Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhald
Wikipediadet frie oppslagsverket
Søk

Kosmisk stråling

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Energispektrum for kosmisk stråling

Kosmisk stråling er innanforastrofysikk partiklar som stammar frå ei kjelde utanfor jorda og som trefferjordatmosfæren med høg fart, gjerne nærlysfarten, men denkinetiske energien til partiklane varierer mykje. På det meste kan energien vere på 1020 elektronvolt, som er mykje høgare enn det menneske greier å akselerere partiklar til ipartikkelakseleratorar.

Rundt 90 % av desse partiklane erproton, 9% erheliumkjernar, òg kjend somalfapartiklar. Den resterande 1% inkludererelektron og kjernane av tyngreelement.

Kjelder til kosmisk stråling

[endre |endre wikiteksten]

Dei fleste partiklane kjem frå kjelder utanfor vårtsolsystem, slik som roterandenøytronstjerner,supernovaer ogsvarte hol. Noko av den sterkaste strålinga kjem òg frå kjelder utanfor vårgalakse. Måten den sterkaste strålinga oppstår på er noko ein enno ikkje fullt ut forstår.

Kosmisk stråling med energi over 10 GeV (1 Giga elektronVolt = 109 eV) stråler inn mot jorda like mykje frå alle kantar. Dette trur ein skuldast at det magnetiske feltet i galaksen vår endrar retninga til partiklane. Dette gjer kosmisk stråling mindre interessant iastronomi, sidan ein ikkje kan sjå kor ho kjem frå. Under 10 GeV vert partiklane påverka såpass av jorda sitt magnetfelt at dette påverkar retninga.

Kosmisk stråling vert òg skapt avsola, desse partiklane har låg energi, rundt 10-100 keV. Mengda og styrken kan auke vedsolutbrot (flares) på sola.Solvinden kan òg skjerme for kosmisk stråling som kjem utanfrå solsystemet. Ein trur òg at ein del kosmisk stråling vert bremsa opp vedheliopausen ved grensa av solsystemet og at dette er den såkalla anormale strålinga, med uventa låg energi.

Deteksjon

[endre |endre wikiteksten]

Partiklane kolliderer med atmosfæren og i kollisjonen vert det skapt ei rekkjemesoner, kortvarige partiklar som vert omforma tilmyonar. Myonane vekselverker ikkje like lett med atmosfæren og myonane sin høge fart gjer at dei varer lenger, utfråAlbert Einstein sinrelativitetsteori. Dette gjer at myonane kan rekke å nå ned til bakken. Myonane opptrer somioniserende stråling, det vil si at dei riv laus elektron fråatom dei passerer. Dette gjer at dei kan detekterast med enkle midlar, til dømes kan ein sjå dei som tynne strekar itåkekammer.

Påverkar strålinga atmosfæren?

[endre |endre wikiteksten]

At kosmisk stråling kan få vatn til åkondensere på denne måten har fått enkelte til å spekulere i om kosmisk strålinga kan påverke danninga avskyer.[1]

Det er uansett ålment akseptert at kosmisk stråling har halde nivået avkarbon-14 konstant i atmosfæren, iallefall dei siste 100 000 år. Dette er viktig for bruken av C14-datering iarkeologi.

Forskingsprosjekt

[endre |endre wikiteksten]

Pågåande forskingsprosjekt rundt kosmisk stråling inkluderer:

Påverknad på menneske

[endre |endre wikiteksten]

Kosmisk stråling utgjer en liten del avbakgrunnstrålinga vi vert utsett for. Ei undersøking fann at kosmisk stråling utgjorde 10 % av bakgrunnsstrålinga iAustralia.[2] Prosentdelen iNoreg vil truleg vere lågare sidan dei geologiske forholda gjer at Noreg har ei bakgrunnsstråling over gjennomsnittet.Kosmisk stråling vil derimot kunne vere ein stor fare under bemanna romferder.

Referansar

[endre |endre wikiteksten]
Autoritetsdata
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Kosmisk_stråling&oldid=3456526»
Kategoriar:
Gøymde kategoriar:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp