Gresk matematikk er namnet påmatematikken som vart utvikla iHellas i antikken og representerer eit av høgdepunkta i utviklinga av den greske kulturen. Dei greske matematikarane bygde vidare på kunnskapen dei hadde fått fråegyptarane ogbabylonarane. Det viktigaste resultatet frå gresk matematikk er at dei utvikla eit logisk matematisk system, der dei forskjellige resultata kan innordnast og der ei kjensgjerning ved logisk bevis kan avleiast av ei anna.
Sentera for utviklinga av den greske matematikken var ved skulane iAthen og seinare iAlexandria, men utviklinga gjekk føre seg over heile Hellas. Den første greske matematikaren ein kjenner til varThales frå Milet (ca. 600 f.Kr.), som kom fram til forskjellige geometriske satsar.Den pythagoreiske skulen, som visstnok vart grunnlagt avPythagoras fråSamos (ca. 530 f.Kr.), medverka i stor grad til den systematiske utviklinga av den greske matematikken. Her dreiv dei med studie avtalteori ognumerologi, medan denden pythagoreiske læresetninga truleg vart utvikla av babylonarane. Pythagorearane vart tidleg klar over eksistensen avirrasjonale tal ogforhold, og dett gjorde at dei føretrekte ei geometriske formulering og oppfatning av dei matematiske resultata. Medan ein i dag snarare har eialgebraisk oppfatning av geometrien, kan ein på motsett vis sei at grekarane skapte ein geometrisk algebra.
Evdoxos (408–355 f.Kr.) var viktig for den logiske utviklinga av gresk matematikk, og ideane hans er tydelege i oppbygginga avElement avEuklid (ca. 300 f.Kr.), som er eit av dei viktigaste verka i matematikkhistoria. Seinare studerteApollonios (ca. 230 f.Kr.)kjeglesnitt.
Arkhimedes (287–212 f.Kr.) er ein av dei viktigaste personane frå gresk matematikk . Han tok ei meir reknemessig retning, og måten han rekna utareal ogvolum på er ein forløpar tilinfinitesimalrekningen. Han nyttaekshaustionsmetoden (utmattingsmetoden) til Evdoxos som svarar til den moderne bruken avgrenseovergangar.
Den seinare perioden i gresk matematikk er særleg knytt tilAlexandria. Det skjedde lite på utvikingsfronten innan geometri på denne tida, og ein av dei få skapande geometerane på denne tida erPappos (ca. 300 e.Kr.). Det skjedde derimot ei utvikling iaritmetisk-algebraisk retning, truleg under påverknad avbabylonsk matematikk. Her finn ein mellom annaDiofantos (200 e.Kr.), som arbeidde meddiofantiske eller uavgjorte likningar. Verka hans var òg viktig for han prøvde å innføre eit meir systematisk algebraisk teiknspråk.
Grafisk rekning vart òg utvikla i denne perioden, og ein av dei viktigaste matematikarane i denne retninga erHeron (ca. 250 e.Kr.). Han var påverka av astronomien og skapte reknemåtar som svarar til modernetrigonometri, ogkordetabellar som svarar til tabellar over utrekna verdiar av dei trigonometriske funksjonane. Slike tavler vart alt laga avHipparkhos (ca. 140 f.Kr.), men særleg avPtolemaios (ca. 140 e.Kr.), som ofte vert rekna som grunnleggarane av trigonometrien.