| Georges Sorel | |||
 | |||
| Fødd | 2. november1847 Cherbourg,Cherbourg-Octeville | ||
|---|---|---|---|
| Død | 29. august1922 Boulogne-Billancourt | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Område | filosofi | ||
| Yrke | filosof,ingeniør,sosiolog,skribent,fagforeiningsleiar | ||
| Alma mater | École polytechnique Collège-lycée Jacques-Decour | ||
Georges Sorel, (2. november1847–29. august1922), var einfranskfilosof ogteoretikar omkringrevolusjonærsyndikalisme.
Sorel sinfilosofi omhandlar teorien ommyten som motiverande kraft. Dette gjeld bådereligiøse mytar om himmel og helvete, og arbeidarane sine mytar om revolusjon oggeneralstreik. Sorel kalla desse «myten om siger» og fellestrekket for desse mytane var at dei fungerte som samlande for gruppa, og motiverte til handling.
Sorel meinte også atvald var ei samlande kraft, og da spesielt den valden som kjem i etterkant av store streikar, altså revolusjonær vald mellom politi og arbeidarar. Utfallet av valden er ikkje viktig i Sorel sine augo, berre det at revolusjonær vald finn stad.
Sorel argumenterte mot deisosialistiske partia som gjekk i detparlamentariske systemet, da han meinte at parlamentarismen var borgarskapet sin arena, og at dei sosialistiske ogrevisjonistiske partia var borgarskapet sine reiskapar for å avvæpne og passivisere arbeidarane. Sorel mislikte også dei storefagforeiningane, han ville at arbeidarane i staden burde organisere seg i mindre fagforeiningar - eller syndikat - med lokal forankring i arbeidsplassen.
I motsetning tilmarxistane meinte ikkje Sorel at religion nødvendigvis var ein undertrykkjande og passiviserande faktor. Religion kunne brukast som motiverande myte på lik linje med myten om generalstreik og revolusjon.[1]
Georges Sorel sin filosofi har spela ei rolle for utviklinga avfascistisk teori og ideologi, særleg for venstrefløya av dei fascistiske partia.[2]
