Egertorget

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigeringHopp til søk
Egertorget i 1907, mot Slottet.Fru Byes Hotel lå i bygningen til høyre.
Foto: Anders Beer Wilse

Egertorget er en plass iOslo sentrum, derKarl Johans gate ogØvre slottsgate krysser hverandre. Det er ingen planlagt plass, men et restareal som ble til overs etter at Slotsveien (senere Karl Johans gate) i 1846 ble regulert med forlengelse gjennom uryddig bebyggelse der byens voller lå før ca. 1720. Før Karl Johans gate ble forbundet medØstre gade, endte de to gateløpene på hver sin side av området hvor plassen ligger. Den har navn etter kjøpmannOle Eger (1777–1841), som eide en gård mellom Akersgaten og «Krøllen». Søndre del av Krøllen ble kalt «Stabellkroken» (etter Stabells gård, som lå i traseen for Karl Johans gate). Dette gatearealet ble til Egertorget. Ole Egers enke Margaretha (1777–1867) overtok gården, som senere tilhørte nevøene, bryggerieierneHerman ogThorvald Eger som i 1856 hadde etablertEgers Bryggeri. Familien oppførte en ny tre-etasjes gård på tomten, Karl Johans gate 20. Den ble om- og påbygget i 1890-årene av Louis Samson, og W.B. Samsons konditori (etablert 1894) har fremdeles utsalg her.

Plassen er blant annet kjent forFreias lysreklame, som har stått der siden1909. Reklamen har blitt endret noen ganger, men står fortsatt på samme sted. Den fredaHorngården er byens første høyhus, opprinnelig planlagt med tolv etasjer og en toppetasje, men redusert av bygningsrådet til åtte. Den ble reist i1930, medLars Backer som arkitekt. Han døde mens byggearbeidet pågikk, og det ble fullført av arkitektFrithjof Stoud Platou. Siden 1927 har gullsmedforretningenDavid-Andersen hatt utsalg ved Egertorget (Karl Johans gate 20).

Fram til 1930-tallet låFru Byes Hotel ved Egertorget (i en bygning som fortsatt eksisterer, med adresse Akersgata 26). Hotellet ble drevet av Gunda Bye, mor til operasangerenErik Ole Bye, og farmor til kringkastingsmannenErik Bye.

I1980-åra ble plassen et tilholdssted for mange brukere av illegale rusmidler, men også for gatemusikanter og gjøglere. De rusmiddelavhengige ble etter hvert presset lenger nedover Karl Johan.

En av inngangene tilStortinget stasjon (T-banen) ligger på Egertorget. Plassen er ellers omkranset av butikker og serveringssteder. ArkitektHåkon Mjelva tegnet i 1975 stasjonen og ga nedgangen en overbygning med et buet tak. «Hatten» ble sterkt kritisert blant annet fordi den skjemmet Horngården og stengte for inngangen til forretningen H. Horn & co. Firmaet vant rettssaken mot Oslo kommune, som betalte erstatning og lovet at den skulle fjernes. Den ble fjernet som ledd i ombyggingen ti år senere.

Galleri

  • Egertorget i 2007, mot Oslo S. Freiaskiltet har vært et landemerke siden 1909. Foto: Kjetil Ree
    Egertorget i 2007, mot Oslo S.Freiaskiltet har vært et landemerke siden 1909.
    Foto: Kjetil Ree
  • Egertorget med Freiaskiltet, byens første lysreklame. Foto: Narve Skarpmoen
    Egertorget med Freiaskiltet, byens første lysreklame.
  • Horngården på Egertorget var arkitekt Lars Backers siste verk. Foto: Stig Rune Pedersen
    Horngården på Egertorget var arkitektLars Backers siste verk.
    Foto: Stig Rune Pedersen
  • Nedgang til Stortinget stasjon fra Egertorget. Foto: Stig Rune Pedersen
    Nedgang tilStortinget stasjon fra Egertorget.
    Foto: Stig Rune Pedersen
  • Sivilforsvarsøvelse på Egertorget i 2002. Foto: Stig Rune Pedersen
    Sivilforsvarsøvelse på Egertorget i 2002.
    Foto: Stig Rune Pedersen
  • Kongejubileet i 1897. Æresporten på Egertorget. Foto: Severin Worm-Petersen
    Kongejubileet i 1897. Æresporten på Egertorget.
  • Arkitekt Håkon Mjelvas tak over T-banenedgangen på Egertorget ca. 1982. Foto: Arne Gunnarsjaa
    Arkitekt Håkon Mjelvas tak over T-banenedgangen på Egertorget ca. 1982.
    Foto: Arne Gunnarsjaa

Litteratur

Koordinater:59.9129633° N10.7417467° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Egertorget&oldid=1960320»
Kategorier:
Skjulte kategorier: