Seksualitet[a] omfatterkjønnslivet og alt som knytter seg til det. Dette inkluderer både de rentfysiologiske ogmedisinske sidene, men også de følelser som er knyttet til kjønnslivet. Sosiale anliggender ogetikkspørsmål er også viktige aspekter for temaet. Det vitenskapelige studiet av seksualitet kallessexologi.
Mennesker har evnen til å føleseksuell opphisselse, noe som ofte er en meget god og lystbetont følelse. (Folkelig sier man gjerne at en seksuelt opphisset person erkåt.) Seksuell opphisselse kan føre til en utvidelse avblodkarene ikjønnsorganene. Dette vises best på menn som da får en forstørring av sinpenis (ereksjon). Også kvinner vil kunne få en forstørring avvulva (de ytre kvinnelige kjønnsorganer som vil si de ytre og indrekjønnslepper,klitoris ogskjedeåpningen), og vil bli fuktig iskjeden. Ved seksuell opphisselse kan kvinner og menn ved forskjellig stimulering av kjønnsorgan oppnåorgasme.
Seksuelt samkvem eller kjønnslig samvær betegner flere former for nær fysisk seksuell intimitet mellom mennesker. Når man snakker omsamleie mener man gjerne fullt seksuelt samkvem, men begrepet kan også brukes om andre former for intim seksuell adferd.
Fullt seksuelt samkvem innebærer at en manns penis føres inn i en kvinnes vagina, dette kan være smertefullt for kvinnen hvis hun er jomfru. Denne formen er den eneste måten som naturlig kan føre til reproduksjon. Andre mer eller mindre vanlige former for seksuelt samkvem kan væreoralsex oganalsex. Seksuelt samkvem kan også bestå i at personene på forskjellige måter berører hverandres kjønnsorganer.
Felles for de forskjellige formene er at kjønnsorganene stimuleres av en seksualpartner. Grunner for å ha sex kan værereproduksjon, å viseaffeksjon, eller nytelse. Seksuelt samkvem begynner gjerne med seksuelle kjærtegn og kan omfatte forskjellige former for «forspill».
Seksuelle følelser er noe man i en viss grad kan ha allerede i barndommen. Følelsene utvikler seg videre og blir sterkere ipuberteten. Det er individuelt hvor raskt dette utvikler seg. Kroppslig begynner man vanligvis å utvikle seg omkring elleveårsalderen. Dette vises blant annet ved at man får kjønnshår, og at jenter utvikler bryster. I de følgende år begynner gutter og jenter å utvikle henholdsvissæd ogeggceller. Eggcellene er der fra en jente blir født, men det er først rundt 11-årsalderen de begynner å vandre.Menstruasjonen kan imidlertid komme både før og etter 11-årsalderen, noen får ikke menstruasjon før de er 16-17 år gamle og noen får det allerede når de er 10.
Fagfolk innen sexologi,psykologi ogmedisin har kommet med forskjellige teorier om hvordan de seksuelle følelsene utvikler segpsykologisk gjennom oppveksten. Dette er grunnlaget for det temaet som kallesbarneseksualitet.
De forskjellige formene for seksualitet klassifiseres ut fra hvilke seksualobjekter som fører til seksuell opphisselse for en person. Dette omtales somseksuelle orienteringer. De fleste individer er seksuelt tiltrukket av det motsatte kjønn, og slik tiltrekning kallesheteroseksualitet. Noen blir seksuelt tiltrukket av personer av samme kjønn, hvilket omtales somhomoseksualitet. Dersom man føler seg seksuelt tiltrukket av personer av begge kjønn kalles detbiseksualitet. Noen mennesker opplever ingen seksuelt tiltrekning, dette blir omtalt somaseksualitet.
De fleste samfunn har hatt visse regler som bestemmer over menneskers seksuelle adferd. Den vanligste formen for institusjon i denne sammenheng erekteskapet. Noen samfunn har tillattpolygami. Man har også ofte hatt forbud mot visse former for seksuell adferd. I mange samfunn har seksuell omgang utenfor ekteskapet eller homoseksualitet vært noe som har blitt sett ned på eller straffet.
De moralske spørsmålene som angår dette har ofte ført til debatter. Mange steder har folk kjempet for at det skal være tillatt å følge adferdsformer som i utgangspunktet har vært forbudt eller kritisert. Dette har ikke minst vært tilfelle med homofili.
Forskjelligereligioner har gjerne bestemte regler for seksuell adferd. Innen bådekristendommen,jødedommen ogislam har man tradisjonelt vært imot seksuell omgang utenom ekteskapet og homoseksuell adferd. I jødedommen og islam har man tradisjonelt tillatt polygami, mens man i kristendommen ikke har gjort det.
Forskjellige land har eller har hatt lover som har betydning for seksuell adferd. Noe som gjelder i de fleste kulturer og samfunn, er lover omseksuell lavalder og forbud motincest.
Seksualitet har ofte blitt skildret innen litteratur og billedkunst, noe som ofte ført til debatter om hvor grenser skal gå når det gjelder hva som bør regnes sompornografi, utuktighet eller kunst. Ikke desto mindre har det opp i gjennom tiden eksistert til dels detaljerte skildringer av seksualitet.
Kama-sutra er gamle nedtegnelser fraIndia som er berømt for sine råd for å bedre menneskers seksualliv.
Svært mange medisinske tilstander kan direkte eller indirekte ramme seksuallivet, og mange av disse har også innvirkning på seksuell funksjon – eller sammenheng med denne.
