Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhald
Wikipediadet frie oppslagsverket
Søk

Hellas

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
[endre]
Ελληνική Δημοκρατία
Elliniki Dhimokratia

(norsk: Hellas, gresk)

Det greske flaggetDet greske riksvåpenet
FlaggRiksvåpen
Nasjonalsong«Ýmnos pros tin Eleftherían»
Mottogresk: Eleftheria i thanatos
(Fridom eller død)
Geografisk plassering av Hellas
Offisielle språkGresk
HovudstadAthen
Styresett
Republikk
Katerina Sakellaropoulou
Kyriakos Mitsotakis
Flatevidd
 – Totalt
 – Andel vatn
 
131 957 km² (96.)
0,86 %
Folketal
 – Estimert (2017)
 – Folketeljing (2021)
 – Tettleik
 
10 768 477 (82.)
10 482 487
81,6 /km² (100.)
Sjølvstende
  - Erklært
  - Anerkjent
FråDet osmanske riket
25. mars 1821
1829
Nasjonaldag25. mars
BNP
 – Totalt (2015)
 – Per innbyggjar
 
283 400mill.USD (53.)
26 000USD (52.)
ValutaEuro
TidssoneUTC +2
Telefonkode+30
Toppnivådomene.gr


Republikken Hellas (gresk Ελληνική Δημοκρατία,Ellinikí Dimokratía) eller berreHellas (Ελλάδα,Elláda, eldre form Ελλάς,Ellás) er eit land søraust iEuropa sør påBalkanhalvøya. Landet grensar tilAlbania,Nord-Makedonia,Bulgaria ogTyrkia.Egearhavet ligg aust og sør for det greske fastlandet, medanDet joniske havet ligg i vest. Begge havområde er ein del avMiddelhavet og inneheld mangegreske øyar.

Hellas ligg i grenseområda mellom Europa ,Asia ogAfrika.Antikkens Hellas,Austromarriket og nesten fire hundreår underDet osmanske riket har sett sitt preg på landet. Området er rekna som krybba tilden vestlege verda og opphavet tildemokratiet[1], vestlegfilosofi,[2]Dei olympiske leikane,statsvitskap, mange vitskaplege fag,vestleg litteratur ogdrama[3] inkludert bådetragedie ogkomedie. Hellas har derfor ei særs lang og rik historie med mange hendigar og ei kulturarv påverka avNord-Afrika ogMidtausten, som har sett kraftig preg på europeisk kultur og det ein kan kalle Vesten.

Det moderne Hellas er eitutvikla land og har vore medlem avEU sidan1981, avNATO sidan1952,OECD sidan1961,WEU sidan1995 ogESA sidan2005. Hovudstaden i landet erAten og andre store byar erThessaloníki,Pátra,Iráklio ogLárisa.

Geografi

[endre |endre wikiteksten]
For meir om dette emnet, sjågresk geografi.

Hellas består av fjell og eit kupert fastland som strekkjer seg sørover påBalkan,Peloponneshalvøya (skild frå resten av fastlandet viaKorinteidet), fleire tusen øyar, inkludertKreta,Évvia,Lésvos,Khíos,Dodekanesane ogKykladane iEgearhavet ogDei joniske øyane. Hellas har den tiande lengste kystlinja i verda med om lag 15 000 km. Landegrensene utgjer 1 160 km.

Om lag 80 % av Hellas er dekt av fjell eller kupert terreng, noko som gjer landet til eit av dei mest kuperte i Europa. Vest-Hellas består av fleire innsjøar og våtmarksområde og er dominert av fjellkjedaPindos. Pindos er 2 636 meter på det høgaste og er ei forlenging avDei dinariske Alpane.

Fjellkjeda held fram gjennom vestlege område av Peloponnes, kryssar øyaneKýthira ogAndikýthira og held fram gjennom det sørvestlege Egearhavet til Kreta. Øyane i Egearhavet er toppane på undervassfjell som høyrer til same fjellmassiv.

Ólymbos sett fråLitókhoro.

Det høgaste fjellet i Hellas erÓlymbos med ei høgd på 2 917 moh. Det ligg i prefekturetPiería, nærThessaloníki. Igresk mytologi vart det rekna som trona til gudane. Nordaust i Hellas ligg fjellkjedaRodopi, som dannar grensa mot Bulgaria.

Store sletter dekkjer områda iThessalía,Sentral-Makedonía ogThráki. Dei er særs viktige for økonomien i landet sidan dei er av dei få dyrkbare områda her.

Hellas har typisk solrikt og varmtmiddelhavsklima (Stranda Porto Katsiki påLevkáda).

Det er ikkje så enkelt å skildre klimaet i eit land som har 2000 øyar, høge fjelltoppar og luftmassar som kjem frå både subtropiske og polare strøk.Middelhavet styrer likevel det meste av klimaet, og den våtaste tida på året er vinteren. Somrane er så godt som heilt tørre, og størst sjans forregnbyger har ein lengst nord, men sjølvThessaloníki får berre nokre få våte dagar kvar månad.Temperaturen i låglandet vert ofte svært høg (30-35 °C), og nattetemperaturen iAthen går normalt ikkje under 22 °C i juli og august. Hellas sine varmaste område er det indre låglandet iPeloponnes ogThessalía. I kystområda vert som regel varmen dempa av ein lettsjøbris, og mange område får ein vedvarande nordlegvind kallaetesian. Som dei fleste andre stader i verda minkar temperaturen med høgda, men i Hellas kanskje meir enn andre stader. På ein varm ettermiddag kan temperaturen faktisk søkke med så mykje som 8 °C per 1000 m.

Nedbøren tek seg litt opp på hausten, og ein kan få enkeltetorebyer. Sjølv midtvinters har ein likevel lengre periodar med sol, kalla «dei lykkelege dagane». Mest nedbør får vestsida avPindos-- ogPeloponnesfjella, ofte i form avsnø. På grunn av alle fjellområda og alle øyane har kaldlufta frå nord problem med å trenge langt sør. Det betyr at kystbyane i nord er mykje kaldare enn Athen og dei sørlege områda om vinteren. Kraftig kulde er sjeldan, men eit par gonger om vinteren kan snøbyene gå så langt sør som til Peloponnes, og ein har ofte frost i enkelte dalstrøk. Om våren minkar nedbøren igjen, men i Thessaloníki byrjar den tørre perioden først i juni.

Athen har ein årleg nedbørsnormal på 402 mm, medan Thessaloníki i nord har 470 mm. Athen har derimot berre normalt 27 mm frå juni og ut august.

Historie

[endre |endre wikiteksten]
For meir om dette emnet, sjågresk historie ogHellas i antikken.

I den greskebronsealderen voks det fram sivilisasjonar kringEgearhavet. Frå3600 f.Kr. til1000 f.Kr., var det rike kulturar knytt til detminoiskeKreta og detmykenskePeloponnes. Kring800 f.Kr. oppstod det fleirebystatar.Polisane grunnla fleirekoloniar kringomMiddelhavet. Dei stod imot fleirepersiske invasjonsforsøk og la grunnlaget for denHellenistike sivilisasjonen.Aleksander den store spreia hellenismen over store delar av den då kjende verda.

Romarriket erobra Hellas i168 f.Kr. Gresk kultur hadde då lenge hatt innflyting på Romarriket. Dei austlege delane av det romerske imperiet vart dominert av gresk kultur. Då det romerske riket vart delt i to, hamna Hellas i sentrum for dei austlege delane. MedKonstantinopel som sentrum spreiddeAustromarriket gresk kultur. Konstantinopel fall i1453, og området vart dominert avdet osmanske riket.

Hellas var ein del av det osmanske riket heilt til1820-talet, då grekarane gjorde opprør.Den greske sjølvstendekrigen varte frå1821 til1829, og enda med at Hellas fekk fulltsjølvstende.

Underden andre verdskrigen brautden greske borgarkrigen ut og varte til1947. I1967 var detmilitærkupp. I1973 avskaffa militærstyretmonarkiet. I1974, etter å ha stått bak eitstatskuppKypros, brautmilitærjuntaen saman. Året etter vart Hellas erklært somrepublikk, med eitdemokratisk styresett. Hellas vart medlem avEU i1981.

Administrativ inndeling

[endre |endre wikiteksten]
For meir om dette emnet, sjåperiferiar i Hellas.
KartNr.PeriferiHovudstadArealFolketal[4]
Periferiane i Hellas
1Aust-Makedonía og ThrákiKomotiní3&504&14157&14 157 km²3&505&562201&562 201
2Sentral-MakedoníaThessaloníki3&504&18811&18 811 km²3&506&1795669&1 795 669
3Vest-MakedoníaKozáni3&503&9451&9 451 km²3&505&254595&254 595
4ÍpirosIoánnina3&503&9203&9 203 km²3&505&319991&319 991
5ThessalíaLárisa3&504&14037&14 037 km²3&505&688255&688 255
6Dei joniske øyaneKérkyra by3&503&2307&2 307 km²3&505&204532&204 532
7Vest-HellasPátra3&504&11350&11 350 km²3&505&648220&648 220
8Sentral-HellasLamía3&504&15549&15 549 km²3&505&508254&508 254
9AttikíAten3&503&3808&3 808 km²3&506&3814064&3 814 064
10PeloponnesTrípoli3&504&15490&15 490 km²3&505&539535&539 535
11Dei nordlege egeiske øyaneMytilíni3&503&3836&3 836 km²3&505&194943&194 943
12Dei sørlege egeiske øyaneErmoúpoli3&503&5286&5 286 km²3&505&327820&327 820
13KretaIráklio3&503&8259&8 259 km²3&505&624408&624 408
(14)Áthos (sjølvstyrt)Karyés3&502&390&390 km²3&503&1746&1 746

Kjelder

[endre |endre wikiteksten]
  1. Finley, M. I. Democracy Ancient and Modern. 2d ed., 1985. London: Hogarth.
  2. History of Philosophy, Volume 1 av Frederick Copleston
  3. Brockett, Oscar G. History of the Theatre. sixth ed., 1991. Boston; London: Allyn and Bacon.
  4. Folketeljing 2021

Bakgrunnsstoff

[endre |endre wikiteksten]
Commons har multimedium som gjeld:Hellas
Land vedMiddelhavet
Suverene statar
Statar med avgrensa anerkjenning
Biland og andre territorium
EU
EFTA
Autoritetsdata
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Hellas&oldid=3547974»
Kategoriar:
Gøymde kategoriar:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp