Lokalhistoriewiki:Hovedside
Månedens dugnad Mellom vinterferie og påskeferie kjørte vi i gang en ny dugnad her på wikien. I månedene mars og april ønsker vi nye artikler og bilder avskoler, et emne som ofte pleier å engasjere, og ikke minst når det er snakk om nedlegging. Når grendeskolen står i fare, mobiliseres lokalsamfunnet. Skriv gjerne om engrunnskole eller envideregående skole du kjenner til, og som illustrasjoner kan du både bruke eldre bilder og ta nye. På wikien har vi allerede ganske mangeskoleartikler, så i noen tilfeller kan det også være aktuelt å utvide eller oppdatere disse. I tidligereSogn og Fjordane fylke har vi prosjektetSkulen min, der det er gode muligheter for å legge til flere opplysninger. IOslo-området har vi for eksempelAsker og Bærum leksikon, hvor flere artikler burde oppdateres. INes på Romerike åpner i vår nyeAuli skole. Skolebygningene er sjølsagt viktige, men utenelever oglærere ville de ikke ha blitt bygd. Legg gjerne ut skolebilder, men sjekk gjerne vår hjelpeside ombildelisenser før du publiserer dem. Når det gjelder lærere oglektorer, har de ofte en spennende yrkeskarriere, blant annet fordi mange har jobba i ulike kommuner og landsdeler. Som inspirasjon anbefaler vibibliografien for utdanning, i tillegg til aviser og bøker iNettbiblioteket. Som råstoff for lærerbiografier er verketNorske skolefolk et godt utgangspunkt. Dette verket kom ut i tre utgaver, og på wikien har vi portretter fra 1952-utgaven av oppunder åtte tusen lærere. De fleste av dem finnesher ogher, og er ypperlige illustrasjoner til biografiske artikler om lærere!
Smakebiter fra artikleneChristiania Portland Cementfabrik ble etablert i1892 iSlemmestad iRøyken i nåværendeAsker kommune for å utnytte lokale kalkforekomster, men måtte fra 1899 hente kalkstein fra eget steinbrudd påLangøya utenforHolmestrand. Bedriften var i mange år landets eneste produsent av sement og ble flere ganger ombygget med nye og mer moderne sementovner. Sementproduksjonen nådde toppen i 1973 da det ble produsert 1 082 677 tonn. I alt ble det produsert nesten 29 millioner tonn sement på fabrikken. Sementovnene ble stengt i 1987 mens sementmøllene var i drift til 1989. Les mer …Randi Monsen (født 18. februar 1910 påHamar, død 24. august 1997 iOslo) var tegner, i en årrekke tilknyttetArbeiderbladet som avistegner, kanskje mest kjent for sine teater- og portrettegninger. Hun illustrerte også flere bøker.Randi Monsen vokste opp på Hamar, der faren var lærer, redaktør og lokalpolitiker. Hennes tegneferdigheter ble hun klar over som ung, og allerede under gymnastiden på Hamar ble hun kjent for å tegne karikaturer av lærere og medelever. Mosen studerte vedStatens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) 1930-1931 underCarl von Hanno, og igjen 1934–1935 underPer Krohg. 1935–1936 studerte hun ved Kunstakademiet underAxel Revold. 1940–1945 studerte hun igjen ved boklinjen på SHKS, og hun hospiterte senere underChrix Dahl for å studere grafikk. Randi Monsens første avistegning var en teatertegning fra et lystspill medPer Aabel, som hun leverte til Arbeiderbladet i 1935. Siden var hun tilknyttet redaksjonen der fram til 1970, men var aldri fast ansatt. I samme periode illustrerte hun også en rekke bøker. Monsen var også aktiv i kunstnerorganisasjonene og var blant annet formann i Tegnerforbundet en periode. I 1991 mottok hun den første Hammarlund-prisen, utdelt under Tegnerforbundets 75-årsjubileum. Les mer … Foss og omegn på amtskartet fra ca. 1830. Glomma renner i øverste venstre hjørne. Gårdsnavnet Skirset er falt ut. Området dekkes av et nettverk av gårdsveier med tildels betydelige avvik fra senere veistruktur. På kartet ser vi tydelig avmerket to kverner og to sagbruk i de to fossene nedenfor Kjærnsmotjernet. Lenger nord var det kvern ved Aulibekken, før den neste kverna er avtegnet ved Bodingbekken, nord for kartutsnittet. Inne på Skogen er en rekke setre som senere har forsvunnet. Blant dem er «Steens»-setra ved nordenden av Steinstjern.  Fiskum er et kirkesogn påEiker, knyttet tilFiskum kirke, og tidligere til middelalderkirkenFiskum gamle kirke. Så lenge Fiskum var enhøgendeskirke, kunne den som eide kirken selv ansette en prest, som var uavhengig avsognepresten og inndelingen i sogn. I praksis har nok likevel kirken fungert som «sognekirke» forFiskum fjerding. Seinere omtales Fiskum som etannekssogn tilHaug hovedsogn, underlagtsognepresten iEiker prestegjeld. Kirkebøkene viser at sognepresten hadde høymesse i hovedkirken og annekskirken annenhver søndag, eller at han vekslet med sinkapellan om å holde messe i de to kirkene. Denne kapellanen var antakelig, i hvert fall i perioder, bosatt på Fiskum. Fra1883 til1969 var Fiskum eget prestegjeld med sin egensogneprest. Les mer …XU-201 var en avdeling av den britisk ledete etterretningsorganisasjonenXU som opererte i og rundtNarvik,Lødingen,Lofoten,Vesterålen ogHarstad fra 1943 til 1945. Hovedformålet til gruppa var å få has på slagskipet«Tirpitz». Håkon Pettersen (1908–1999) fraHåkvik i det som seinere ble innlemmet i Narvik kommune, ble arbeidsufør som følge av det han var med på underandre verdenskrig. SønnenJan Petter, født i1946 skjønte langt om lenge hvem faren egentlig var; men det var først etter at hans far var død. Han fikk undersøkt farens og hans kamerater sine aktiviteter rettet mot okkupantens store nett.Da Håkon Pettersen døde, kom det fram en rapport-kladd han hadde skrevet omkring sine virksomheter i det som hadde vært britenes tjeneste under den tyske okkupasjonen av Norge. Etter å ha saumfart 43 slike rapporter fra andre agenter kom Jan Petter fram til at 240 nordmenn hadde vært engasjert i virksomheten i denne regionen. Slik gikk det til at Jan-Petter Pettersen fikk et mer komplett bilde av sin far enn det han selv hadde dannet seg av ham. Faren var blitt arbeidsufør etter en dramatisk flukt over fjellet tilSverige for å komme seg unna tyskerne som da hadde sprengt nær alle lokale organer i XU 201. Les mer …Nigard (gnr. 202/3) er eit gardsbruk under matrikkelgardenMjølver iJostedalen,Luster kommune. Bruket har gjeve namnet til den kjendeNigardsbreen som har skapt stor dramatikk i soga til Nigard. Nigard var bruket som vart hardast råka av den sterke framrykkinga til Nigardsbreen frå slutten av 1600-talet til midten av 1700-talet. Den fyrste kjelda som fortel om problem for Nigard, ermatrikkelutkastet frå 1723. Her heiter det at «breen forøges frem Voxer og fremskyder sig alt dybere og dybere ofver gaardens tilliggende marcher, og kand formedelst kulden udaf samme Jisfield, ingen sæd voxe». Matrikkelkommisjonen gjorde difor framlegg om ei nedsetjing av skatten med 12 merker smør (ca 1/5 reduksjon). Dette var den einaste garden i Jostedalen der det var framlegg om reduksjon, men matrikkelen vart aldri sett i kraft. På hausttinget 1735 vart det teke opp eit tingsvitne der allmugen vitna at «breen nu paa et steen Kast, nær gaardens huuse har nærmet sig». Størstedelen av beite- ogslåttemarka til den gamle storgarden var bortteken, og leiglendingenGuttorm Johannesson Nigard måtte tigge både såkorn og eiga føde. GardeigarenChristopher Munthe hadde ikkje fått betaling for jordleiga på årevis. Les mer … Fabrikkbygningen og direktørboligen (t.h.) i Pilestredet. Langaard bodde selv i andre etasje og hadde kontorer i første etasje. Foto:Oslo Museum (ca 1885) Conrad Langaards tobakksfabrikk (fra 1962Conrad Langaard AS) var en tobakksfabrikk iOslo som ble startet i1854 avConrad Christian Parnemann Langaard iKarl Johans gate etter å ha startet et lite tobakksspinneri i leide lokaler iStorgata 22 i 1849/1850. I 1871 flyttet produksjonen til nybygde lokaler iPilestredet 56, ved siden av brorenMads Ellef Langaards virksomhetFrydenlunds bryggeri. Langaard var en patriarkalsk og religiøst forankret leder overfor sine arbeidere, og bygde arbeiderboliger, spisesaler i fabrikken, installerte elektrisk lys og ventilasjon og fornyet maskiner og utstyr, noe som bedret både arbeidsforholdene og effektiviteten. Tobakksfabrikken økte omsetningen og ble etter hvert Norges største tobakksselskap. Allerede ved Langaards død rett før århundreskiftet hadde fabrikken rundt 400 ansatte, og bearbeidet rundt 1/4 av all importert råtobakk til Norge. På det meste var det rundt 500 ansatte, i de første tiårene av 1900-tallet. Den gang var ikke tobakksproduksjon så effektivt som i dag, og var ganske arbeidsintensivt. Opprinnelig var produktsortimentet egenprodusert skråtobakk, dessuten rulle- og pipetobakk, sigarer, sigaretter og snus. Virksomheten importerte også røykeutstyr, sjokolade og andre sukkervarer. Les mer … | Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives avNorsk lokalhistorisk institutt (NLI) vedNasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi81 865 artikler og226 781 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare åregistrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt påhjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss påNLI.  Ukas artikkel Sokneprest Søren Bugges forkynnelse iVanse kirke mellom 1767 og 1791 førte til stor tilslutning til herrnhuterne påLista. Herrnhuterne, også kaltBrødremenigheten, var et kristent samfunn som utgikk frade böhmiske brødre, organisert 1727 omkring kolonien og menigheten Herrnhut iSachsen. Kolonien Herrnhut («Herrens beskyttelse») ble anlagt av grev Nikolaus Ludwig von Zinzendorf i1722 og forble deres åndelige sentrum. Etter at Zinzendorf var iKøbenhavn 1731, kom en rekke prester og andre under innflytelse fra herrnhuterne. Et forbilde ble den danske herrnhuterkolonien Christiansfeld i Sønderjylland, etablert i 1772. De sto for enpietisme som hadde røtter til den husittiske kirken iBöhmen fra 1400- og 1500-tallet, tilhengere av Jan Hus. Herrnhuterne var preget av mystikkens fromhet, og Zinzendorf betonet den mystiske forening med den lidende Kristus. Retningen sto for en sterk sentrering rundtJesus Kristus, hans blod, sår og lidelse. De var organiserte i små, tette grupper (‘kor’ og ‘sosieteter’) med streng indre kontroll. Herrnhuternes virksomhet var svært aktive innenfor misjon. Zinzendorf hadde god kontakt med det danske kongehuset, og herrnhutiske misjoner ble sendt tilGrønland i 1733, til de danske besittelsene iTrankebar iIndia i 1735 og tilDansk Vestindia i 1739. Under framstøtene i de dansk-norske koloniene forsøkte man å omvende slaver, noe plantasjeeiere reagerte svært negativt på. Samtidig var det slik at hernhuterne gjerne siterte bibelsteder som sa at alle måtte holde seg til den plass der Gud hadde satt dem - slavene måtte underkaste seg sine herrer. Selv om det var flere pietistiske retninger i Norge, som herrnhutere ogradikalpietisme, var den viktigste pietistiske retningen for den norske pietismen imidlertid den som hadde sitt utgangspunkt i miljøet i denbelgiske byen Halle, 15 km sørvest forBrussel i Flamsk Brabant.Les mer... Nyeste sider på Lokalhistoriewiki
Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki
|
