| Henry Gray | |||
 | |||
| Fødd | 1827 Belgravia iLondon | ||
|---|---|---|---|
| Død | 13. juni1861 Belgravia i London Koppar | ||
| Bustad | Storbritannia | ||
| Nasjonalitet | Engelsk | ||
| Område | anatomi | ||
| Yrke | Anatom, kirurg | ||
| Institusjonar | St George's Hospital | ||
| Alma mater | St George's Hospital St George's, University of London | ||
| Kjend for | Gray's Anatomy | ||
| Utmerkingar | Fellow of the Royal Society,Royal College of Surgeons-prisen,Astley Cooper-prisen | ||
| Medlem | Royal Society | ||
Henry Gray (1827–13. juni1861) var ein engelskanatom ogkirurg, mest kjend for å ha gjeve ut bokaGray's Anatomy. Som 25-åring blei han vald inn somFellow of Royal Society.
Gray blei fødd iBelgravia iLondon i 1827,[1][2] og levde store delar av livet sitt i London. I 1845 byrja han å studere vedSt George's Hospital iLondon, som den gong låg i Belgravia, men som no er flytt tilTooting. Dei som kjende Gray, skildra han som ein nitidig og metodisk arbeidar, ein som lærte seganatomi gjennom ein langsam, men effektiv prosess, nemleg ved ådissekere kroppane sjølv.
I 1848, medan han framleis studerte, mottok hanRoyal College of Surgeons-prisen for artikkelen «The Origin, Connexions and Distribution of nerves to the human eye and its appendages, illustrated by comparative dissections of the eye in other vertebrate animals» (Opphav, forbindelsar og fordeling av nervar tilmenneskeauga og tilknytte vedheng, illustrert ved komparative samanlikningar med auga i andre ryggbeinsdyr). I 1852 blei han vald inn som medlem avRoyal Society, og i det fylgjande året mottok hanAstley Cooper-prisen på 300guineamyntar for avhandlinga «On the structure and Use of Spleen» (Om strukturen og funksjonen tilmilten).
I 1858 gav han ut den fyrste utgåva avAnatomy, som omfatta 750 sider og 363 illustrasjonar. Til dette fekk han hjelp fråHenry Vandyke Carter, ein dyktig teiknar og tidlegare anatomiførelesar på St George's Hospital. Dei makelause teikningane til Carter var truleg ein viktig grunn til at boka blei så raskt populær. Den fyrste utgåva var dedisert tilSir Benjamin Collins Brodie. I 1860 kom den andre utgåva. Boka blir fortsatt publisert under tittelGrays Anatomy, og blir rekna som ei viktig og autoritativ lærebok for medisinstudentar.
Gray heldt fram med å førelese i anatomi ved St George's Hospital, og i 1861 kandiderte han som assisterande kirurg.
Gray pådrog segkoppar medan han passa på ein sjuk nevø. Nevøen overlevde, men Gray døydde i London den 13. juni 1861.[3] Han blei gravlagd ved St James Pancreas and Highgate Cemetery.[4][5]