| Fjesing | |
 Fjesing | |
| Status | |
Status i verda: Livskraftig | |
| Systematikk | |
| Rike: | DyrAnimalia |
| Rekkje: | RyggstrengdyrChordata |
| Underrekkje: | VirveldyrVertebrata |
| Klasse: | Actinopteri |
| Orden: | PiggfinnefiskarPerciformes |
| Familie: | FjesingfamilienTrachinidae |
| Slekt: | Trachinus |
| Art: | FjesingT. draco |
| Vitskapleg namn | |
| Trachinus draco | |
Fjesing (Trachinus draco) er einfisk ifjesingfamilien som blir opp til 41 cm,[1] men sjeldan over 20-30 cm. Han finst fråVest-Afrika ogMiddelhavet,[1] tilTrondheimsfjorden og inn i den sørlegeAustersjøen. Han er vanleg langs kysten sør i Noreg, og er observert nord til Trondheimsfjorden.
Fisken har samantrykt kropp med flekkar og striper i gulbrune, blå eller grøne fargar. På den fremste ryggfinnen sit seks-sju stive piggar, medan den andre ryggfinnen og gattfinnenn er lang med mjuke strålar.[1] Den fremste ryggfinnen og gjellelokka har piggar som har samband til giftkjertlar.[1]
Fjesingen lever på havbotnen der han grev seg ned i sanden om dagen. Om natta jaktar han bytte som krepsdyr, mangebørstemark og småfisk i frie vassmassar eller ved botnen.[1]
Gytetida er mellom juni og august. Fisken legg små egg ipelagiske soner.[1] Fisken legg ut mot djupare vatn om hausten.[1]
Fjesing hargiftige piggar og er farleg også for menneskje. Fisken grev seg ned i sanden, og det hender at badande trakkar på han og bli stukke. Fiskarar er også utsette. Når ein vert stukke skal ein reinse såret og putte den kroppsdelen som har blitt stukke, i vatn, ca. 40-45°C. Giftstoffa vert øydelagde av varmen.[1] Blodet må få renne fritt ut av såret. Innan 45 minutt bør smerta vere på retur. Dersom hevinga eller smertene forsvinn og så kjem attende, bør ein gå til lege. Det har vore observert tilfelle der fjesingstikk har ført tilamputasjon, og til og meddød, men det er svært uvanleg.
Fjesing kan brukast sommatfisk, men det blir ikkje driva målretta fiske på han i Noreg.[1]
 | Denne artikkelentreng fleirereferansar for verifikasjon. Du kanforbetra denne artikkelen ved å leggja inn referansar til pålitelege kjelder. Kven som helst kan fjerna kjeldelaust materiale utan forvarsel, men den føretrekte tilnærminga er i første omgang å markera dei setningene/påstandene som treng kjeldebelegg ved å tilføya{{tr}} etter påstanden.Malen blei sett inn 2023 |
 | Dennebiologiartikkelen som har meddyr å gjere, er eispire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom åutvide han. |
