Gravitasjon er ei tiltrekningskraft som verkar mellom allepartiklar medmasse iuniverset. Ved jordoverflata blir gravitasjon gjerne omtalt somtyngdekraft. Ein skil mellom «tyngde» og «gravitasjon» ved at tyngda er denkrafta ein måler med eifjørvekt, medan gravitasjonen er tiltrekkingskrafta mellom lekamar gjeve av gravitasjonslova til Newton.
Isaac Newton formulerte lova om gravitasjon iPhilosophiae Naturalis Principia Mathematica (publisert5. juli1687). Ho seier at gravitasjonskrafta som verkar mellom to lekamar, er proporsjonal med produktet av massen deira, og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dei.
Lova kan skrivast slik:, der
G er storleiken på gravitasjonskrafta mellom to objekt.
m1 er massen til det første objektet (hovudobjektet).
Gravitasjon er den suverent svakaste av dei fire fundamentale naturkreftene, men dominerer likevel i store system somplanetar oggalaksar, fordi ho berre verkar tiltrekkande.Elektrostatiske krefter som kan verke både tiltrekkande og fråstøytande vil normalt utlikne seg sjølv i store system.
Gravitasjonen mellom jordkloden og ein lekam på overflata avjorda, gjev ein lekam ifritt fall ein akselerasjon ved havnivå på tilnærma 9,81 m/s². Normalgravitasjon er på jorda ved konvensjon lik 9,80665. Dette tilsvarar 1G. Tilsvarande akselerasjon påsola er om lag 28 G, påMars 0,38 G, påmånen 0,165 G.
Det er vanskeleg å forstå kva gravitasjonskraftaer. Newtons lov skildrar korleis ho verkar, men seier ingenting om korleis det skjer. I nyare tid er det kome fram to teoriar for å forklare gravitasjonen, og desse har vist seg vanskelege å sameine:
