pronomen
Pronomen er ord som står i stedet for andre ord. Pronomen kan brukes i stedet forsubstantiv i en setning.
For eksempel kan man bytte ut substantivetjenta med pronomenethun. Substantivetfotballen kan byttes medden.
- Jenta sparketfotballen.
- Hun sparketden.
Pronomen gjør at man ikke må gjenta det samme substantivet om og om igjen. For eksempel:
- Pizzaenså bra ut, menpizzaensmakte dårlig.
- Pizzaenså bra ut, mendensmakte dårlig.
Pronomen er enordklasse. Det finnes fem ulike typer pronomen.
Personlig pronomen
Personlige pronomen kan stå i stedet for mennesker, dyr og ting. Pånorsk finnes personlige pronomen i første, andre og tredje person, i entall og flertall. De blir bøyd isubjektsform ogobjektsform.
Eksempel:
- Første person: Jeg er en danser
- Andre person: Du heter Pusur
- Tredje person: Hanga boka til dem
På norsk finnes disse personlige pronomenene:
| Subjektsform | Objektsform | |
|---|---|---|
| Første person entall | jeg | meg |
| Andre person entall | du | deg |
| Tredje person entall | han | ham eller han |
| hun | henne | |
| hen | hen | |
| den | den | |
| det | det | |
| Første person flertall | vi | oss |
| Andre person flertall | dere | dere |
| Tredje person flertall | de | dem |
| Subjektsform | Objektsform | |
|---|---|---|
| Første person entall | eg | meg |
| Andre person entall | du | deg |
| Tredje person entall | han | han |
| ho | henne eller ho | |
| hen | hen | |
| det | det | |
| Første person flertall | vi eller me | oss |
| Andre person flertall | de eller dokker | dykk eller dokker |
| Tredje person flertall | dei | dei |
Spørrepronomen
Spørrepronomen står ofte først i spørsmål. Spørrepronomen viser til den, det eller dem som det blir spurt etter.
Eksempler på bokmål:
- Hvem bor her?
- Hvagjør du?
Eksempler på nynorsk:
- Kven bur her?
- Kva gjer du?
Refleksivt pronomen
Det refleksive pronomenet viser tilbake tilsubjektet i setningen. Det eneste som er i bruk på norsk erseg.
Eksempel:
- Ho kjeda seg.
- Han falt og sloseg.
Ubestemt pronomen
Ubestemt pronomen blir brukt når man ikke tenker på noen bestemte personer. På bokmål er detmanogen. På nynorsk er detein.
Eksempel:
- Man vet aldri hva som skjer
- Ein skal tenkje seg godt om
Gjensidig pronomen
Gjensidig pronomen erhverandrepå bokmål. På nynorsk er detkvarandreellereinannan.
Eksempel:
- De liktehverandre
- Dei møttekvarandre på bussen
