Egg av gauk (Cuculus canorus canorus) og røyrsongar.
Røyrsongarar er rundt 13 centimeter i kroppslengd. Fjørdrakta har overside i varm brun til raudbrun farge, og underside i varm beige fargetone. Nebbet er relativt langt og tynt. Augebrynstripa er lys og utydeleg. Kjønna er like.
Hekkeområdet er i varmt temperert klima i Europa austover til nordvestlegasteKina. I nordlege Europa er arten grovt rekna avgrensa tilStorbritannia sør forSkottland, mot aust går nordgrensa gjennom sørlegasteNoreg,Sør-Sverige ogSør-Finland. I Noreg er han ein mindre vanleg hekkefugl fråHaugalandet sørover og aust langs kysten avAgder, inn langs begge sider avOslofjorden og inn i sørlegeInnlandet fylke.[2] Populasjonen er på færre enn 10 000 par i Noreg. Røyrsongar er ein sterktrekkfugl, dei fleste kjem til Noreg mot slutten av mai måned og forlèt i august mot tropisk Afrika.[3]
Røyrsongarar er knytt tiltakrøyr i hekketida. Habitatet ligg ved breidder av innsjøar og andre våte område inklusive brakkvatn. Føda er mest insekt og larver, meir unntaksvis frø, blomstrar og bær.[4]
Songen er skildra som i hovudsak snerrande tonar i roleg tempo, gjentatt 2-3 gonger. Dei legg inn herming eller plystretonar no og då.[3]
Storleiken på den europeiske delen av populasjonen er estimert til 2,7 - 5 millionar par, av dette meir enn 0,5 millionar par i Sverige.[4]
Taksonomi
Røyrsongar,A. scirpaceus ogafrikasongarA. baeticatus har vore handsama som same arten, ogBirdlife International gjer det framleis i si taksonomiske sjekkliste per desember 2020.[5] Andre lister som etterIOC World Bird List V11.1 definerer begge artane med underartar, og ut frå skildring av utbreiing er det afrikasongar og ikkje røyrsongar som lever påDen iberiske halvøya.[6]
Underartar etter IOC-lista versjon 11.1:
A. s. scirpaceus (Hermann, 1804), Europa aust forPyreneane og Asia
A. s. fuscus, (Hemprich & Ehrenberg, 1833), nordlege Egypt, sentrale Tyrkia, Midtausten, sentrale europeiske Russland aust til Kasakhstan og nordvestlegaste Kina, overvintring i austre og sentrale Afrika
A. s. avicenniae, Ash, Pearson, DJ, Nikolaus & Colston, 1989, kysten avRaudehavet
A. s. ammon, Hering, Winkler & Steinheimer, 2016, nyleg oppdaga i eit avgrensa område langs grensa av Egypt og Libya
↑3,03,1Svensson, Lars et al (2011).Gyldendals store fugleguide. Gyldendal norsk forlag.ISBN 9788205418820.
↑4,04,1Dyrcz, A., D. A. Christie, og E. F. J. Garcia (2020).Eurasian Reed Warbler (Acrocephalus scirpaceus), version 1.0. I Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, og T. S. Schulenberg, red.) Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA.https://doi.org/10.2173/bow.eurwar1.01
Røed, T. 1994:RørsangerAcrocephalus scirpaceus. S. 204 i: Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.): Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu.
