Klosaksdyr (Chelicerata) er eigruppeleddyr som er kjenneteikna ved at dei har seks par vedheng. Det fyrste paret er utvikla til klosakser ellerchelicer, som blir nytta til å kutta opp og manipulera mat med. Det andre paret er vanlegvis utvikla som primitive gangbein, men kan vera meir spesialisert hjå meir avanserte artar. Dei fire siste para har stort sett gangbeinfunksjon. Hjå andre nolevande artar leddyr er det fyrste beinparet gjort om til antenner.[1]
Klosaksdyra utvikla seg ihavet for meir enn 445 millionar år sidan,[2] men nokre har sidan utviklaboklunger og lever på land. Kor mange artar som finst er usikkert, ettersom ein reknar med at svært mange av dei framleis er uoppdaga.
↑Rudkin, D.M.; Young, G.A. & Nowlan, G.S. (January 2008), "The Oldest Horseshoe Crab: a New Xiphosurid from Late Ordovician Konservat-Lagerstätten Deposits, Manitoba, Canada", Palaeontology, 51 (1): 1–9, doi:10.1111/j.1475-4983.2007.00746.x
