ISO 639 er ein av fleireinternasjonale standardar som inneheld kortekodar forspråknamn. ISO 639 består av ulike delar, to av desse har vorte publisert til no. Dei andre delane er under arbeid.
Dei tre publiserte delane er:
- ISO 639-1:2002Codes for the representation of names of languages -- Part 1: Alpha-2 code
- ISO 639-2:1998Codes for the representation of names of languages -- Part 2: Alpha-3 code
- ISO 639-3:2007Codes for the representation of names of languages -- Part 3: Alpha-3 code for comprehensive coverage of languages[1]
Den første av dei inneheld tobokstavskodar, de to andre trebokstavskodar. 22 av språka i 639-2 har to kodar, ein for bibliografisk bruk (ISO 639-2/B), og ein for terminologisk bruk (ISO 639-2/T).
Desse delane er under arbeid:
- ISO 639-4:2007?Codes for the representation of names of languages -- Part 4: Implementation guidelines and general principles for language coding
- ISO 639-5:2006?Codes for the representation of names of languages -- Part 5: Alpha-3 code for language families and groups
Historia attom ISO 639 går attende til lenge førdataalderen, då standardiserte språknamn var relevant framforalt forbibliotekarar. Den viktigaste aktøren bak standardiserarane er då også det amerikanskeLibrary of Congress. Derfor var det t.d. i utgangspunktet berre ein kode for «norsk»,no, i og med at bibliotekarane og norskfilologane insisterte på at nynorsk og bokmål representerte det same språket, og det vart laga kodar somsmi «andresamiske språk«. I dataalderen har ei anna brukargruppe teke ISO 639 i bruk, nemleg dei somlokalisererbrukargrensesnitt til ulike språk. For dei er kodar somno ogsmi lite relevante.
Eit anna problem med ISO 639 er at det inneheld svært få språk. ISO 639-1 kan berre innehalde 26 x 26 kodar, eller 676 språk, mens det er bortimot 7000språk i verda. 639-2 har forsåvidt nok potensielle bokstavkombinasjonar (17576), men kravet til å bli med i 639-2 har til no vore svært høge (minst 50 publikasjonar registrert med ISDN-nummer eller tilsvarande, og ein registreringsinstans), krav som i praksis har ekskludert fleirtalet av språka i verda.
Ein kontrast til dette finn vi i den såkallaSIL-koden, trebokstavskoden som blir brukt avSummer Institute of Lingustics sin databaseEthnologue. Den inneheld ein trebokstavskode for alle språka som er lista i Ethnologue. Arbeidet med ISO 639 går no fram på den måten at ISO og SIL sitt arbeid blir unifisert, ved at SIL-koden blir tatt i bruk der det ikkje finst nokon ISO-kode.
I dag er ISO/SIL sine trebokstavskodar i bruk i bibliografiske samanhengar, og i fleire andre framstillingar av språk, til dømes på Wikipedia. Visse private instansar (som t.d.Microsoft) har sine eigne standardar, men tendensen er at den kombinerte ISO/SIL-standarden etablerer seg som dominerande standard.
Liste over kodane i 639-2, sortert alfabetisk etter språkkode. Språk med fleire, svært ulike kodar er oppført fleire gonger.
| Alfa-3 | Alfa-2 | Heimnamn | Engelsk namn | Norsk namn |
|---|
| jav | jv | | Javanese | javanesisk |
| jbo | | | Lojban | lojban |
| jpn | ja | | Japanese | japansk |
| jpr | | | Judeo-Persian |
| jrb | | | Judeo-Arabic |
| Alfa-3 | Alfa-2 | Heimnamn | Engelsk namn | Norsk namn |
|---|
| qaa-qtz | | | Reserved for local use | reservert til lokal bruk |
| que | qu | | Quechua | quechua |
| Alfa-3 | Alfa-2 | Heimnamn | Engelsk namn | Norsk namn |
|---|
| wak | | | Wakashan languages |
| wal | | | Walamo |
| war | | | Waray |
| was | | | Washo |
| wel/cym | cy | | Welsh | walisisk,kymrisk |
| wen | | | Sorbian languages | sorbisk |
| wln | wa | | Walloon | vallonsk |
| wol | wo | | Wolof | wolof |
| wuu | | | Wu Chinese (Shanghainese) |
| Alfa-3 | Alfa-2 | Heimnamn | Engelsk namn | Norsk namn |
|---|
| xal | | | Kalmyk | kalmykisk |
| xho | xh | | Xhosa | xhosa |
| Alfa-3 | Alfa-2 | Heimnamn | Engelsk namn | Norsk namn |
|---|
| zap | | | Zapotec |
| zen | | | Zenaga | zenaga |
| zha | za | | Zhuang |
| zho/chi | zh | | Chinese | kinesisk |
| znd | | | Zande | zande |
| zul | zu | | Zulu | zulu |
| zun | | | Zuni |
