Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhald
Wikipediadet frie oppslagsverket
Søk

Kameleonen

Koordinatar:Sky map11h 00m 00s, −80° 00′ 00″
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Kameleonen
Kameleonen
Kameleonen
Latinsk namnChamaeleon
ForkortingCha
GenitivsformChamaeleontis
SymbologiNamngitt avBayer
Rektasensjon11 h
Deklinasjon−80°
Areal132 kvadratgrader
nr. 79 av stjernebilda
Stjerner sterkare
ennmag. 3
0
Sterkaste stjerneγ Cha (4,1. mag.)
Meteorsvermar

Ingen

Tilgrensande
stjernebilde
Synleg mellom breiddegradane +0° og −90°

Kameleonen (frålatinChamaeleon) er eitstjernebilde på den sørlegehimmelhalvkula. Det vart først definert på 1500-talet.

Kjende objekt

[endre |endre wikiteksten]
Stjernebiletet Kamelonen slik det er for det nakne auga.

Stjerner

[endre |endre wikiteksten]

Det er fire lyssterke stjerner i Kamelonen.Alfa Chamaeleontis er ei kvitfarga stjerne med storleiksklasse 4,1, 63 lysår frå jorda.Beta Chamaeleontis er ei blåkvit stjerne med storleiksklasse 4,2, 27 lysår frå jorda.Gamma Chamaeleontis er ei raud kjempestjerne med storleiksklasse 4,1, 413 lysår frå jorda. Dei andre lyssterke stjernene i Kamelonen erDelta Chamaeleontis, ei viddobbeltstjerne. Den lyssterke stjernaDelta2 Chamaeleontis er ei blå stjerne med storleiksklasse 4,4, 364 lysår frå jorda.Delta1 Chamaeleontis, den meir lyssvake komponentente, er ei oransje kjempestjerne med storleiksklasse 5,5, 354 lysår unna.[1]

Cha 110913 ligg i Kamelonen, ei unik dvergstjerne eller proto-solsystem.

Djupromsobjekt

[endre |endre wikiteksten]

I 1999 vart det oppdaga ein nærliggandeopen hop kring stjernaη Chamaeleontis. Gruppa, kjend anten somEta Chamaeleontis-hopen eller Mamajek 1, er 8 million år gammal og ligg 316lysår frå jorda.[2]

Stjernebiletet har fleiremolekylskyar (Kamelonen-komplekset) som dannarT Tauri-stjerner med låg masser. Skykomplekset ligg 400 til 600lysår frå jorda, og inneheld titusenvis av solmassar med gass og støv. Den mest markante hopen av T Tauri-stjerner og unge klasse B-stjerner er i Kamelonen I-skya, og er knytt til refleksjonståkaIC 2631.

Kamelonen har ei planetarisk tåke,NGC 3195, som er forholdsvis lyssvak. I eit teleskop har ho omtrent same tilsynelatande storleik somJupiter.[1]

Kjelder

[endre |endre wikiteksten]
  1. 1,01,1Ridpath & Tirion 2001, s. 116-117.
  2. Luhman, K.L. & Steeghs, D. 2004, ApJ, 6,9, 917

Bakgrunnsstoff

[endre |endre wikiteksten]
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld:Kameleonen
Stjerner iKamelonen
Bayer
α ·β ·γ ·δ1 ·δ2 ·ε ·ζ ·η ·θ ·ι ·κ ·λ ·μ1 ·μ2 ·ν ·π
Variabel
R ·T ·Z ·RS ·RZ ·CT ·CU ·DK ·DR ·DX ·DY
HR
3393 ·3543 ·3695 ·4170 ·4268 ·4385 ·4397 ·4509 ·4649 ·4976 ·5188
HD
Andre
Akterstamnen ·Alteret ·Andromeda ·Begeret ·Berenikes hår ·Bildehoggaren ·Bjørnepassaren ·Bordet ·Delfinen ·Den sørlege fisken ·Den sørlege vasslangen ·Det sørlege triangelet ·Draken ·Dua ·Einhyrningen ·Fiskane ·Floda ·Fluga ·Flygefisken ·Folen ·Føniks ·Gaupa ·Gravstikka (Meiselen) ·Gullfisken ·Haren ·Herkules ·Indianaren ·Jakthundane ·Jomfrua ·Kameleonen ·Kassiopeia ·Kefeus ·Kentauren ·Kjølen ·Kompasset ·Krepsen ·Kusken ·Kvalfisken ·Luftpumpa ·Lyra ·Løva ·Mikroskopet ·Nettet ·Den nordlege krona ·Oktanten ·Orion ·Paradisfuglen ·Passaren ·Pegasus ·Persevs ·Pila ·Påfuglen ·Ramnen ·Reven ·Seglet ·Sekstanten ·Sjiraffen ·Skjoldet ·Skorpionen ·Skyttaren ·Slangeberaren ·Slangen ·Smelteomnen ·Staffeliet ·Steinbukken ·Den store bjørnen ·Den store hunden ·Svana ·Sørkrossen ·Den sørlege krona ·Teleskopet ·Trana ·Triangelet ·Tukanen ·Tvillingane ·Tyren ·Ulven ·Uret ·Vasslangen ·Vassmannen ·Vekta ·Vêren ·Den vesle bjørnen ·Den vesle hunden ·Den vesle løva ·Vinkelhaken ·Øgla ·Ørna
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Kameleonen&oldid=3488940»
Kategoriar:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp