Beidane ellerbidān, òg stavabaydan ellerbeydan (arabiskبيضان: بيضان), er eit arabisk omgrep som blir brukt for å visa til lyshuda eller «kvite»maurarar iMauritania,Marokko,Algerie og i nokre grenseområde iMali ogNiger. Det står i motsats til ordetharatine, som viser til folk med mørkare hud, eller «svarte maurarar». Beidanefolk, som er av blandaarabisk ogberbar-opphav, representerer 30 % av folkesetnaden i Mauritania.[1][2] Språket deira erhassaniya-arabisk.
Beidanefolk utgjer rundt 30 prosent av folkesetnaden i Mauritania,[3] og dei er den største etniske minoriteten.Haratine (svarte maurarar) utgjer rundt 40 prosent av folkesetnaden og dannar den etniske majoriteten.[4] Dei gjenverande 30 prosent er mauritaniarar har avstamming fråAfrika sør for Sahara.[5]
Innan Mauritania har eit mindretal kontroll over landet. Beidane kontrollerer den nasjonale økonomien, og ein betydeleg del av statsapparatet, inkludert men ikkje avgrensa til regjeringa, militæret og politiet.[6]
Mauritanske folketeljingar omfattar ikkje etnisitet, men ifølgje styresmaktene er fleirtalet av innbyggjarane (dei 70 % danna av beidane og haratine)maure, eller maurarar, med tydinga ‘talar av hassaniya-arabisk’. Beidanefolk vil i stor grad identifisera seg med dette omgrepet, medan dei fleste haratinefolk ikkje gjer det, og reknar seg som ei eiga etnisk gruppe.[4]
Mauritania har ei lang historie med slavehald innan dei ulike folkegruppene. Historisk har beidanefolk vore slavehaldarar medan haratinefolk historisk har vore slavar.[7]
Under den franske kolonitida erklærte Frankrike at dei ville bidra til å få slutt på bruken av slaveri i framtida, sett til 1905.[7] Kolonistyresmaktene klarte ikkje å gjennomføra slike dekret, og slaveri blei fyrst offisielt avskaffa i 1981. Mauritania var den siste nasjonen i verda til å innføra ein slik lov.[7]
Trass i avskaffinga av slaveriet er mange mauritaniarar, særleg haratinfolk, blitt haldne fast i eit «limbo» som liknarkontraktstenarskap der dei framleis er sosioøkonomisk avhengige av «herrar» frå beidanefolket på grunn av stillinga deira i det sosiale hierarkiet.[8]