Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhald
Wikipediadet frie oppslagsverket
Søk

I

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
I

Bruk
SkriftsystemLatinsk skrift
TypeAlfabet
OpphavsspråkLatin
Fonetisk bruk[i]
[]
[ɨ]
[j]
[ɪ]
[ɯ]
//
UnicodeU+0049, U+0069
Plass i alfabetet
Talverdi: 9
Historie
Utvikling
Tidsperiode~-700 til no
Etterkomarar • Î
 • J
 • Ɉ
 • İı
 • Tittle
 •
 •
 •
 •
SlektningarІ
י
ی

𐎊





Anna
Vanleg tilknytte bokstavari(x),ij, i(x)(y)
Tilknytte tal9
SkriveretningVenstre til høgre

I (i) er den niande bokstaven idet latinske ogdet greske alfabetet (I ι),[1] og den 11. bokstaven i detukrainske alfabetet.

Historie

[endre |endre wikiteksten]
Egyptisk hieroglyf ꜥFønikisk
jod
Vestgresk
iota
Etruskisk
I
Latin
I
Egyptian Hieroglyph describing an armLatin I

Ifønikisk skrift kan bokstaven ha opphav i einegyptisk hieroglyf av ein arm som stod for lyden/ʕ/, einstemd faryngal frikativ. Påsemittiske språk heiter bokstavenjod og står for lyden/j/, ein halvvokal (konsonantisk i).[1] Det semittiske ordet for arm byrjar med denne lyden.

Då bokstaven blei del avdet greske alfabetet blei han kallaiota og nytta for vokalen i.[1] På latin blei bokstaven nytta både som i- og j-lyd.[1] I dei siste tiåra fvt. og seinare nytta ein ein lang i-lyd eller ij-lyd ved å gjere streken i bokstaven ekstra lang.[1] Frå 1100-talet vart det vanleg å sette ein tynn strek over bokstaven, og frå 1300-talet sette ein i staden ein prikk over for å skilje han ut.[1]

Den moderne bokstavenj byrja som ein variant av i. Begge blei nytta for både vokalen og konsonanten over lang tid, og blei fyrst klart skilde på 1500-talet.[2]

Irunealfabetet er bokstaven den tredje runa i andre ætt.[1]

Bruk

[endre |endre wikiteksten]
Uttale av ⟨i⟩ etter språk
OrtografiFonem
Standardkinesisk (pinyin)/i/
Engelsk/ɪ/,/aɪ/,/ə/,/ɜː/,/aɪə/,/j/
Esperanto/i/
Fransk/i/,/j/
Færøysk[ʊi][1]
Italiensk/i/,//,/j/
Kurmanji (hawar)/ɪ/
Portugisisk/i/,/j/
Spansk/i/,/ʝ/
Tyrkisk/ɯ/ for i utan prikk ⟨I, ı⟩
/i/ fori med prikk ⟨İ, i⟩
Tysk/ɪ/,//,/i/

Bokstaven i uttrykker ord på bådenorsk ogengelsk: På norsk er «i» einpreposisjon, medan på engelsk er «I» detpersonlege pronomenet forførste person,eintal, isubjektsform.

I kan stå for

[endre |endre wikiteksten]

i er det matematiske symbolet for √–1.

Kjelder

[endre |endre wikiteksten]
  1. 1,01,11,21,31,41,51,61,7«I_-_bokstav» iStore norske leksikon, snl.no.
  2. Calvert, J. B. (8 August 1999).«The Latin Alphabet».University of Denver. Arkivert fråoriginalen 21. september 2022. 
Grunnbokstavar
Aa ·Bb ·Cc ·Dd ·Ee ·Ff ·Gg ·Hh ·Ii ·Jj ·Kk ·Ll ·Mm ·Nn ·Oo ·Pp ·Qq ·Rr ·Ss ·Tt ·Uu ·Vv ·Ww ·Xx ·Yy ·Zz
Brigda bokstavar
Áá ·Ââ ·Àà ·Ăă ·Ää ·Ǟǟ ·Ãã ·Ąą ·Ą̊ą̊ ·Ⱥⱥ ·Ɓɓ ·Ḇḇ ·Ƀƀ ·Ƈƈ ·Ćć ·Ĉĉ ·Čč ·Çç ·Ċċ ·Ȼȼ ·Ɗɗ ·Ḓḓ ·Ďď ·Ḑḑ ·Đđ ·Ðð ·Ɖɖ ·Ḏḏ ·Éé ·Èè ·Êê ·Ěě ·Ëë ·‌Ẽẽ ·Ęę ·Ėė ·Ẹẹ ·Ɇɇ ·Ƒƒ ·Ɠɠ ·Ḡḡ ·Ǵǵ ·Ĝĝ ·Ǧǧ ·Ğğ ·Ģģ ·Ǥǥ ·Ġġ ·Ĥĥ ·Ȟȟ ·Ḧḧ ·Ħħ ·‌Ḥḥ ·İi/Iı ·Íí ·Ìì ·Îî ·Ïï ·Ĩĩ ·Įį ·Ịị ·Ĵĵ ·J̌ǰ ·Ɉɉ ·Ƙƙ ·Ḱḱ ·Ǩǩ ·Ķķ ·Ĺĺ ·Ḽḽ ·Ľľ ·Ļļ ·Ḷḷ ·Łł ·Ƚƚ ·Ɫɫ ·Ⱡⱡ ·Ṃṃ ·Ŋŋ ·Ńń ·Ṋṋ ·Ňň ·Ṅṅ ·N̈n̈ ·Ññ ·Ņņ ·Ōō ·Ơơ ·Őő ·Óó ·Òò ·Ôô ·Ŏŏ ·Ȯȯ ·Ȱȱ ·Öö ·Õõ ·Ȭȭ ·Øø ·Ǫǫ ·Ọọ ·Ƥƥ ·Ᵽᵽ ·Ɽɽ ·Ŕŕ ·Řř ·Ŗŗ ·Ɍɍ ·Śś ·Ŝŝ ·Šš ·Şş ·Șș ·Ṣṣ ·Ťť ·Ṱṱ ·T̈ẗ ·Ţţ ·Țț ·Ŧŧ ·Ⱦⱦ ·Ūū ·Úú ·Ùù ·Ûû ·Ŭŭ ·Ưư ·Űű ·Üü ·Ųų ·Ůů ·Ũũ ·Ụụ ·Ʉʉ ·Ʋʋ ·Ṽṽ ·Ŵŵ ·Ƴƴ ·Ýý ·Ŷŷ ·Ÿÿ ·Ỹỹ ·Y̨y̨ ·Ɏɏ ·Źź ·Ẑẑ ·Žž ·Żż ·Ƶƶ
Ligaturar
Åå ·Ææ ·@ ·ȸ ·& ·Ƕƕ ·Œœ ·Ȣȣ ·ȹ ·ß
Uvanlege bokstavar
Ɐɐ ·Ƃƃ ·Ƅƅ ·Ↄↄ ·Ƌƌ ·Ǝǝ ·Əə ·Ⅎⅎ ·Ƣƣ ·Ɣɣ ·Ⱶⱶ ·Ɩɩ ·ĸ ·Ɯɯ ·Ƞƞ ·ʼn ·Ɔɔ ·Ɵɵ ·Ƿƿ ·Ɋɋ ·ſ ·Ʃʃ ·Ʊʊ ·Ƨƨ ·Ƽƽ ·Ʌʌ ·Ȝȝ ·Ʒʒ ·Ǯǯ ·Þþ ·ʘ ·ǀ ·ǁ ·ǂ ·ǃ
Digrafar rekna som
eigne bokstavar
CHch ·C'Hc'h ·DZdz ·DŽdž ·GBgb ·GĦgħ ·IJij ·LJlj ·LLll ·ḶḶḷḷ ·L·ll·l ·LYly ·NJnj
Sere teikn
 ·° ·! ·? ·; ·% ·* ·" ·' ·© ·® ·ɔ: ·฿ ·¢ · · ·£ · ·$ · ·¥
Aksentteikn
´ ·˝ ·` ·^ ·ˇ ·˘ ·¨ ·¨ ·¸ ·~ ·˛
Autoritetsdata
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=I&oldid=3556919»
Kategori:
Gøymde kategoriar:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp