Lokalhistoriewiki:Hovedside
Månedens dugnad Mellom vinterferie og påskeferie kjører vi i gang en ny dugnad her på wikien. I månedene mars og april ønsker vi nye artikler og bilder avskoler, et emne som ofte pleier å engasjere, og ikke minst når det er snakk om nedlegging. Når grendeskolen står i fare, mobiliseres lokalsamfunnet. Skriv gjerne om engrunnskole eller envideregående skole du kjenner til, og som illustrasjoner kan du både bruke eldre bilder og ta nye. På wikien har vi allerede ganske mangeskoleartikler, så i noen tilfeller kan det også være aktuelt å utvide eller oppdatere disse. I tidligereSogn og Fjordane fylke har vi prosjektetSkulen min, der det er gode muligheter for å legge til flere opplysninger. IOslo-området har vi for eksempelAsker og Bærum leksikon, hvor flere artikler burde oppdateres. INes på Romerike åpner i vår nyeAuli skole. Skolebygningene er sjølsagt viktige, men utenelever oglærere ville de ikke ha blitt bygd. Legg gjerne ut skolebilder, men sjekk gjerne vår hjelpeside ombildelisenser før du publiserer dem. Når det gjelder lærere oglektorer, har de ofte en spennende yrkeskarriere, blant annet fordi mange har jobba i ulike kommuner og landsdeler. Som inspirasjon anbefaler vibibliografien for utdanning, i tillegg til aviser og bøker iNettbiblioteket. Som råstoff for lærerbiografier er verketNorske skolefolk et godt utgangspunkt. Dette verket kom ut i tre utgaver, og på wikien har vi portretter fra 1952-utgaven av oppunder åtte tusen lærere. De fleste av dem finnesher ogher, og er ypperlige illustrasjoner til biografiske artikler om lærere!
Smakebiter fra artiklene  Abel Cathrine Amundson. Bilete frå bokaThe first chapter of Norwegian immigration av sonenRasmus B. Anderson. Molle Cappelen - egentligBergliot Ambrosia - (fødtHeyerdahl 15. april 1922 iKristiania, død 28. juli 1986 i Oslo) var arkitekt. Hun hadde egen arkitektpraksis i Oslo sammen med sin mann,Per Cappelen, i nesten 30 år. Ekteparet Cappelen tegnet blant annetKristiansund rådhus, sentrallaboratoriet forStatens institutt for folkehelse og Rudolf Steiner-skolene iBærum og Oslo. Ekteparet tegnet også en rekke eneboliger og hytter hvor treet var det viktigste materialet. I 1964 mottok deTreprisen, en arkitekturpris opprettet i 1961, som deles ut for fremragende arkitektur med bruk av tre som materiale. Les mer …  Faksimile fraMorgenbladet 28. juli 1956: utsnitt av omtale av Jeanne Coyne Mossige. Jeanne Coyne Mossige (født 28. april 1912 i Philadelphia iUSA, død 16. mai 1993 iOslo) var genetiker. Hun kom til Norge som forsker på 1930-tallet, og forble her livet ut. Hun var først tilknyttetUniversitetet i Oslo, deretterRadiumhospitalet i en årrekke. Mossige publisert blant annet en rekke arbeider om insektetdrosophilia innen bananfluefamilien, som brukes mye innen arvelighetsforskning, dels alene, dels sammen med andre. Hun gjorde også et betydelig arbeid med å oversette norske doktorgrader til engelsk. Jeanne Coyne Mossige var fra 1945 medlem avAmerican Women's Club of Oslo, og i mange år var hun klubbens president. Les mer … Wenche Stenersen fraOslo, her fra tiden i Theta-gruppen, var eneste kvinne i gruppen og overtok som kodeansvarlig i februar 1942. Foto: Bilde fra Kristian Ottosen:Theta Theta : et blad fra motstandskampens historie, 1940-1945 Theta-gruppen var en motstandsgruppe iBergen som bestod av ungdommer mellom 19-22 år underandre verdenskrig og var operativ fra desember 1941 til juni 1942. Gruppens kjernevirksomhet var maritim etterretning formidlet ved radiokontakt med den britiske etterretningen. Dette omfattet all tysk skipsfart langs kysten, både militær og sivil. Hovedkvarteret ble etablert i et lite rom i Enhjørningsgården påBryggen i Bergen. En av gruppens store bragder var å fange opp at«Tirpitz» var i norske farvann, noe som førte til senking av skipet i november 1944. Gruppen ble navngitt av den britiske etterretningstjenesten som ga navn til telegrafsenderne rundt omkring i Europa fra det greske alfabetet, hvor «Theta» den åttende bokstaven. Les mer …Hanna Resvoll-Holmsen f. Resvoll (fødd11. september1873 iVågå, død13. mars1943 iOslo) var botanikar, og saman med søsteraThekla Resvoll ein av dei kvinnelege pionerane i dette faget.Ho voks opp i Vågå, med ei mor som hadde ein flott blomsterhage og som gav interessa for planter vidare til døtrene. Do ho var fem flytta familien til Kristiania. Som barn var ho alvorleg sjuk, og etter at ho fylte tolv var ho lite på skulen. Jamvel fekk ho som nittenåring teke middelskuleeksamen, og i nokre år var ho lærar i botanikk. Først i 1902 fekk ho tattexamen artium på latinlinja. Ho byrja så å studere realfag, og hadde nokre gode år påDet kgl. Frederiks Universitet i Kristiania. I 1910 tok ho hovudfag i botanikk, slik søstera hadde gjort i 1899. Det første feltarbeidet ho gjorde var noko tidlegare, i 1907. Då var ho med på ekspedisjonen til oseanografen Albert I av Monaco tilSvalbard. Ho var den einaste kvinnelege deltakaren, men ser ut til å vorte teken på alvor, for ho vart rodd i land med telt, privant og botanisérkasse – og eit gevær om det skulle kome isbjørn. Året etter drog ho åleine til Svalbard for å fotografere for bokverket om ekspedisjonen. Ho etterlet seg ein stor plantesamling frå somrane på Svalvard, og tok nokre av de første fargebileta av arktisk flora. BokaObservations botaniques kom i populærutgåvaSvalbards flora i 1927, og var den første floraen for øygruppa. Les mer …  Anna Backer, fødtAnne Sofie Fredrikke Friis Giebelhausen (født5. oktober1868 iFredrikstad, død6. desember1942 samme sted) var kvinnesaksforkjemper og sosialpolitiker. Hun var grunnlegger avNorges Katolske Kvinneforbund (NKKF) ogFredrikstad Krets av Norges Røde Kors, og hun sto bak en rekke sosiale tiltak retta mot kvinner og barn. IFredrikstad bys historie skildrerMartin Dehli henne slik: «Den mest særpregede av disse kvinneskikkelser i det politiske liv var vel fru Anna Backer, dr. Giebelhausens datter. Hennes interesser spente over et vidt felt fra kvinnesak til humanitære og sosiale spørsmål og idrett, og hennes engasjerte samfunnssyn førte henne inn i politikken. Under valgkampen til Stortinget i 1909 [...] holdt hun en mengde politiske foredrag. Hun regnet seg tilFrisinnede Venstre, og uttalte at hun mht arbeiderspørsmålenes løsning stilte seg på «Frisinnede venstres ytterste fløy».» Les mer … | Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives avNorsk lokalhistorisk institutt (NLI) vedNasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi81 778 artikler og226 646 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare åregistrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt påhjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss påNLI.  Ukas artikkelKathe Rita Lasnik (født13. oktober1927 iOslo, død1. desember1942 iAuschwitz–Birkenau) var en 15 år gammel skoleelev som ble deportert og drept ikonsentrasjonsleiren Auschwitz som følge avdeportasjonen av jødene underandre verdenskrig.Kathe Lasnik var ett av fire barn i familien Lasnik, og var «attpåklatten», født 14 år etter den nest yngste søsterenElise (f. 1913). I tillegg hadde hun også storesøstreneJenny (f. 1909) ogAnna (f. 1911). Foreldrene,Dora (født Meszansky i 1888) ogElias Lasnik (f. 1887), hadde innvandret tilKristiania fraVilnius idet daværende russiske keiserrike sommeren1908 da det var vanskelig å leve som jøder der, med begrensede rettigheter og begrensninger på hvor de kunne bo. Det var også en svært stor fattigdom i den jødiske ghettoen i Vilnius, og de reiste da Elias Lasnik ble innkalt til militærtjeneste. Særlig Dora hadde mange slektninger i Kristiania, herunder brødre og søstre.Les mer... Nyeste sider på Lokalhistoriewiki
Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki
|
