Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhald
Wikipediadet frie oppslagsverket
Søk

Minix

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
MINIX 3.1.2a

Minix er eitt av fleire «Unix-liknande»operativsystem, desse inkluderer operativsystemaIdris,Coherent ogUniflex. Somme av desse vart skrivne fordiAT&T si opphavlegelisensiering avUnix gjekk ut ifrå at det skulle seljast til organisasjonar for kommersielt bruk. Dei «Unix-liknande» operativsystema vart skrivne frå grunnen av utan noko kode frå AT&T.

Historie

[endre |endre wikiteksten]

Minix vart skrive avAndrew S. Tanenbaum fråVrije Universiteit iAmsterdam iNederland som eit eksempel i lærebokaOperating Systems: Design and Implementation,ISBN 0-13-637331-3. Rundt 12 000 linjer kjeldekode frå kjernen, minnehandsamaren og filsystemet er trykte i boka; storparten er skrive iC.

Minix var laga for å køyre påIBM PC-ar ogIBM PC/AT-maskiner i slutten av1980-åra og tidleg i1990-åra. Versjon 1.5 var òg porta tilMotorola 68000-baserte maskiner (som t.d.Atari ST,Amiga og tidlegeApple Macintosh) ogSPARC-baserte maskiner (somSun Workstation arbeidstasjonar). Versjon 2.0 er berre tilgjengeleg forx86-arkitekturen.

Linux var påverka av Minix (Linus Torvalds var kjend med det, og nytta det som eit utviklingsverkty), men er på mange måtar svært ulikt Minix-arkitekturen. Det gjeld særleg Linux sin monolittiskekjerne framformikrokjernen i Minix. Då Minix vart utvikla, vart lisensen sett på som særs liberal, med eit svært lite lisensgebyr samanlikna med tilsvarande operativsystem. Dette var eit kompromiss mellom Tanenbaum sin intensjon om å ha Minix som eit instruerande eksempel, og utgjevaren sine ynskje om å handheve kopiretten i koden. Sidan det ikkje var fullstendigopen kjeldekode, bidrog mange frivillige utviklarar heller tilLinux- ogFreeBSD-kjernane. I slutten av 1990-åra vart lisensen for Minix endra til open kjeldekode, men då hadde allereie andre operativsystem overgått Minix i funksjonalitet, og det heldt fram som eit undervisningverkty – som Tanenbaum hadde meina at det skulle vere – framfor å bli eit utbreidd operativsystem.

Distribusjonar

[endre |endre wikiteksten]

Minix-distribusjonar har dei følgjande ISBN-nummera. Dei inneheld alle kjeldekoden, men kan vere utilgjengelege for sal:

  • Eit sett av 5¼"-diskettar for IBM-PC-ar med 640 KBRAM, som kan bli nytta på 512 KB-datamaskiner om du justerer somme programstorleikar. Tilgjengeleg somISBN 0-13-583873-8.
  • Eit sett med diskettar for IBM PC med 256 KB RAM, som ikkje inkluderer nokon C-kompilator sidan den ikkje kan køyre med så lite minne. Tilgjengeleg somISBN 0-13-583881-9.
  • Eit sett med diskettar for IBM PC/AT med minst 512 KB RAM; 1,2 MB 5¼"-diskettar er nytta istadenfor tidlegare 360 KB-diskettar. Tilgjengeleg somISBN 0-13-583865-7.
  • Nispors industristandard 1600 bpimagnetisk band i UNIXtar-format. Inkluderer ein IBM PC-emulator og nokrebibliotek og program som gjer det mogleg å køyre Minix-filsystemet på einVAX eller annaminidatamaskin som køyrer UNIX. Tilgjengeleg somISBN 0-13-583899-1.

Minix versjon 2.0 er distribuert på einCD-ROM som følgjer medOperating Systems: Design and Implementation, 2. utgåve, av Tanenbaum og Woodhull (1997,ISBN 0-13-638677-6). Seinare utgåver er tilgjengelege på nettet.

Bakgrunnsstoff

[endre |endre wikiteksten]
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Minix&oldid=3421241»
Kategori:
Gøymde kategoriar:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp