Mensjevik er ei nemning for dei medlemene iRusslands Sosialdemokratiske Arbeidarparti RSDRP/RSDAP som var usamde medVladimir Lenin om korleis partiet skulle fungere. Dei skilde seg ut som ei eiga gruppe etter usemje om krav til medlemmar ved partikongressen 1903.[1]
Mensjevikane meinte det tilbakeliggjande jordbrukslandetRussland, styrt av ein eineveldigtsar og utandemokratiske tradisjonar, på ingen måte var modent forsosialisme. Dermed var dei russiskesosialdemokratane si oppgåve å hjelpe denliberale opposisjonen med å opprette eitborgarleg demokrati, og straks dette var oppretta å fungere som ein sosialdemokratiskopposisjon innanfor dette og byggje opp ei sterk fagrørsle etter kvart som industriarbeidarklassen voks. Altså gå i fotspora til den sentral- og vesteuropeiskearbeidarrørsla, som mensjevikane kjende seg sterkt knytte til.
Mensjevisme blir såleis synonymt meddemokratisk sosialisme i ein russisk kontekst.
Den fremste personlegdomen blant mensjevikane varJulius Martov. Martov støtta opprettinga av ei regjering som baserte seg påsovjeta (arbeidarråda) i november1917, men kritiserte atbolsjevikane i praksis innførte eit eittpartistyre. Han kritiserte oppløysinga av den fritt valde grunnlovgivande forsamlinga vinteren1918, der bolsjevikane var i mindretal, og kravde ei samlingsregjering av allevenstrepartia. Han kritiserte bruken av dødsstraff, som bolsjevikane hadde lova å avskaffe. Han støtta likevel sovjetregjeringa underborgar- og intervensjonskrigen, fordi alternativet var tsaren sine generalar. Men etter krigen var slutt i1920, bleimensjevisme i alle former likevel forboden, og Martov drog i eksil, til liks med mange andre mensjevikar.
