Imidlertid var Natvig også sterkt opptatt av et annet av hygienens områder, nemligarbeidsmedisinen. Fra 1917 haddeCarl Schiøtz etablert et system forbedriftshelsetjeneste, som viste seg å være et både populært og effektivt medisinsk tiltak. For å få dette inn i mer allmenne og ensartede former lanserte Natvig sammen med en liten gruppe andre Schiøtz-elever en bedriftslegeordning i 1943, formelt avtalefestet i 1946.

Som formann i det koordinerende organ Bedriftslegerådet ble Natvig reelt sett ordningens leder. Frem til de medisinske, samfunnsmessige og administrative forholdene endret seg fra 1970-årene, var bedriftshelsetjeneste av denne type et av de viktigste virkemidler innen forebyggende medisin i Norge. Natvig publiserte selv viktige yrkesmedisinske arbeider, blant annet allerede 1936 omsinkfeber. Den etter hvert landsomfattende bedriftshelsetjenesten gav dessuten nye muligheter forepidemiologisk forskning både for ham selv og for kolleger fra en rekke medisinske områder.

Medisinskfolkeopplysning er en viktig metode for å danne gode forebyggende holdninger. Natvig var først redaksjonssekretær, fra 1944 redaktør for det utbredte opplysningsbladet Liv og Helse, som især hadde skoleverk og lærere som målgruppe.

Natvig har stått for et meget vidt interessefelt innen hygiene og forebyggende medisin. Han var også opptatt av at universitetsfaget måtte ha nær kontakt med det virkelige liv for å utvikle seg, noe han selv ivaretok ved å ha en lang rekke bistillinger og verv. Ved Universitetet i Oslo ble hygienen delt isosialmedisin oghygiene i 1951.

Selv om en del dermed var blitt skilt ut, var Natvig innstilt på å beholde en bred tilnærming til problemstillingene, noe som går frem av hansLærebok i hygiene, der de medisinske temaene settes inn i en historisk og samfunnsmessig ramme, med vekt på oversikt og konkret kunnskap. Selv om kunnskapsgrunnlaget for boken har endret seg siden, har den fått en varig posisjon gjennom sin utforming av et forebyggende medisinsk helhetssyn. Fra 1970-årene har imidlertid en rekke forhold bevirket at faget er blitt mer oppsplittet, både som undervisningsfag og når det gjelder funksjoner og ansvarsforhold ute i samfunnet, for eksempelarbeidsmedisin,næringsmiddelhygiene og miljømedisin.

Etter at han ble pensjonert i 1975, drev Natvig fortsatt aktiv forskning gjennom mange år, blant annet omkring risikofaktorer forhjertesykdom.