Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhald
Wikipediadet frie oppslagsverket
Søk

Julemusikk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Julekonsert i ei svensk kyrkje.
Julegruppe (Christmas band) i Cape Town i 2001.
Foto: Henry Trotter
Korps held utandørskonsert på juledagen i Bollington i England i 2016.
Foto: Donald Judge

Julemusikk omfattar ei rekke ulike typar musikktypar knytte tiljuletida, frå klassisk instrumentalmusikk ogjuleoratorium til meir folkelegejulesongar med tekstar som kan knytta dei tiljuleevangeliet, julefeiring, julefigurar eller vinteren. Julemusikk kan framførast eller spelast ikyrkjer, påkonsertar, i butikkar og handlesenter, privat og ved festar.

Historie

[endre |endre wikiteksten]

Musikk knytt til jul kan førast tilbake til Romarriket på 300-talet, med latinskehymne som «Veni redemptor gentium».[1] Etterkvart blei det også laga julesongar på folkespråk, mellom anna under påverknad fråFrans av Assisi.[2] I engelsk tradisjon blei det lagacarolar, songar ein kunne dansa til, til jul. I 1426 nemndeJohn Awdlay 25caroles of Cristemas i eit verk, truleg songar framørte av vandrandewassailerar.[3] På 1500-talet blei det skrive fleire julesongar som framleis blir sungne, som «Det hev ei rose sprunge» og «Å juletre» (på tysk) og «God Rest You Merry, Gentlemen».[4]

Johann Sebastian Bach sittjuleoratorium,BWV 248, er ei barokk tolking avjuleevangeliet skrive til jula 1734 som er blitt framført ved juletider sidan.[5]Peter Cornelius komponerte eit verk av seks songar knytte til jul kallaWeihnachtslieder.

Andre kjende komponistar har skrive instrumentale verk til jul, somAntonio Vivaldi sin fiolinkonsert RV270Il Riposo per il Santissimo Natale ('For den alleheilagaste jula') ogJulekonsert (1690) avArcangelo Corelli. Andre klassiske verk knytte til jul er mellom annaL'enfance du Christ (1853–54) avHector Berlioz,Oratorio de Noël (1858) avCamille Saint-Saëns,Nøtteknekkeren (1892) avPjotr Iljitsj Tsjajkovskij,[6]Fantasia on Christmas Carols (1912) avRalph Vaughan Williams ogA Ceremony of Carols (1942) avBenjamin Britten.

George Frideric Handel sittoratoriumMessias blir ofte framført til jul.[7] Sjølv om det opphavleg blei skrive for å framførast tilpåske, dekkjer det delar av den kristne juleforteljinga.[8][9]

Døme

[endre |endre wikiteksten]
For meir om dette emnet, sjåJulesongar.

Kjende norske julesalmar

[endre |endre wikiteksten]

Songleikar

[endre |endre wikiteksten]

Populærmusikk

[endre |endre wikiteksten]

Klassisk musikk

[endre |endre wikiteksten]

Kjelder

[endre |endre wikiteksten]
  1. Miles, Clement,Christmas customs and traditions, Courier Dover Publications, 1976,ISBN0-486-23354-5, s. 32
  2. Miles, s. 31–37
  3. Miles, s. 47–48
  4. Moore, Kimberly (November 29, 2011).«A Brief History of Holiday Music».Psychology Today. Henta 22. oktober 2017. 
  5. «Bach - Christmas Oratorio».Classic FM. Arkivert fråoriginalen 20. mars 2016. Henta 10. oktober 2019. 
  6. Fisher, J. (2003).Nutcracker Nation: How an Old World Ballet Became a Christmas Tradition in the New World. New Haven: Yale University Press. 
  7. Whittall, Richard (16. desember 2014).«Messiah complex: why it's a joy to sing Handel's classic every Christmas».The Guardian. Arkivert fråoriginalen 10. oktober 2019. Henta 10. oktober 2019. 
  8. Kandell, Jonathan.«The Glorious History of Handel's Messiah».Smithsonian. Arkivert fråoriginalen 10. oktober 2019. Henta 10. oktober 2019. 
  9. «Messiah – London Handel Festival». Arkivert fråoriginalen 10. oktober 2019. Henta 10. oktober 2019. 
Advent
Dagar i jula
Førestillingar frå kristen tru
Førestillingar frå folketru
Julemat ogdrikke
Julepynt
Juleplantar
Kulturuttrykk
Anna
Spire
Dennemusikkartikkelen er eispire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom åutvide han.
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Julemusikk&oldid=3281986»
Kategoriar:
Gøymde kategoriar:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp