Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhald
Wikipediadet frie oppslagsverket
Søk

Fosfor

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Silisium FosforSvovel

Basisdata
Namnfosfor
SymbolP
Atomnummer15
UtsjånadKvit/raud/svart
Plass iperiodesystemet
Gruppe15
Periode3
Blokkp
Kjemisk serieIkkje-metall
Atomeigenskapar
Atomvekt30,973761u
Kalkulert atomradius100 (98)pm
Elektronkonfigurasjon[Ne]3s23p3{\displaystyle 3s^{2}3p^{3}}
KrystallstrukturMonoklin
Fysiske eigenskapar
StofftilstandFast stoff
Smeltepunkt44,2 °C, 317,3 K
Kokepunkt277 °C, 550 K
Molart volum17,02 cm³/mol
Tettleik1823 kg/m³
Fordampningsvarme12,129 kJ/mol
Smeltevarme0,657 kJ/mol
Damptrykk20,8Pa
Elektronegativitet
etter Pauling-skalaen
2,19
Elektrisk leiingsevne1000 MS/m
Termisk konduktivitet0,235 W/(m·K)
Ioniseringspotensial 1 018 kJ/mol
 1 909 kJ/mol
 2 918 kJ/mol
 4 963 kJ/mol
 6 280 kJ/mol
21 275 kJ/mol
25 404 kJ/mol
29 861 kJ/mol
35 864 kJ/mol
40 966 kJ/mol
46 280 kJ/mol
54 080 kJ/mol
59 043 kJ/mol

Fosfor er eitikkje-metalliskgrunnstoff medkjemisk symbolP ogatomnummer 15. Det er plassert igruppe 15 ip-blokka iperiodesystemet.

Fosfor finst i minst fireallotrope former.Kvitt fosfor ograudt fosfor er dei to vanlegaste.

Biologisk rolle

[endre |endre wikiteksten]

Den største delen av fosfor i menneskeroppen, rundt 86%, finst ibein ogtenner i bindingar medkalsium. 8-9 % finn ein i musklane og resten i organa og blodet.

Fosfor er ein viktig komponent iDNA-molekylet, som lagrararvestoff, og finst iATP-molekyl, dei viktigaste energilagra i kroppen. Stoffet er òg del av mange avenzyma som styrer næringsomsetjinga. Det er ein del avfosforlipidane, som regulerer feittomsetjinga og feittbalansen i blodet. Gjennom fosforhaldige samband hjelper det til med å transporterahormon gjennomcellemembranen inn icellene.

Mangel på fosfor i kroppen kan føra til problem medbukspyttkjertelen, mjukning av bein, tannverk, minka vekst, vekttap, lågare kapasitet ihjernen ognervene og generell trøytnad. Dersom ein derimot stadig får i seg for mykje fosfor kan blodet bli syrleg slik at kalsium blir løyst frå beina og skilt ut iurinen bunden til fosforet. Dette vil føra til mangel på kalsium og ein auke ifeittmengda i blodet. Eit kosthald som er svært høgt påkjøtmat kan gje for mykje fosfor.

Kjelder for stoffet er kjøt,fisk,egg,korn,ris,mjølkeprodukt,ølgjær,lecitin,ertevekstar og tørkafrukt.

Bruk

[endre |endre wikiteksten]

Fosfor vert særleg brukt igjødsel i form av konsentrertfosforsyre

Viktige sambindingar

[endre |endre wikiteksten]

Sjå også

[endre |endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff

[endre |endre wikiteksten]
Spire
Dennekjemiartikkelen er eispire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom åutvide han.
Autoritetsdata
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Fosfor&oldid=3613878»
Kategoriar:
Gøymde kategoriar:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp