Paradisfuglar er medlemmer avfamilien Paradisaeidae avordenensporvefuglar, Passeriformes. Dei fleste artane i denne familien er funne påNy-Guinea ogøyane omkring, med tillegg av nokre få artar som finst iMolukkane iIndonesia og i austlegeAustralia. Familien har 41 artar i 16slekter. Medlemmene i denne familien er kanskje best kjende forfjørdrakta hos hannfuglar på dei fleste artane, dei har særs langstrakte og forseggjordefjører som strekkjer seg frånebbet,venger eller hovud. Dei fleste artane har utbreiing i tettregnskogshabitat. Kosten hos alle paradisfuglar er dominert avfrukt og i mindre gradleddyr. Paradisfuglar har ei rekkje sosiale system for forplanting, fråmonogami til leikbasert fleirkoneri.
Familien er av kulturell tyding for innbyggjarane på Ny-Guinea. Handel med skinn og fjører av paradisfuglar har gått føre seg i to tusen år, og fuglane har vore av betydeleg interesse for vestlege samlarar, ornitologar og skribentar òg. Ei rekkje artar er trua av jakt og tap av habitat.
Paradisfuglar er generelt kråkeliknande i kroppsforma, og faktisk nært i slekt med familienkråker. Paradisfuglar varierer i storleik fråkongeparadisfugl på 50gram og 15 cm tilkrøllparadisfugl på 44 cm og 430 gram. Hannen avsvartsigdnebb er den lengste arten på 110 cm inkludert den lange halen. Alle hannane er større og lengre enn hofuglen av arten, skilnadene varierer frå litt til ekstremt. Vengene er avrunda og hos nokre artar strukturelt endra på hannar for å skape lydar. Det er stor variasjon i familien med omsyn til nebbform. Nebbet kan vere langt og nedbøygd, som hos slektaEpimachus, sigdnebb, og slektaPtiloris, eller kort og tynnt som hosAstrapias. Storleiken på kropp og nebb varierer med kjønnet, det er mest vanleg at hoene har større nebb enn hannar, spesielt hos insektetande artar.[1]
Variasjon ifjørdrakta mellom kjønna er nært knytt til forplantingssystemet.Manucodia-artane ogkråkeparadisfugl, som er sosialt monogame, har kjønnsdimorfisme. Likeins med dei to artane avParadigalla, begge polygame. Alle desse artane har generelt svart fjørdrakt med varierande mengder grøn og blåirisering.[1]
Paradisfuglar har eit største mangfald sentrert på den store øya Ny-Guinea. Alle, unntatt to slekter, finst på øya. Dei to unntaka er slekteneLycocorax ogSemiptera, begge monotypiske og beggeendemiske for Molukkane, vest for Ny-Guinea. Av artane i slektaPtilorisee er to endemiske for kystskog i austlege Australia, ein annan opptrer både i Australia og på Ny-Guinea, og ein er berre funne på Ny-Guinea. Den einaste andre slekta å ha ei art utanfor New Guinea erManucodia, ein representant som er funne i heilt nord i Queensland. Dei andre artane er avgrensa til New Guineas og nokre av dei omkringliggande øyane. Mange artar har svært små leveområde, spesielt ei rekkje artar med habitattypar som fjellskog, skog i høgland, t.d.svartsigdnebb, eller øy-endemiske t.d.regnbogeparadisfugl.[1]
Fleirtalet av paradisfuglar lever i tropiske skogar, inkludertregnskog, sumpar ogtåkeskog.[1] Fleire artar har vorte registrerte i kystnær mangroveskog.[2] Sørlege artar somskjelbukparadisfugl i Australia, lever i subtropiske og tempererte våte skogar. Som gruppe erManucodia mest fleksible i krav til levestad, spesieltglansparadisfugl som kan leve i skog så vel som opne savannar og terreng med open småskog.[1] Middels høge høglandshabitat er dei mest brukte habitat, tretti av dei førti artane finst i bandet mellom 1000 og 2000moh.[2]
Føda til paradisfuglar er dominert avfrukt ogleddyr. Forholdet mellom dei to typar av mat varierer avhengig av art, med frukt dominerande hos einskilde artar, og leddyr som dominerande i dietten hos andre. Forholdet vil påverke andre aspekt av åtferd av arten, til dømes fruktetande artar har ein tendens til å beite oppe i trekroner, medan insektetarar kan søkje føde lågare ned. Fruktetarar er meir sosiale enn insektetarar, som er meir einslege ogterritoriale.[1]
Dei fleste artane har forseggjorte paringsritual, medparadisaea-artar ved hjelp av leikbasert paringssystem. Andre, til dømesCicinnurus ogParotia-artar, har mykje ritualstyrte paringsdansar. Hybridisering er hyppig blant desse fuglane, det ymtar om at polygame artar av paradisfuglar er særs nærskylde trass ulike slekter. Jamvel om eksistensen av hybridar er reell, har somme ornitologar hypotesar om at minst nokre påståtte hybridar er gyldige artar som kan vere utdøydde.[3]
Paradisfuglar byggjer reiret av mjuke materialar, slik som lauv, bregnar og småkvistar. Vanlegvis plasserer dei reiret i eit tre.[4] Omfanget av kullet er noko usikkert. Hos store artar er det nesten alltid berre eitt egg. Mindre artar kan produsere kull på 2-3.[5] Egga blir klekt etter 16-22 dagar, og ungane forlèt reiret mellom 16 og 30 dagar gamle.[4]
I mange år vart paradisfuglar handsama som nært knytt tilgartnarar. I dag er dei berre tenkt å vere fjernt nærskylde. Dei næraste slektningar av paradisfuglar evolusjonsmessig, erkråkefamilien Corvidae,monarkar Monarchidae og dei australskepottemakarfuglane, Corcoracidae.[1]
Nøyaktig avgrensing for denne familien har vore gjenstand for revisjon òg. Dei tre artane isatengfuglfamilien, Cnemophilidae, med slekteneCnemophils ogLoboparadisea, vart handsama som ei gruppe av paradisfuglar. Trass morfologiske skilnader i munn, føter og i hekkevanar, var dei plassert i paradisfuglfamilien heilt til ein studie i år 2000 la framlegg om ein eigen familie nærarebærfuglar, Melanocharitidae.[6] Den same studien fann atgulskjermhonningetar,Macgregoria pulchra, tidlegare nemnd gulskjermparadisfugl, faktisk var medlem av den store australskehonningetarfamilien. Dei to artane i slektaMelampitta, òg frå Ny-Guinea, har usikre slektstilhøve, var tidlegare tatt med i paradisfuglfamilien, men er no lista som sin eigenmelampittafamilie.[7]
I tillegg til desse tre artane, har ei rekkje systematisk gåtefulle artar og slekter vorte sett på som potensielle medlemmer av denne familien.[1]Taveunisatengstjert,Lamprolia victoriae, påFiji har vore knytt til paradisfuglar mange gonger sidan han vart oppdaga. Nyare molekylære bevis plasserer no taveunisatengstjert blant viftestjertar i familienRhipiduridae.[8]
↑2,02,1Heads, M (2001). «Birds of paradise, biogeography and ecology in New Guinea: a review».Journal of Biogeography28 (7): 893–925.doi:10.1111/j.1365-2699.2001.00600.x.
↑Fuller, Errol (January 1997).The Lost Birds of Paradise. Voyageur Press.ISBN1-8531-0566X.
↑4,04,1Frith, Clifford B. (1991). Forshaw, Joseph, red.Encyclopaedia of Animals: Birds. London: Merehurst Press. s. 228–231.ISBN1-85391-186-0.
↑Mackay, Margaret D. (1990). «The Egg of Wahnes' ParotiaParotia wahnesi (Paradisaeidae)».Emu90 (4): 269.PDF fulltext
↑Cracraft, J. & Feinstein, J. (2000). «What is not a bird of paradise? Molecular and morphological evidence placesMacgregoria in the Meliphagidae and the Cnemophilinae near the base of the corvoid tree.».Proceedings of the Royal Society B267: 233–241.
↑7,07,1Schulenberg T.S.; M.J. Iliff; B.L. Sullivan; C.L. Wood; T. A. Fredericks; D. Roberson (august 2018),eBird/Clements Checklist v2018(CSV), Cornell Lab of Ornithology, henta 24. februar 2019
↑Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008.Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008.Norske navn på verdens fugler. med oppdateringar i 2017. Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 21.12.2017)
