Deportasjonen av jødene
Deportasjonen av jødene var en del av den tyske planen om å utryddejødene underandre verdenskrig. 773 jøder ble sendt fra Norge tilkonsentrasjonsleirene. Bare 34 av dem overlevde krigen[1]. Et noe større antall, i overkant av 1000, klarte å flykte og unngikk dermedmassemordet.
Innledende tiltak
I1940 bodde det omkring 2200 jøder i Norge. Kort tid etterinvasjonen begynte de å merke trakassering, yrkesforbud og hærverk mot sin eiendom. Politi og andre myndigheter begynte også raskt å komme med forskjellige foranstaltninger som varslet en vanskelig tilværelse for jødene. Den10. mai 1940 ble radioapparater inndratt, lenge før det samme skjedde med andre borgere.Den første runden med arrestasjoner kom sommeren 1941, etter det tyske angrepet på Sovjetunionen. Da ble en rekke mannlige jøder født i Russland (herunder de baltiske landene) pågrepet. Mange av dem ble løslatt etter nokså kort tid, men en del ble sittende lenger, og ble til slutt sendt i konsentrasjonsleir den deportasjonene begynte.
I oktober1941 tok sjefen fordet tyske sikkerhetspoliti i Norge,Heinrich Fehlis initiativ tilstempling av legitimasjonspapirene til de norske jødene med en rødJ, og 20. januar 1942 kunngjorde norske aviser pålegg om dette gjennomKunngjøringen om stempling av legitimasjonskort som tilhører jøder innen 1. mars samme år. Det ble fulgt opp med en diskret, men omfattende registrering av jødisk eiendom. Omtrent samtidig gikk det ut et pålegg til alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge om innen 7. mars å fylle ut et spørreskjema, «Spørreskjema for jøder i Norge» fraNasjonal Samlings statistiske kontor og levere dette inn på sin nærmeste politistasjon. Det var tydelig for embetsverket at det lå skumle hensikter bak denne registreringen, men det var få som unnlot å gjennomføre kartleggingen.
Disse tiltakene viser tydelig at deportasjonen ikke, som det til tider er sagt, var startskuddet for holocaust i Norge, men heller kulminasjonen av stadig mer inngripende tiltak retta mot den jødiske befolkninga.
Arrestasjoner
Den25. oktober1942 kom det ordre fra Berlin om at alle mannlige jøder i Norge skulle arresteres. De fleste av disse ble internert iBerg interneringsleir utenforTønsberg. Det var på dette tidspunkt rundt 1800 jøder i Norge. Dette ble utført avStatspolitiet og av ordinært politi og lensmenn. Dagen etter komQuisling-regjeringen med en lov om inndragning av jødenes formuer, og den17. november kom en lov om meldeplikt for jøder som fulgte det tyske Nürnberg-prinsippet, med inndeling i full-, halv- og kvartjøder.
Utdypende artikkel:Lov om meldeplikt for jøder
Omtrent samtidig, det er uklart akkurat når, kom det en fjernskivermelding fraReichssicherheitshauptamt iBerlin tilSipo i Norge om at jødespørsmålet i Norge skulle «undersøkes og løses i overensstemmelse med den norske regjerings ønske». SS-HauptsturmführerWilhelm Wagner meddelte daKarl A. Marthinsen, sjefen forStatspolitiet tirsdag24. november kl 20:00 at «alle jøder» med «J» i legitimasjonspapirene, samt deres familier skulle «evakueres», herunder også innlagte på sykehus. Det ble ikke direkte uttalt arrestasjon av barn, noe det norske politiet hadde ingen erfaring med, men det lå implisitt. Hele aksjonen måtte være avsluttet innen 26. november kl 15:00, da det var skaffet skipstransport med avgang fra Oslo havn til dette tidspunktet.
Samtidig var den en rekkeantisemittiske artikler i norske aviser, særlig med henvisning til Martin Luthers antisemittiske utfall som ble sitert i stor utstrekning.
Arrestasjonene ble organisert av politiinspektørKnut Rød iStatspolitiet, og iOslo ogAker gjennomført av mannskaper fra Statspolitiet, i tillegg hadde Rød rekvirert 60 tjenestemenn fra kriminalpolitiet i Oslo, rundt 100 fra beredskapsavdelingen, 60 menn frahirden og 30 fraGermanske SS Norge, det var utelukkende norske mannskaper. I tillegg til disse 300 operative mannskapene ble det også rekvirert 100 drosjer. Styrken ble delt inn i 100 patuljer á tre mann og en drosje til disposisjon. De internerte på Berg skulle samtidig fraktes til Oslo havn og skipes ut sammen med de som skulle arresteres i Oslo og Aker, og 62 som var internerte påBredtvedt. Rød skulle også sørge for arrestasjon av familier på Sørlandet og Vestlandet, om mulig også Bergen og Trondheim, og sørge for transport og opphold for disse i Oslo til de kunne skipes ut. De jødene som ble arrestert og brakt til Oslo 24. og 25. november ble anbrakt i gymnastikksalen i Gardekasernen iSlemdalsveien 5 påMajorstuen.
Deportasjonene begynte så den26. november, da en stor gruppe ble sendt medD/S «Donau», under brutalitet og hjerteskjærende scener. Men det var enkelte som allerede var deportert for eksempel bleMoritz Rabinowitz sendt til Tyskland med «Monte Rosa» allerede den 22. mai 1941, ogMirjam Kristiansen ble sendt med «Donau» i november samme år.
Årsaken til at okkupasjonsmakten overlot arrestasjonene til Statspolitiet og lokalt politi var at de ønsket minst mulig oppstyr omkring det som hendte. De mente, og hadde sikkert rett i, at jødene ville bli mindre skremt dersom det var nordmenn som hentet dem. Innen politiet var det mange som haddeantisemittiske holdninger, og i tillegg var det klart for politiet at dersom de skulle unngå en fullstendignazifisering måtte de gjennomføre de ordrer som kom.
Mer enn tusen jøder ble ikke tatt av myndighetene. De fleste flyktet til Sverige eller Storbritannia, hvor de ble tatt imot som flyktninger. Et titalls personer klarte også å holde seg i skjul i Norge gjennom hele krigen. Mens det som nevnt over var mange polititjenestemenn som utførte ordre, må det også ha vært et ikke ubetydelig antall som gav advarsler og lot jødiske familier slippe unna.Motstandsbevegelsen oggrenselosene gjorde også en stor jobb med å hjelpe jøder på flukt.
På flere steder iOslo,Trondheim ogLarvik er det lagt nedsnublestener, små minneplater i messing, i fortauet utenfor ofrenes hjem.
Transporter
Utdypende artikkel:Jødiske holocaustofre
Før oktober 1942 ble 17 jøder sendt fra Norge med forskjellige skip. Etter jødeaksjonen høsten 1942 gikk følgende transporter:
- M/S «Monte Rosa»: To transporter med henholdsvis 21 (19. november 1942) og 26 personer (26. november 1942), mannlige jøder som hadde vært internert iGrini fangeleir.
- D/S «Donau»: 529 personer (26. november 1942).
- D/S «Lappland»: 10 personer (15. februar 1943).
- M/S «Gotenland»: 158 personer (25. februar 1943).
Etter februar 1943 var der igjen bare enkeltpersoner som ble sendt med forskjellige skip, totalt tolv personer fra norske havner og tre norske jøder som ble sendt fraAmsterdam til Theresienstadt.
Galleri
Minnesmerke på Østre gravlund i Oslo over de norske jødene som ble drept.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
M/S «Gotenland»Foto: United States Holocaust Memorial Museum, courtesy of Oskar Mendelsohn (1943).
D/S «Donau» før krigen.
Fotnoter
- ↑Det er ikke sikkert det er mulig å få en fullstendig oversikt over hvem som ble deportert, hvem som ble drept, hvem som flyktet og hvem som overlevde. Tallene 773 og 34 er hentet fra Bjarte BrulandsHolocaust i Norge (2017) og fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, 2011.
Litteratur
- Bruland, Bjarte:Holocaust i Norge : registrering, deportasjon, tilintetgjørelse. Utg. Dreyers forl.. Oslo. 2017.Digital versjon påNettbiblioteket..
- Deportasjonen av de norske jødene, HL-senteret, 2011
- Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995.Digital versjon påNettbiblioteket
- Norsk fangeleksikon : Grinifangene. Utg. Cappelen. Oslo. 1946.Digital versjon påNettbiblioteket.
- Ottosen, Kristian.I slik en natt : historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Utg. Aschehoug. Oslo. 1994.Digital versjon påNettbiblioteket.
- Dahl, Hans Fredrik:Quisling – En fører for fall, side 369-385,Aschehoug, 1992, ISBN 82-03-16960-0,Digital versjon påNettbiblioteket
- Mendelsohn, Oskar:Jødenes historie i Norge gjennom 300 år, bind 2, side 108-160, Oslo: Universitetsforlaget, Oslo 1987, ISBN 8200025241.Digital versjon påNettbiblioteket
- Michelet, Marte:Den største forbrytelsen, Gyldendal (2014) ISBN 978-82-054-7043-9
- Michelet, Marte:Hva visste hjemmefronten?, Gyldendal (2018) ISBN 978-82-055-0410-3