Njaruanda er eitbantuspråk inigerkongo-familien som primært blir snakka iRwanda, der det er eitoffisielt språk, og dessutan i sørlegeUganda og tilgrensande område avDen demokratiske republikken Kongo. Njaruanda er innbyrdes forståeleg medrundi, som blir snakka iBurundi.
I likskap med dei fleste andre språk iAfrika sør for Sahara er njaruanda eittonespråk. I likskap med andre bantuspråk er det eitagglutinerande språk og har eitnominalklassesystem.
Njaruanda har, som alle bantuspråk, eit system medsubstantivklassar, der kvart substantiv høyrer til to klassar, ein for eintalsforma og ein for fleirtalsforma. Klassetilordninga for dei ulike substantiva er avhengig av tydinga til ordet, og går fram av prefikset, der kvart ord i same klasse har same prefiks. Prefiksa varierer også med grammatisk funksjon, som vist i tabellen. Njaruanda har 16 ulike substantivklassar.
| Klasse | Prefiks | Skildring | Tal | Døme | Omsetjing | Adjektiv | Subjekt | Objekt | Possessor | Demonstrativ |
|---|
| 1 | umu-, umw- | menneske | sg | umuntu, umwarimu | | mu- | n-, u-, a- | -n-, -ku-, -mu- | wa | uyu |
| 2 | aba-, ab- | pl | abantu, abarimu | | ba- | tu-, mu-, ba- | -tu-, -ba-, -ba- | ba | aba |
| 3 | umu-, umw- | tre, buskar og lange ting | sg | umusozi, umwotsi | | mu- | u- | -wu- | wa | uyu |
| 4 | imi-, imy- | pl | imisozi, imyotsi | | mi- | i- | -yi- | ya | iyi |
| 5 | i-, iri- | mengdeord, kroppsdelar, væske | sg | ifaranga, iryinyo | | ri- | ri- | -ri- | rya | iri |
| 6 | ama-, am- | pl | amafaranga, amenyo | | ma- | a- | -ya- | ya | aya |
| 7 | iki-, icy-, igi- | generelle nemningar, store ting | sg | ikintu, icyaha, igitabo | | ki- | ki- | -ki- | cya | iki |
| 8 | ibi-, ibi- | pl | ibintu, ibyaha, ibitabo | | bi- | bi- | -bi- | bya | ibi |
| 9 | i-, in-, inz- | visse plantar, dyr, og husgeråd | sg | ifi, inka, inzoga | | n- | i- | -yi- | ya | iyi |
| 10 | pl | n- | zi- | -zi- | za | izi |
| 11 | uru-, urw- | blandingskategori | sg | urugi, urwego | | ru- | ru- | -ru- | rwa | uru |
| 12 | aka-, ak-, aga- | diminutivformer av andre substantiv | sg | akantu, akitso, agacupa | | ka- | ka- | -ka- | ka | aka |
| 13 | utu-, utw-, udu- | pl | utuntu, utwitso, uducupa | | tu- | tu- | -tu- | twa | utu |
| 14 | ubu-, ubw- | abstrakte substantiv, kvalitet, tilstand | n/a | ubuntu, ubwana | | bu- | bu- | -bu- | bwa | ubu |
| 15 | uku-, ukw-, ugu- | handlingssubst., verbalnomen, gerundium | n/a | ukuntu, ukwezwa, ugukiranuka | | ku- | ku- | -ku- | kwa | uku |
| 16 | aha-, ah- | stader | n/a | ahantu, ahirengeye | | ha- | ha- | -ha- | ha | aha |
