Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhald
Wikipediadet frie oppslagsverket
Søk

Henri Becquerel

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Henri Becquerel

FøddAntoine Henri Becquerel .
15. desember1852
Paris
Død25. august1908
manoir de Pen Castel
NasjonalitetFrankrike
Områdefysikk,kjemi
Yrkefysikar,ingeniør,universitetslærar,kjernefysikar,kjemikar
InstitusjonarÉcole polytechnique
Muséum national d'histoire naturelle
École des Ponts ParisTech
Alma materLycée Louis-le-Grand
École polytechnique
École des Ponts ParisTech
EktefelleLouise Lorieux,Lucie Jamin
BarnJean Becquerel
MedlemRoyal Society
Société philomathique de Paris
Det franske vitskapsakademiet
Accademia Nazionale dei Lincei
Det prøyssiske vitskapsakademiet
National Academy of Sciences
American Philosophical Society
Académie d'agriculture de France
Société d'encouragement pour l'industrie nationale

Nobelprisen

Nobelprisen i fysikk
1903

Antoine Henri Becquerel (15. desember 185225. august 1908) var einfranskfysikar,nobelprisvinnar og ein av oppdagarane avradioaktiviteten.

Becquerel var fødd iParis i ein familie med stolte tradisjonar innannaturvitskap. Både far og farfar hans var fysikarar som underviste ved det naturhistoriske museet i Paris. Seinare skulle også sonen hans fortsetja på same feltet.

Han studerte naturvitskap vedÉcole Polytechnique frå1872, og i1874 tok han fatt påingeniørstudiet vedPonts et Chaussées,bruer ogvegar. I1877 var han ferdig utdanna, men føretrekte å fortsetta som forskar innan fysikk.

Becquerel hadde gifta seg medLucieJamin, dotter til fysikklærar ved École Polytechnique, i1874. Dei fekk sonenJean i1878.

Av dei fleire felta han var innom komoptikken først, der han frå1875 la vekt påpolarisering. Deretter gjekk han over til å forska pådet infraraude spekteret tilmetalliskegassar, og vidareabsorpsjon avlys ikrystallar. Det var innan dette feltet han skreivdoktoravhandlinga si. Året etter, i1889 blei Becquerel innvald idet franske vitskapsakademiet, der far og farfar hans hadde sete før han.

Den fotografiske plata påviste ukjend stråling frå eituranmineral.

Becquerel blei utnemnd til sjefingeniør ved Ponts et Chaussées i1894.I1896 oppdaga hanradioaktivitet ved eit tilfelle mens han studertefosforescens iuranmineral. Då han skulle utføra eit eksperiment medfotografiske plater som hadde lege saman med desse minerala såg han at dei allereie var blitt eksponerte. Noko i materialet sende utlys utan sjølv å ha blitt utsett for lys. I1903 fekk hanNobelprisen i fysikk for dette funnet, delt med medMarie ogPierre Curie.

Fysikaren døydde i relativt ung alder i1908 – berre 55 år gammal – men fekkSI-einingabecquerel (Bq) kalla opp etter seg, i tillegg til at det i dag finst krater både påMånen ogMars som ber namnet hans. SonenJean Becquerel tok opp arven etter forfedrane og etterfylgde han i stolen pådet franske vitskapsakademiet.

Kjelder

[endre |endre wikiteksten]
1901–1925

Röntgen (1901) Lorentz /Zeeman (1902) Becquerel /P. Curie /M. Curie (1903) Rayleigh (1904) Lenard (1905) Thomson (1906) Michelson (1907) Lippmann (1908) Marconi /Braun (1909) van der Waals (1910) Wien (1911) Dalén (1912) Kamerlingh Onnes (1913) Laue (1914) W. L. Bragg /W. H. Bragg (1915) Barkla (1917) Planck (1918) Stark (1919) Guillaume (1920) Einstein (1921) N. Bohr (1922) Millikan (1923) M. Siegbahn (1924) Franck /Hertz (1925)

1926–1950

Perrin (1926) Compton /C. Wilson (1927) O. Richardson (1928) De Broglie (1929) Raman (1930) Heisenberg (1932) Schrödinger /Dirac (1933) Chadwick (1935) Hess /C. D. Anderson (1936) Davisson /Thomson (1937) Fermi (1938) Lawrence (1939) Stern (1943) Rabi (1944) Pauli (1945) Bridgman (1946) Appleton (1947) Blackett (1948) Yukawa (1949) Powell (1950)

1951–1975

Cockcroft /Walton (1951) Bloch /Purcell (1952) Zernike (1953) Born /Bothe (1954) Lamb /Kusch (1955) Shockley /Bardeen /Brattain (1956) Yang /T. D. Lee (1957) Tsjerenkov /Frank /Tamm (1958) Segrè /Chamberlain (1959) Glaser (1960) Hofstadter /Mössbauer (1961) Landau (1962) Wigner /Goeppert-Mayer /Jensen (1963) Townes /Basov /Prokhorov (1964) Tomonaga /Schwinger /Feynman (1965) Kastler (1966) Bethe (1967) Alvarez (1968) Gell-Mann (1969) Alfvén /Néel (1970) Gabor (1971) Bardeen /Cooper /Schrieffer (1972) Esaki /Giaever /Josephson (1973) Ryle /Hewish (1974) A. Bohr /Mottelson /Rainwater (1975)

1976–2000

Richter /Ting (1976) P. W. Anderson /Mott /Van Vleck (1977) Kapitsa /Penzias /R. Wilson (1978) Glashow /Salam /Weinberg (1979) Cronin /Fitch (1980) Bloembergen /Schawlow /K. Siegbahn (1981) K. Wilson (1982) Chandrasekhar /Fowler (1983) Rubbia /van der Meer (1984) von Klitzing (1985) Ruska /Binnig /Rohrer (1986) Bednorz /Müller (1987) Lederman /Schwartz /Steinberger (1988) Ramsey /Dehmelt /Paul (1989) Friedman /Kendall /R. Taylor (1990) de Gennes (1991) Charpak (1992) Hulse /J. Taylor (1993) Brockhouse /Shull (1994) Perl /Reines (1995) D. Lee /Osheroff /R. Richardson (1996) Chu /Cohen-Tannoudji /Phillips (1997) Laughlin /Störmer /Tsui (1998) 't Hooft /Veltman (1999) Alferov /Kroemer /Kilby (2000)

2001–

Cornell /Ketterle /Wieman (2001) Davis /Koshiba /Giacconi (2002) Abrikosov /Ginzburg /Leggett (2003) Gross /Politzer /Wilczek (2004) Glauber /Hall /Hänsch (2005) Mather /Smoot (2006) Fert /Grünberg (2007) Nambu /Kobayashi /Maskawa (2008) Kao /Boyle /Smith (2009) Geim /Konstantin Novoselov (2010) Perlmutter /Riess /Schmidt (2011) Haroche /Wineland (2012) Englert /Higgs (2013) Akasaki /Amano /Nakamura (2014) Kajita /McDonald (2015) Thouless /Haldane /Kosterlitz (2016) Weiss /Barish /Thorne (2017) Ashkin /Mourou /Strickland (2018) Peebles /Mayor /Queloz (2019) Penrose /Genzel /Ghez (2020) 

Autoritetsdata
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Henri_Becquerel&oldid=3393302»
Kategoriar:
Gøymde kategoriar:

[8]ページ先頭

©2009-2026 Movatter.jp