Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til hovedinnholdet
Vesle norske leksikon
Gå til snl.no
Eit trespråkleg skilt i Børselv: Børselv (norsk), Pyssyjoki (kvensk), Bissojohka (samisk)
Eit trespråkleg skilt i Børselv: Børselv (norsk), Pyssyjoki (kvensk), Bissojohka (samisk). Av.Avgrensa gjenbruk

språk i Noreg

Artikkelen finst i lang versjon iStore norske
To skilt med stedsnavn på, festet sammen. På det øverste står det Tromsdalstinden Sálášoaivi 9. På det nederste står det Fløya Loavgavárri 4, og under der står det Dalheim 4,4. Foto

Mange stader i Noreg finst det skilt med samiske stadnamn. Sálášoaivi er det samiske namnet på fjellet som på norsk heiter Tromsdalstinden. Loavgavárri er det samiske namnet på fjellet Fløya.

Foto av stadsskilt.
Av/Shutterstock.

Det er fleirespråk i Noreg, mennorsk er det største språket. I tillegg er det tresamiske språk, som blir brukte i delar av landet.

Noreg har òg fleire språk som blir brukt av mindre grupper, og som er anerkjende somnasjonale minoritetsspråk. Dette erteiknspråk,kvensk,romanes ogromani.

Tilhøyrande emnesider

Tema:
Språk

Norsk

Norsk er språket som flest snakkar. Det er eit språk som er i slekt meddansk,svensk,islandsk og færøysk. Norsk har mangedialektar og to likestilte variantar avskriftspråket:bokmål ognynorsk.

Samisk

Samar har status somurfolk i Noreg. Samisk og norsk har formell status som likeverdige språk i Noreg.

Samisk er ikke eitt språk, men einspråkfamilie. I Noreg finst bådenordsamisk, lulesamisk ogsørsamisk. Nordsamisk er mest brukt. Det er òg nokre få som snakkarskoltesamisk,pitesamisk ogumesamisk.

Kvensk

Ulike ord skrevet på lapper på en oppslagstavle på norsk og kvensk. For eksempel "kaunis", som betyr pen, "ilo" som betyr glede "silkkoot" som betyr å gli.
Ord på norsk og kvensk.
Foto av oppslagstavle
Av.

Det var folk som talafinsk i Noreg allereie på 800-talet. Dei blei kalla «kvenar». På 1700 og 1800-talet innvandra mange kvenar til Troms og Finnmark. Språket deira utvikla seg ulikt språket iFinland. I dag reknar ein med at mellom 2000 og 8000 i Noreg kan snakkekvensk.

Romani og romanés

Dei første menneska som prataromani i Noreg, innvandra på 1500-talet. Romanifolket er òg kjend somtaterar.

Seinare harromar som pratarromanés kome som reisande. Dei er òg kjende somsigøynarar.

Norsk teiknspråk

En ung mann som holder begge hender foran seg. Den ene hånden er knyttet, den andre ligger flatt oppå den knyttede neven.
Norsk teiknspråk er eit minoritetsspråk i Noreg. Teater Manu speler teater på norsk teiknspråk.
Foto av Teater Manu.
Av/Aftenposten/NTB.

Frå 2009 har norskteiknspråk vore rekna som eit fullverdig språk i Noreg. Teiknspråk er språk som nyttar rørsler og teikn. Teiknspråka er ulike frå land til land. Omlag 4000 personar brukar norsk teiknspråk.

Andre språk i Noreg

Så langt tilbake i historia som ein kjenner til, har det kome innvandrarar til Noreg, som snakka andre språk. Det har mest vore frå dei andre skandinaviske landa, og fråTyskland ogStorbritannia. I dag finst det mange i Noreg som har eit anna morsmål. Det er til dømes språk somarabisk,polsk,somali,urdu,spansk ogukrainsk.

Historie

Frå midten av 1800-talet ønskte den norskestaten åfornorske fleire avminoritetane. Då prøvde dei å få minoritetane til å bli som nordmenn. Språka blei hardt undertrykt, og det var for eksempel ikkje lov til å snakke samisk på skulen. Færre og færre kunne både samisk, kvensk og romani.

Frå andre halvdel av 1900-talet har samane kjempa sterkt, for å ta tilbake kulturen og språket sitt. Mykje er gjort for å styrkje dei samiske språka. Likevel er dei framleis truga.

I 2005 fekkkvensk status som eit eiga språk i Noreg. Etter det har kvenske organisasjonar arbeidd for å lage eit eige kvensk skriftspråk.

Les meir i Vesle norske leksikon

Skriven av:
Sist oppdatert:
,sjå alle endringar
avgrensa gjenbruk.
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim han inn i litteraturlista di: Godal, Anne Marit:språk i Noreg iLille norske leksikon på snl.no. Henta frå https://lille.snl.no/spr%C3%A5k_i_Noreg

Bidra

Faktasjekk av

Marit Julien
Professor i nordiske språk, Lunds universitet

[8]
ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp