skreiv hanMemories with Food at Gipsy House, ei blanding av oppskrifter, familieminne og dagdraumar om yndlingstema somsjokolade,lauk ograudvin.

Familie hans

[endre |endre wikiteksten]

Roald Dahl var gift i 30 år (1953–1983) med denamerikanske skodespelarenPatricia Neal. Dei fekk fem ungar: Olivia,«Tessa» (Chantal Sophia), Theo,Ophelia ogLucy. Tessa og Lucy følgde begge i faren sine fotspor som forfattarar, medan Ophelia er medgrunnleggjar av hjelpeorganisasjonenPartners in Health. Dotter til Tessa Dahl,Sophia Dahl, er også kjend som forfattar og modell.

Olivia døydde avmeslingar sju år gammal, medan Theo blei stygt skadd som baby, då barnevogna hans blei påkøyrd av ein drosje. Han leid av væskeoppsamling i hovudet, noko som gjorde at Roald Dahl blei med i utviklinga av ein «Wade-Dahl-Till» (eller WDT)-ventil for å retta på tilstanden.[1]

I 1965 fekk Patricia Neal tre hjerneslag medan ho var gravid med det femte barnet deira. Roald Dahl tok kontroll over rehabiliteringa hennar, og over år klarte ho etter kvart å læra å snakka og gå igjen. Paret skilde lag i 1983. Dahl gifta seg deretter med Felicity («Liccy») Crosland.

74 år gammal døydde Roald Dahl avleukemi heime i Gipsy House iGreat Missenden iBuckinghamshire. Han blei gravlagd saman med ei rekke ting han sette pris på i det dotterdottera Sophie Dahl har kalla «ei slagsvikingravferd».[2]

Ettermæle

[endre |endre wikiteksten]
Roald Dahl Plass/Plas Roald Dahl i Cardiff
Roald Dahl Plass/Plas Roald Dahl i Cardiff.
Fontenen på Roald Dahl Plass

Til hans ære blei eit barnegalleri,Roald Dahl Children's Gallery, opna iBucks County Museum i nærleiken avAylesbury. I juni 2005 bleiRoald Dahl Museum and Story Centre opna i Great Missenden for å feira hans litterære verk.

Dahl donerte til gode føremål somnevrologi,hematologi oglesekunne, ei støtte enka Felicity vidareførte gjennomRoald Dahl Foundation.

Tema

[endre |endre wikiteksten]

Barneforteljingane til Dahl er vanlegvis fortalde frå barna sin synsvinkel, og har ofte ein vaksen skurk som hatar og mishandlar ungar, men også minst éin «god vaksen» i kontrast til den vonde. Forteljingane kan minna noko omeventyr ved at dei inneheld mangeoverdrivingar oggroteske, gjerne valdeleg hendingar, men ein klarmoral der dei godeheltane vinn fram ved hjelp av oppfinnsomheit ellermagi. Ein finn døme på dette i mellom annaMatilda ogCharlie og sjokoladefabrikken.

Dahl skildrar ogsåklasseforskjellar i fleire av bøkene, til dømes iDen fantastiske Mikkel Rev (1970) ogDanny og den store fasanjakten (1975).

Bibliografi

[endre |endre wikiteksten]
  • «Shot Down Over Libya» (august 1942, i Saturday Evening Post)
  • The Gremlins (1943, barnebok)
  • Over og ut (1945, krigsnoveller)
  • Sometime Never (1948, roman)
  • Et hode kortere og andre hårreisende historier (Someone Like You) (1953, noveller)
  • Lamb to the Slaughter (1953)
  • The Honeys (1955, skodespel)
  • Kiss Kiss (1959, noveller)
  • 11 nye gys (1960, noveller)
  • Verdens største fersken (1961)
  • Charlie og sjokoladefabrikken (1964)
  • Den magiske fingeren (1966)
  • You Only Live Twice (1967, filmmanus forJames Bond-film)
  • Chitty Chitty Bang Bang (1968, filmmanus)
  • Twenty-Nine Kisses from Roald Dahl (1969)
  • Den fantastiske Mikkel Rev (1970)
  • The Night-Digger (1970, filmmanus)
  • The Lightning Bug (1971, filmmanus)
  • Charlie og den store glassheisen (1972)
  • Heksene (1973)
  • Danny og den store fasanjakten (1975)
  • Den fantastiske historien om Henry Sugar og seks andre (1977)
  • Den kjempestore krokodillen (1978)
  • Onkel Oswald (1979)
  • Dustene (1980)
  • Georgs magiske medisin (1980)
  • SVK (1982)
  • Ramperim og ville vers (1982)
  • Matilda (1982)
  • Fæle dyr (1983)
  • Onde sirkler (1984, noveller)
  • Gutt (1984, sjølvbiografi)
  • Giraffen, Pelli og jeg (1985)
  • Roald Dahls svarte bok (1986,spøkelseshistoriar)
  • På egne vinger (1986, sjølvbiografi)
  • Eddap Liks (1990)
  • Bittesmåene (1991)
  • Presten i Nibbleswicke (1991)
  • Dagbok (1991)
  • I Roald Dahls kjøkken (1991, oppskriftsamling)
  • Tast and other tales (1993, noveller)
  • Beware of the dog

Kjelder

[endre |endre wikiteksten]
  1. Bokmålswikipedia oppgavWater on the Brain MedGadget: Internet Journal of Emerging Medical TechnologiesArkivert 2006-05-22 vedWayback Machine.
  2. New York Social Diary

Bakgrunnsstoff

[endre |endre wikiteksten]
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld:Roald Dahl
WikifrasarWikifrasar har ei sitatsamling som gjeld:Roald Dahl
Autoritetsdata
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Roald_Dahl&oldid=3463110»
Kategoriar:
Gøymde kategoriar:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp