Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhald
Wikipediadet frie oppslagsverket
Søk

Kornisk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Kornisk
Kernowek
KlassifiseringIndoeuropeisk
 Keltisk
  Øykeltisk
   Brittonsk
Bruk
Tala iStorbritannia
OmrådeCornwall
Kornisktalande i alt3500
SkriftsystemLatinsk
Offisiell status
Offisielt språk iCornwall
Språkkodar
ISO 639-1kw
ISO 639-2cor
ISO 639-3cor

Kornisk (korniskKernowek) er eitkeltisk språk, i denbrittonske greina av deiøykeltiske språka. Den næraste slektningen til kornisk erbretonsk.

Kornisk vart snakka iCornwall fram til slutten av 1700-talet, med spreidd kunnskap om rim, regler, og framfor alt stadnamn på kornisk gjennom 1800-talet. Revitaliseringa av kornisk tok til medHenry Jenner siHandbook of the Cornish Language, som kom ut i 1904. I dag har kornisk mellom 100 og 500 talarar, og kanskje så mange som 3500 som har kjennskap til språket.

Skriftspråk

[endre |endre wikiteksten]

Tradisjonell kornisk

[endre |endre wikiteksten]

Revitalisert kornisk

[endre |endre wikiteksten]

Revitaliseringa av kornisk tar til med Henry Jenner sitt arbeid, i 1904. Etter det har det vorte utarbeidd fire ulike revisjonar av Jenner sitt arbeid, basert dels på ulike periodar av klassisk kornisk, og dels på ulike ortografiske prinsipp.

  1. Sameint kornisk, Unified Cornish (Nance: Kernewek Unyes)
  2. Moderne kornisk, Modern Cornish (Gendall’s Curnoack Nowedga)
  3. Felles kornisk, Common Cornish (George’s Kernewek Kemmyn)
  4. Revidert sameint kornisk, Unified Cornish Revised (Williams’ Kernowek Unys Amendys)

Sameint kornisk

[endre |endre wikiteksten]

Sameint kornisk (Unified Cornish, UC) vart innført avRobert Nance med læreboka hansCornish for All, 1929, og det representerer den første splittinga i revitaliseringsarbeidet til kornisk. Til skilnad frå Jenner, som tok utgangspunkt i 1700-talskornisk (moderne kornisk / seinkornisk), ville Nance sameine revitalisert kornisk med mellomalderkjeldene (derfor namnet). Sameint kornisk var det første praktiske framlegget til eit revitalisert kornisk, og det var i nesten 60 år den einaste standarden for revitalisert kornisk. Stavemåten var standardisert, og det Nance laga ord på basis avwalisisk ogbretonsk som ikkje var belagt i korniske tekstar, og publiserte dei i dei kornisk ordbøkena (1934, 1938).

Moderne kornisk, eller seinkornisk

[endre |endre wikiteksten]

1970-talet var sameint kornisk kritisert for ikkje å vere i stand til å uttrykke ein del fonologiske distinksjonar som må ha vore til stades i klassisk kornisk. Tidleg på1980-talet publiserteRichard Gendall eit nytt system som var basert på1700-tals-tekstar, t.d. Nicholas og John Boson, William Rowe og Thomas Tonkin. Dette systemet vart av tilhengarane kalla moderne kornisk, eller revidert moderne kornisk, for å skilje den moderne versjonen frå 1700-talskornisk. Motstandarane kalla det seinkornisk, for å la ordet "moderne" stå for all revitalisert kornisk.

Felles kornisk

[endre |endre wikiteksten]

Eit anna initiativ, som kom omtrent samstundes, kom fråKen George. I1986 presenterte han ei ny rettskriving,kernewek kemmyn, eller felles kornisk. Det tok utgangspunkt i mellomkornisk, men la ein fonologisk analyse til grunn, innretta ortografien etter denne fonologiske analysen, og presenterte reglar for uttale. Dette systemet fekk godkjenning avKesva an Taves Kernewek/The Cornish Language Board, og fleirtalet av dei kornisktalande bruker dette systemet.

Revidert sameint kornisk

[endre |endre wikiteksten]

Felles kornisk møtte kritikk, ein av dei meir systematiske kritikarane varNicholas Williams, som i1995 presentertekernowek unys amendys, eller revidert sameint kornisk. Dette systemet bygde, som namnet seier, vidare på sameint kornisk, og det la mellomkornisk til grunn. Revidert sameint kornisk prøver også å vere eit regelmessig system, men samanlikna med felles kornisk ligg det nærare dei attesterte tekstane.

Situasjonen i dag

[endre |endre wikiteksten]

Kornisk har fått støtte fråEU i revitaliseringsarbeidet, ogThe Cornish Language Development project har i2007 sett i gang ein prosess for å kome fram tilein ortografi for kornisk.

Viktige årstal i revitaliseringsarbeidet:

[endre |endre wikiteksten]
  • 1904:Henry Jenner publiserer siHandbook of the Cornish Language, starten på revitaliseringsarbeidet. Jenner orientere seg primært mot seinkornisk.
  • 1928: Etter forbilete fråwalisiskGorsedd og bretonskGoursez blir det oppretta ein korniskGorsedh.
  • 1929:Robert Morton Nance publisererCornish For All, der han legg fram ein ny ortografi, meir innretta etter mellomkornisk. Denne ortografien blir kallaKernewek Unys, og er i allmenn bruk fram til 1986.
  • 1938: Nance publiserer eiCornish-English Dictionary.
  • 1984: Den første korniske romanen,An Gurun Wosek a Geltya (Den blodige krona til Keltia) av M. Bennetto blir offentleggjort.
  • 1986: Den første splittinga i målrørsla: Richard Gendall byrjar undervisning i rekonstruert seinkornisk (Curnoack Nowedga).
  • 1986: Ken Georges forslag til ei rettskrivingsreform etter det fonologiske rekonstruksjonen i hansThe Pronunciation and Spelling of Revived Cornish blir godkjend.Kernewek Kemmyn blir den nye standarden.
  • 1992: Standardordboka for Kernewek Kemmyn,Gerlyver Kernewek Kemmyn: An Gerlyver Meur, kjem ut.
  • 1995: Nicholas Williams kritiserer alle dei tre varantane som har vore i bruk så langt, og gjer framlegg om ein ny ortografi,Kernowek Unys Amendys. Denne ortografien er ei vidareutvikling avKernowek Unys.
  • 2000:English-Cornish Dictionary: Gerlyver Sawsnek-Kernowek, standardorboka for KUA, kjem ut.
  • 2002: Storbritannias regjering anerkjenner kornisk som eit språk som gjer krav på status som minoritetsspråk.An Testament Nowydh, Det nye testamentet, kjem ut i KUA.
  • 2004: Nytestamentet kjem ut i KK.

Kjelder

[endre |endre wikiteksten]
    Denne artikkelentrengreferansar for verifikasjon. Du kanforbetra artikkelen ved å leggja inn referansar til pålitelege kjelder. Kven som helst kan fjerna kjeldelaust materiale utan forvarsel, men den føretrekte tilnærminga er i første omgang å markera dei setningane/påstandane som treng kjeldebelegg ved å tilføya{{tr}} etter påstanden.

    Bakgrunnsstoff

    [endre |endre wikiteksten]
    Kart som viser det gradvise bortfallet av kornisk
    Goidelsk
    Brittonsk
    Kontinentalkeltiske språk
    Politikk
    Suverene statar
    Kroneige
    Politisk samarbeid
    Geografi
    Øygrupper
    Øylister
    Historie
    Øyar
    Noverande land
    Tidlegare land
    Samfunn
    Moderne språk
    Germanske
    Keltiske
    Romanske
    Andre
    Folkegrupper
    Spire
    Dennespråkartikkelen er eispire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom åutvide han.
    Autoritetsdata
    Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Kornisk&oldid=3418842»
    Kategoriar:
    Gøymde kategoriar:

    [8]ページ先頭

    ©2009-2026 Movatter.jp