substantiv
Faktaboks
- Også kjent som
navnord
Substantiv er ord som gir navn til noe eller noen. Substantiv kan være navn på personer, ting, steder og dyr.Ola,bok,fjell ogelg er eksempler på substantiver. Substantiv kan også være en handling, for eksempelen klem. Substantiv blir også kaltnavnord. Substantiv er enordklasse.
Ubestemt artikkel
Substantiver kan være i bestemt eller ubestemt form. Pånorsk kan man kjenne igjen substantiver ved at de kan haubestemt artikkel foran seg. Påbokmål er de ubestemte artikleneen, eiog et,pånynorsk er de ein, eiog eit. I setningen «Huset er fint» vet man at huset er substantiv blant annet fordi det kan ha formen et hus.
De ubestemte artiklene forteller om substantivet er hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn:
bokmål | nynorsk | |
---|---|---|
hankjønn | en | ein |
hunkjønn | ei | ei |
intetkjønn | et | eit |
Fellesnavn og egennavn
Det er to typer substantiv:egennavn ogfellesnavn.
- Egennavn skrives med stor bokstav. Egennavn er navn på bestemte personer, somEmilog Zara. Det kan være navn på kjæledyr og husdyr, somBalder ogDagros. Steder kan også ha egennavn:Oslo, Hunderfossen, Lofoten.
- Fellesnavn er den største gruppen med substantiv. Fellesnavn skrives med liten bokstav. Dette er navn som blir brukt for forskjellige mennesker, dyr eller ting. For eksempelgutt, elg, hus.
Bøying av substantiv
Egennavn blir ikkebøyd pånorsk.
Fellesnavn kan bøyes i entall og flertall. Det blir også bøyd i bestemt og ubestemt form. Substantiv med forskjellig kjønn blir ikke bøyd helt likt. Bøyningen er ofte litt forskjellig på bokmål og nynorsk.
Bøying på bokmål:
entall ubestemt/bestemt | flertall ubestemt / bestemt |
---|---|
en hund/hunden | flere hunder/hundene |
ei hytte/hytta | flere hytter/hyttene |
et sirkus/sirkuset | flere sirkus eller sirkuser/sirkusa eller sirkusene |
Bøying på nynorsk:
entall ubestemt/bestemt | flertall ubestemt/bestemt |
---|---|
ein hund/hunden | fleire hundar/hundane |
ei hytte/hytta | fleire hytter/hyttene |
eit sirkus/sirkuset | fleire sirkus/sirkusa |
Adjektiv skifter form avhengig av hvilket substantiv det står sammen med. For eksempel:
- hankjønn: en/einliten hund, denlille hunden
- hunkjønn: eilita hytte, denlille hytta
- intetkjønn: et/eitlite sirkus, detlille sirkuset
Noendialekter har bare to kjønn, for eksempel bergensdialekten. Det betyr at de bare bøyer ordene som hankjønn eller intetkjønn. For eksempel vil bergensere sien jente, jenten i stedet forei jente, jenta.