Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhald
Wikipediadet frie oppslagsverket
Søk

Aachen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Aachen
Aken
Aix-la-Chapelle
by
Våpenskjold
Land Tyskland
StatNordrhein-Westfalen
RegionMünster
Del avRhinland
Høgd125–410 m
Areal160,85 km²
Folketal 252 769(31. desember 2023)
Postnummer52062–52080
Retningsnummer0241
BilnummerAC
Kart
Aachen
50°46′34″N6°05′02″E / 50.776207°N 6.083788°E /50.776207; 6.083788
Kart som viser Aachen.
Kart som viser Aachen.
Kart som viser Aachen.
Wikimedia Commons: Aachen

Aachen[a] er ein by ogkurstad iTyskland idelstatenNordrhein-Westfalen på grensa tilBelgia ogNederland. Byen ligg 65 km vest forKöln og er den vestlegaste byen i Tyskland.

Rheinisch-Westfälische Technische Hochschule er ein av dei viktigaste studiestadene for tekniske studiar. Ein heil industri av programvare- og maskinvareprodusentar har vakse opp rundt dette universitetet.

Domkyrkja er den største attraksjonen i byen, og står mellom anna påUNESCO siverdsarvliste.

Den internasjonaleKarlsprisen vert delt ut i Aachen.

Historie

[endre |endre wikiteksten]
Domkyrkja i Aachen.
Foto: CEphoto, Uwe Aranas
Utsyn over byen.
Foto: Jörg Kopp

Romarane kalla dei varmesvovelkjeldene på stadenAquis-Granum. Det finst fleire teoriar om namnetGranum, men det er no allment akseptert at det kjem av denkeltiske guden for vatn og helse.

Etter romartida vart forlate inntil nærmare 800-talet, då han vart nemnd under namnetAquis villa. I 768 komKarl den store til Aachen for første gong. Han likte staden og bygde eit slott der tjue år seinare. Aachen vart så hovudstaden i Karl den store sitt rike. Slottskapellet vart seinare tildomkyrkja i Aachen. Karl den store var her mesteparten av vintrane mellom 800 og til han døydde i 814. Han vart òg gravlagd her.

I 936 vartOtto I krona til konge i domkyrkja i Aachen. Frå då av og 600 år framover vart deitysk-romerske keisarane krona i denne kyrkja. Den siste keiserkroninga varFerdinand I si kroning i 1531. I mellomalderen var Aachen ein av de største byane iDet tysk-romerske riket, der han var einfri keisarby. Ettertrettiårskrigen vart byen mindre viktig.

I 1880 hadde Aachen 80 000 innbyggjarar og var eit jernbaneknutepunkt. Byen vart hardt råka underden andre verdskrigen. Den 21. oktober 1944 vart Aachen den første tyske byen som vart erobra av allierte troppar.

Merknader

[endre |endre wikiteksten]
  1. nederlandskAken,franskAix-la-Chapelle,latinAquisgranum

Kjelder

[endre |endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff

[endre |endre wikiteksten]
Commons har multimedium som gjeld:Aachen
Autoritetsdata
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Aachen&oldid=3594355»
Kategoriar:
Gøymde kategoriar:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp