Dagbladet
Dagbladet er eiOsloavis med riksdekkende løssalg. Den ble grunnlagt i1869 avAnthon Bang, og fungerte som et organ for den liberale opposisjon i de neste tiåra. Avisa har tradisjonelt hatt en sterk kulturprofil, og har særlig framheva kulturradikale strømninger. Tidligere hadde den fast byside og var mer Oslo-orientert, men den er nå en riksavis uten spesiell lokal forankring.
Bakgrunn
Kort tid etter etableringa overtokHagbard Emanuel Berner som redaktør, og han fortsatte inntil1879. Sammen med sin nærmeste medarbeiderSamuel Fredrik Bætzmann la han mye av grunnlaget for avisa profil i perioden som fulgte. Et gjennombrudd for Dagbladet var avisas tydelige angrep på det Stang-Selmerske høyre, spesielt artikkelserien «Det Stangske system», som regnes som et sentralt bidrag til atriksrettsoppgjøret1883–1884 kom i stand. Redaktør på denne tiden varLars Holst, og i hans tid ble Dagbladet betraktet somVenstres hovedorgan.
I1930-åra markerte Dagbladet seg underEinar Skavlans ledelse med et helt spesielt uttrykk innen norsk presse. Det var en sterk utvikling innen journalistikken, med Dagbladet som foregangsavis. Underokkupasjonen markerte Dagbladet seg som motstander av okkupasjonsregime ogNS-myndigheter, og etter flere kortere perioder med utgivelsesforbud ble avisa helt stoppa i1943. Trykkeriet forble i drift, og utførte oppdrag for okkupasjonsmakten. Fra avisas side ble dette forklart med at man ville ha trykkeberedskap slik at avisa raskt kunne komme ut når tidene endra seg, og prisen var da å utføre oppdrag for tyskerne. Første utgave av avisa etter krigen kom den14. mai1945.
Etter krigen vokste Dagbladet raskt til å bli landets nest største avis etterAftenposten, men den ble etter hvert forbigått avVerdens Gang. I1983 fulgte Dagbladet VG over i tabloidformat.
De to avisene er nå de eneste riksdekkende løssalgsavisene, og regnes som hovedkonkurrenter. VG har i denne kampen et betydelig overtak, med godt over dobbelt så mange solgte eksemplarer.
Redaksjonslokaler
Dagbladets første lokaler var iØvre Slottsgate 18–20. I1890 flytta redaksjonen til Øvre Slottsgate 29, og i1902 videre tilStortingsgata 4, hvor den var til1912. Etter dette kom Dagbladet tilAkersgata 36, som etter hvert ble kjent som byens avisgate.Akersgata 49 tilhørte tidligereØrebladet, som ble tatt opp iTidens Tegn i1924. I1967 fikk avisa oppført en ny bygning på eiendommen, og der holdt redaksjonen til inntil2008. Fra 2008 til 2015 holdt redaksjonen til iHavnelageret (Langkaia 1) i Oslo. Siste flytting skjedde i 2015, tilKarvesvingen på Økern.
Redaktører
- Anthon Bang (1869)
- Hagbard Emanuel Berner (1869–1879)
- Nicolai A. Grevstad (1880–1883)
- Samuel F. Bætzmann (1883)
- Lars Holst (1883–1898
- Harald Kristoffersen (1898–1899)
- Anton Th. Omholt (1899–1902)
- Olaf Thomesen (1902–1907)
- Hans C. Volckmar (1907–1915)
- Einar Skavlan (1915–1928)
- Bernt A. Nissen (1928–1930)
- Olav Røgeberg (1928–1929)
- Einar Skavlan (1930–1940)
- Birger H. Andresen (1940–1943)
- Einar Skavlan (1945–1954)
- Gunnar Larsen (1954–1958)
- Helge Seip (1958–1965)
- Roald Storsletten (1965–1980)
- Arve Solstad (1973–1990)
- Jahn Otto Johansen (1977–1984)
- Bjørn Simensen (1990–1995)
- Harald Stanghelle (1995–2000)
- John Olav Egeland (2000–2003)
- Thor Gjermund Eriksen (2003–2006)
- Anne Aasheim (2006–2010)
- Lars Helle (2010–2011)
- John Arne Markussen (2011–)
- Anton Th. Omholt, tegnet avChristian Krohg i 1896, tre år før Omholt ble redaktør av Dagbladet.Foto:Nasjonalmuseet
Andre ansatte
- Christopher Brinchmann, litteraturanmelder 1889-96
- Sverre Heiberg, fotograf 1936-88
- Tore Bergsaker, fotograf
Galleri
- Dagbladet og konfektforretningen «Central», Akersgata 36.Foto:Narve Skarpmoen (1910-åra).
Se også
- Dagbladet%20(Oslo:%201869-) på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek
- Avisklipp fra Dagbladet
- Bilder fra Dagbladet
Kilder
- Dahl, Hans Fredrik:Utskjelt og utsolgt, Aschehoug, Oslo 1993.
- Knut Are Tvedt (red.):Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010.Digital versjon påNettbiblioteket.